Har du lurt på hvorfor jeg noen ganger skriver plantenavn i kursiv? Hvorfor det er ‘ tegn rundt noen navn? Kanskje du lurer på hvorfor jeg oppgir både norske og de “latinske” navnene? Her er en liten innføring i navneskriving!
Vitenskaplige navn (Latinske navn/ botaniske navn):
Alle planter har et internasjonalt navn. De fleste kaller dette det latinske navnet, men det mest korrekte er å kalle det det vitenskaplige navnet, og for planter kan man si det botaniske navnet. Det vitenskaplige navnet er delt opp i mange ledd og sier noe om hvem planten er i slekt med. Navnene kan være ganske lange, men det vanlige er å ha med bare de to siste leddene: slekt og art.
Slekt og art skrives i kursiv, med stor forbokstav på slekt, og liten på art. Feks slik: Hortensia paniculata. (På norsk syrinhortensia, se bildet under)
Norske navn
Når planter har en viss bruk i Norge så får de vanligvis et norsk navn. Men, dette er en uformell prosess og en plante kan godt ha flere ulike norske navn ut fra hvor en bor i landet (feks er hestehov og leirfivel samme blomsten). Vi har ikke noe formelt navnregister for norske plantenavn.
Vær vennlig oversett aldri ett utenlands plantenavn direkte til norsk. Bruk da enten det utenlandske eller det vitenskaplige, ellers blir det fort feil. Feks er ikke bluebells og blåklokker den samme planten, overhode ikke! Om jeg ikke finner dekning for at arten har fått norsk navn så bruker jeg helst det vitenskaplige, og oppgir det norske slektsnavnet i tillegg.
Bilde: Til venstre: Blåklokke, Campanula rotundifolia
Til høyre: Bluebell, Hyacinthoides non-scripta , norsk navn klokkeblåstjerne.
Hybrider:
Når man krysser en art med en annen så oppstår det en hybrid. De fleste tilfeller av hybrider er menneskeskapt, men de kan skje naturlig. Hybridisering kan vises i det vitenskaplige navnet ved at det settes inn en X etter slektsnavnet. Så avhenger det litt hva som kommer etter x-en, og i noen tilfeller droppes hele greia. Dette er for komplekst til at jeg greier å informere, det holder å vite at x i navn = hybrid, men at ikke alle hybrider har x ;)
Navnsortsnavn:
Gartnere har gjennom mange hundre år jobbet med å krysse frem nye varianter av plantene. Det kan være et mål å få til en bestemt farge, få fylte blomster, eller få plantene høyere eller lavere. Slike varianter kan få registrerte navn, og da kaller vi de for navnsorter. Navnsorter skrives i mellom enkle fnutter ‘…’ (aner ikke hva tegnet heter). Det skal være enkle fnutter, ikke anførselstegn!
Navnsortsnavn skrives med store forbokstaver.
Bilde: Forglemmegeisøster, Brunnera macrophylla ‘Mr. Morse’
“Markedsførings-navn”
Av og til møter du på planter som har ett navnsortsnavn, men også kalles ett annet navn. Klematisen ‘Paul Farges’ er et slikt eksempel. Produsenten synes vel ikke ‘Paul Farges’ var ett sexy eller beskrivende navn, så den ga planten ett nytt navn for å bruke i markedsføring: Summer Snow.
Det samme gjøres for rosene David Austin utvikler. De har ett registrert navn (navnsort), og ett utstillingsnavn/markedsføringsnavn. For eksempel er navnsortsnavnet til Pilgrime ‘AUSwalker’.
Bilde: Klematis, Summer Snow
Eksempler på hvordan et navn kan skrives:
Forglemmegeisøster, Brunnera macrophylla ‘Mr. Morse’
Blåveis, Hepatica nobilis
Klematis, Clematis, ‘Paul Farges’. Eller Klematis, Summer Snow
Praktmagnolia, Magnolia × soulangeana
Hestmynte eller etasjeblomst, Monarda ‘Blaustrumpf’ (eller Monarda x ‘Blaustrumpf’ eller også Monarda hybrid ‘Blaustrumpf’).
‘Blaustrumpf’
Hvorfor er det så nøye med navnene?
Vel, for de fleste av dere er det ikke så nøye hvordan dere skriver ned navn i egne gjemmer. Men skriver du som meg noe andre skal lese så er det alltid bra å gjøre det riktig, og det er fordelaktig med den ekstra informasjonen som ligger i de vitenskaplige navnene. Selv bruker jeg veldig ofte vitenskaplige navn om jeg skal søke opp frø i en frøbutikk, eller om jeg skal lete opp informasjon på google. Mer treffsikkert og mer informasjon. Og så er det litt praktisk å kunne de vitenskaplige navnene, for de gir informasjon i seg selv, bla ser jeg lettere slektskap og det kan ofte si noe om plantens egenskaper. Og ikke minst, det er veldig globaliserings-vennlig. Lettere for meg å lese om planter på engelsk, og lettere for en svenske å lese min blogg.
:)
The post Hvordan skrive plantenavn: appeared first on Moseplassen - livet i hagen.