Skikkelig jord er bedre både for planter og miljø

The post Hvorfor velge torvfri jord! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Har du kjøpt løkblomster i vinter eller våres? Plant de i hagen!

The post Hvordan plante løkblomster du har kjøpt i potter appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Enkelt, pent og herlig å gå på. Vi har droppet både olje og beis!

The post Slik overflatebehandler vi terrassen appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Forrige uke spurte jeg om noen ville hjelpe meg i hagen, og wow for en vidunderlig respons jeg fikk! Nå har Ellen, Jannike, Laila og Bjørn vært innom og lagt ned en strålende innsats, og i morgen og på torsdag kommer et knippe hjelpere til :)

En av jobbene jeg får hjelp med er å få orden på det store hovedbedet som ligger i terrassen. Dette er bedet jeg ligger og ser på dagen lang, og som blir med på de fleste bilder i hagen, og som blir supersynlig i NRK-sendingen. Et viktig bed med andre ord, og jeg merker at jeg har litt prestasjonsangst for å få det rett, hehe. Jeg synes faktisk det å komponere bed er supergøy, og supervanskelig!

I dag lå jeg her på sofaen og planla bedet, og så slo det meg at det sikkert var noen av dere som hadde synes det var fint å høre hvordan jeg tenker. Jeg er jo slettes ingen ekspert (på dette heller), men jeg kan jo dele mine tanker, så håper jeg dere lesere også bidrar i kommentarfeltet med deres tanker rundt tema!

Jeg skal dele konkrete bilder og planer fra hagen når de er ferdig, i dag har jeg illustrert med bilder fra berømte hager i Danmark og England.

Mine fire skritt for nye bed:
1. Bestemme hva jeg vil med bedet
2. Finne ut hva bedet skal inneholde av planter mm
3. Pusle meg frem til hva som skal hvor
4. Preppe og plante og vanne

Bildet på topp og rett over er fra Claus Dalbys hage. I dette bedet/hagerommet har han valgt fargetema burgunder-lilla, og planter som er høye og luftige, plantet slik at det ser luftig og tilfeldig ut.

Bestemme bedets stil og form
Jeg starter med å tenke ut hvordan utrykk jeg vil at bedet skal ha. Lage et konsept. Hvor skal det ligge, hvordan er det formet, skal det være superordna, skal det ha et fargetema, skal det se tilfeldig ut, høyt eller lavt eller mikset? Når på året skal bedet sees?

Planlegge hvilken planter jeg bruker:
Så lager jeg en planteliste. Her tenker jeg både på hvordan blomstene ser ut i farge og fasonger og høyder, og hvordan bladverket er i farger, fasonger og høyder. Og jeg velger naturligvis kun planter som har forutsetning til å trives med solforhold, med jorda og med klima.

Denne gangen bruker jeg nesten bare planter jeg allerede har, og jeg har naturligvis eget utvalg i bakholdet når jeg planlegger listen. Det kan være planter som sto i bedet fra før, eller det kan være noe jeg vil flytte inn fra et annet bed, eller at har stauder som kan deles, dvs at jeg tar en plante og lager to av den.

Dersom jeg må skaffe planter så tenker jeg først etter om jeg kan så det selv eller bytte til meg fra en hagevenn sånn etterhvert. Om ikke så legger jeg en plan for å kjøpe.

Pst, jeg er forkjemper av å plante tett, fra dag en. Det gjør at ugresset ikke så lett setter seg (når jorden dekkes så reduserer du hvor mye ugress som spirer), og så ser det pent ut, og plantene og mikrolivet trives best med at jorden er dekket. En smart måte å få bedene tette fort på er å bruke sommerblomster første året. Enten noen du sår, eller at du kjøper inn noen. Da blir det fint med en gang. Så planlegg gjerne inn noen sommerblomster!

Her blir stolen helten i bedet, tilbehøret som skaper fokus, på tross av at blomsterfargene er så sterke.
Fra Hidcote Manor Garden

Planlegge tilbehør:
Skal bedet ha noe stæsj i seg? Eller en kant? Eller et klatrestativ? Eller tråkkheller?
Det kan være fint med kontraster mot alle plantene. Feks en stenkant, eller en stor sten ute i bedet, eller en skulptur.

Planlegge plassering:
Neste skritt er så å pønske ut hva jeg vil ha hvor. Dette er den vanskelige biten, her er noen element jeg tenker på:
– Hvor ser jeg bedet fra? Både i plan og i høyder. Det kan være veldig hjelpsomt å velge ut en eller to “her skal det se best ut fra” se-punkt.
– Er bedet så dypt at jeg må ha tråkkheller eller sti av noe slag? Hvor skal de gå.
– Plassere ut hovedrollene. Altså, hva er det som tar mest fokus. Et bed kan ha flere hovedrollefigurer som skinner til ulike tider på året, og det kan være både planter og dingster.
– Tenke ut gode sammenplantninger, planter som kler hverandre eller utfyller hverandre, og i det minste unngå de som konkurrerer. Tenk på hvor høye de blir, farger på bladverk og blomster og ikke minst når de blomstrer. Og, om planten får stygge blader, eller ukledelige føtter, så planter du den sammen med noe som kan hjelpe til å skjule skavankene. Feks er det fint å sette prydløk med en mellomhøy staude.

Det er mange ulike måter å organisere bedene på. Noen sverger til å ha alt høyt bakerst og alt lavt forran, noen vil ha hele bedet i samme høyde, mens jeg stort sett foretrekker at bedet har flere fjelltopper. Det vil si at høye kompakte planter danner fokuspunkt, og så planter jeg mindre rundt i litt uordna system. Fjelltoppdesign gir et mer tilfeldig utrykk, og gjør at bedet forandrer utrykk litt ettersom hvor du står. Det skal sies at dette kan være vrient å gjennomføre over tid, for plantene fyller jo gjerne ut i bredden, og vokser i andre høyder enn du tror, osv. Men jeg tar utgangspunkt i dette iallefall ;)

Jeg liker å plassere ut de høyeste eller største plantene først, og eventuelt stæsj. Dette blir altså mine hovedrolleinnhavere. Så plasserer jeg ut bi-karakterene, det er gjerne planter jeg kan lage drag med (store områder eller gjentagende flere steder i bedet), og så til sist justerer jeg inn alt det andre.

Dette gjør jeg på papir først, og med selve plantene etterhvert. Viktig å være villig til å ombestemme seg når man ser at planen ikke funker helt som man har tenkt. For det gjør den garantert ikke, hehe.

Det er også vesentlig at dette med hovedroller og statister mm er noe som skjer oppe i hodet mitt. I ettertid kan det godt hende det er umulig for gjestene å forstå hvordan du har tenkt, og det er helt greit! Det viktigste er at du finner en måte å organisere tankene dine på, et sted å starte, ellers blir det lett litt overveldende dette.

Legg merke til busken som svinger seg over bedet, og bladverket på gresset som danner kontrast med sin spisse form, og at tulipanene går som små elver gjennom det store bedet. Great Dixter.

Selve planteprosessen:
Nå er tiden inne for å begynne å plante. Og det er her hjelperne mine trår til ettersom jeg ikke har helse til det selv :)

1. Aller først så må jorda gjøres klar. Dvs spa den opp, luk grundig, tilfør næring, og unngå å tråkke for mye på jorden slik at den kompakteres. (spesielt viktig om du har leirjord)

2. Planter plasseres ut, og flyttes litt rundt på når jeg innser at jeg slettes ikke hadde tenkt lurt nok i planleggingsfasen

3. Det plantes

4. Det vannes og nytes!

Jeg legger forresten nå plan for hele bedet, men fordi NRK kommer om litt over en uke så endrer jeg bare deler av bedet nå, så tar jeg resten litt senere i sommer. Det er nemlig en rose midt i bedet, som er fin nå, men helt idiotisk plassert resten av året, og den vil jeg gjerne ha med for tv-opptaket, men ikke ha der ellers. Og jeg skal flytte peoner, og det gjør jeg aldeles ikke mens de blomstrer.

Ingen tingen i veien for å lage et bed med bare en blomst. Her er det rmikset tre ulike kultivarer av samme plante, judaspenge. I hagen til Barnsley House.

Angående å flytte planter i heteperiode i juni:
Det er slettes ikke ideelt å spa opp planter og flytte rundt på de nå som det er sol og varmt, og spesielt ikke om de er i knopp eller blomst. Det er mye bedre å gjøre slikt på vår eller sensommer/høst. Menmen, verden er skjelden ideel, og det suboptimale kan også funke om man tar forhåndsregler. Forhåndsreglene går i stor grad på at man ikke lar plantene tørke ut i perioden de er oppe fra bakken, og at man er supernøye med vanning både før og etter at de flyttes. Og så er det gull for planten om man klipper ned bladverk, om man har hjerte til det.

Til sist et bilde fra hagen min egen, av min favoritt-sammenplantning. Forglemmegeisøster ‘Mr Morse’ sammen med rutelilje. Rutelilje er vakker, men mot svart jord forsvinner den litt i all sin slankhet. Her danner forglemmegeisøsteren bakgrunn for blomstene, og etterhvert dekker de over de nedvisnende bladene.

The post Slik planlegger jeg nye bed: appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Lupiner er vakre :)
Det har jeg alltid ment, og det kommer jeg til å fortsette å mene. Og når det for endel år siden ble løftet frem at vegvesenets bruk av lupiner var uheldig, så ristet jeg (og vel trolig også du?) på hodet. Hva i alle dager kan da være feil med blomstrende skråninger?

Etterhvert har jeg blitt klokere. Jeg forstår nå at lupin er en av de plantene vi virkelig bør unngå i naturen, og om du har den i hagen bør du sørge for at den ikke sprer seg ut.

Hva er problemet med lupin?
1. De fortrenger mangfold av både dyr og planter
2. Er giftig for norske humler
3. Endring av jordsmonn

Mangfold:
Lupin er så kraftig og dominerende at den lett fortrenger våre markblomster. Dette er en ulempe både for mangfold blant plantene, OG, for mangfold i dyrelivet – lupin er nemlig ikke spesielt nyttig for insekter, spesielt ikke når det blir store områder med bare lupin hvor den fortrenger de blomstene som insektene faktisk hadde hatt glede av.

Giftig for humler:
Tidligere trodde man at lupin var en god plante for humlene, dette viser seg å ikke være riktig. Faktisk er det giftstoffer i lupin-pollen som humlene ikke tåler så godt, det ser ut til å redusere antall barn de får.
Kilde: La humla suse og British Ecological Society og forskningsrapport
Oppdatert: Teksten over sa opprinnelig at det var nektar som er giftig, det korrekte er pollen og jeg har endret til det. Og jeg har lagt til to ekstra lenker til kilde.

Endring av jordsmonn:
Lupin har jordforbedrende kvaliteter, den gjør jorden den står i rikere på nitrogen. Dette høres jo bra ut, men i naturen er det ikke det, for markblomstene er “designet” for næringsfattig jord. Når du endrer jorsmonn slik så endrer du også hva som kan gro i jorden, og det betyr at selv dersom du utrydder lupinen (vrient pga alle frøene), så tar det mange år og mye jobb å få tilbake blåklokkene og rødknapp, de blir fortrengt av brennesle og kveke som i næringsrik jord har kraftigere vekst.

Har du lupin i hagen eller veiskråning? Slik unngår du at den sprer seg:
Lupin er nå på forbudslista, som er hakket værre enn å bare være svartlistet, og betyr at hagesentre mf ikke har lov å selge lupin, hverken plante eller frø. Men om du allerede har lupin og ønsker å beholde den, så kan du det om du passer på at den ikke sprer seg.
– For det første skal du absolutt aldri kaste planterester utenfor hagegjerdet, hverken jord, røtter, eller plantedeler. Enten komposterer du på egen eiendom, eller tar med til kommunalt avfallsmottak hvor det varmkomposteres slik at planter og frø dør.
– Dernest må du sørge for at lupinen ikke kan få frø seg, og det gjør du ved å sørge for at du fjerner blomsterstanden før den får satt frø, gjerne allerede når den blomstrer så husker du det, (nyt de heller i vaser). Har du stor skråning så kan du rett og slett slå den før den setter frø, men husk å samle sammen det du har slått og komposter, ellers kan blomsterstendene utvikle frø mens de ligger og tørker.

Hva vil du helst ha? Kortsiktig glede for deg i det du suser forbi i bilen, eller et levende samfunn i veikanten med variasjon og interesse hele sesongen gjennom? Husk, dette gjelder ikke bare den ene skråningen du setter pris på. Nok sånne lupinskråninger fører til utryddelse av planter, og av insektene som er avhengige av de! 

The post Fine og farlige lupin! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Epletrær kan klippes og formes og med det skape struktur i hagen, og ikke minst åpne opp for at også små hager kan få et utvalg epletrær!

Dette er ikke noen “late hager” greie, for det tar tre-fire år å etablere, og du må beskjære eplehekken to-tre ganger i løpet av året. Men med mindre du anlegger 100 meter av den så er det aldeles ikke noen stor jobb, og absolutt verdt innsatsen :)

Slik etablerte vi eplehekken:
Vi plantet vår eplehekk for tre år siden, jeg har forklart hvordan vi gjorde det her.  Der ser du både hvordan stativet trærne bindes til er bygget, og hvordan trærne er plantet.

– pst, et lite bonustips, jeg ser at trærne ikke er så interessert i å lage nye grener på nedsiden av der de allerede har grener. Så velg deg trær som har grener langt ned. Trolig kunne trærne ha latt seg overbevise til å lage grener lengre ned med drastisk beskjæring når vi plantet, men det ville jo ha forsinket hele prosjektet.

Slik beskjærer og former jeg epletrærne:
Det er vesentlig at du kun lar eplegrenene gå bortover langs wirene. Alle andre grener skal beskjæres vekk. Dermed holder hekken fasongen, og eplene får maks sollys og luft rundt seg.

Fest de utvalgte grenene inntill wiren på skånsom måte. Ikke surr hardt rundt grenen, det vil hemme vekst.

Alle skudd klippes av ca to blader over grenkløft. Da kan treet til neste år etablere epler på den avklippede stumpen.

Når to grener møtes midt mellom trærne, så beskjæres begge. Ikke la deg friste til å ha doble grener. Eplehekk = disiplin, ellers blir det busk ;)

Flor og Fjære anbefaler å brekke grenene, fremfor å klippe. Les hvordan de gjør det her. (Og om du lurer hvorfor jeg ikke brekker? Det henger mest sammen med at jeg har vært for sent ute så de har blitt for lange, og litt fordi jeg trenger at hekken ser ryddig og pen ut)

Og verre er det igrunnen ikke.
Epletrær kan la seg forme! La deg inspirere, og velg en høyde og lengde og plassering i hagen som passer for deg :)

The post Eplehekken – epledyrking på smart måte :) appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Det er lett å bli overveldet av alle valgene på hagesenteret. Hvilken planter skal man velge? I denne bloggposten diskuterer jeg akkurat det, sånn at du kan ta bedre valg både for å finne den rette arten, og for å velge det beste eksemplaret.

I samarbeid med DinSide har jeg laget en video hvor jeg forklarer det sentrale.  Videoen ser du rett nedenfor her, se også DinSides artikkel om tema her :) Bildet i topp, og videoen, er tatt av Endre Vellene.

I tillegg til videoen har jeg satt opp en sjekkliste du kan følge når du skal velge en plante:
– Hvordan forhold er det der den skal stå
– Sjekk opp at planten trives og passer med det du tilbyr
– Velg rett plante blant de mange like

Velg en plante som vil trives hos deg! Aka, rett plante på rett sted:
Planter har over tusener av år utviklet seg til å fylle visse nisjer. Det plantene som har tilasset seg et liv i skyggen av store trær ved en bekk, trives aldeles ikke i en liten krukke i solsteika. Så i stedet for å bare kjøpe hvasomhelst og så streve med å tilrettelegge, så kan du heller velge en plante som trives med det du har. Og da må du vite:
– hva er det du har?
– hva liker plantene?

Hvordan vite hvilken forhold du har
Før du handler inn planter, sjekk opp hva stedet de skal stå på byr på! Ta deg rett og slett tid til å registrere:
1. Herdighetssone.
Skal du handle en flerårig plante så starter du med å finne ut hvilken herdighetssone du tilhører. Du kan lese mer om herdighetssoner her, eller gå rett til Hageselskapets klimasonekart og finne ut hvilken sone du bor i.
Obs: skal plantene stå i krukker så legger du på en herdighetssone, samme om det blåser mye. Står de i krukker på en skikkelig forblåst takterrasse så må du enten prøve å sette de lunt for vinteren, eller legge på to herdighetssoner.

2. Sol og skygge
Det er vanlig å dele inn plantes lysbehov i sol, halvskygge og skygge. Dette dreier seg om mengden lys, og for noen planters del også varmen sola gir. Det er vanskelig å si helt konkret hvor mange timer direkte sol som utgjør sol/halvskygge/skygge, fordi det er mengden lys som er poenget og i Norge har vi lange dager. Men for å gi en liten pekepinn så er regner man vanligvis med at noe står i full sol, så lenge det får sol på det meste av den ene eller andre siden av kl 13, og ok mengde dagslys før/etter det. Full skygge er når det ingen direkte sol, eller bare litt sol og ellers ikke så mye dagslys heller. Og halvskygge er altså området mellom der.

3. Tørt eller vått?
Prøv å legg merke til hvor i hagen det nesten ikke faller regn, (feks under takutstikk), hvor det tørker opp først, og hvor i hagen det gjerne blir stående vann lenge.

4. Farger og høyder og når på året ønsker du blomstringen?
Fint å ha tenkt gjennom hva du ønsker blomstene skal gjøre, før du handler. Så når du lager bed, så tenk gjerne over når på året du ser bedet, når annet rundt blomstrer, og hvilken farger og høyder du ønsker deg.

Hvordan vite hvilken plante trives hvor?
Og så lurer du sikkert – jaha, men hvordan veit jeg hvilken plante jeg skal velge da? Og her har vi tre gode hjelpemiddel. Det ene er merkelappen. De aller fleste flerårige planter som selges på hagesentere kommer med lapper med planteinfo. Der står det beskrevet utseende og hva planten har av ønsker og behov, og ofte herdighetssonen. Det er også mye god informasjon i bøker og på nett som kan foreslå planter som passer. Og til sist så er det på mange av hagesenterene fagpersoner du kan spørre. Bruk de!

Det står 30 planter på bordet, spiller det noen rolle hvem av de jeg tar?
Ja, det gjør ofte det, spesielt litt ut i sesongen. Vurder:
– Er den buskete? Jo flere grener en plante har, jo frodigere blir den, og jo flere blomster får den. Tenkt langsiktig, ikke bare ta den som allerede har en blomst som har sprunget ut, ta den som blir finest på sikt :)
– Ser den frisk ut? Det er helt ok at det er vissne blader nederst, men med mindre du er har erfaring nok til å se hva som enkelt lar seg fikse hjemme så bør du la planter med stygt bladverk i øvre halvdel stå.
– Er den snart avblomstret? Helt ok med noen visne blomster, men pass på at det også er masse knopper

Dette er som sagt en del av et sammarbeide jeg har med DinSide hvor vi har laget fem hagetips-videoer, de kommer dryppvis utover sommeren og jeg håper dere liker de, for isåfall håper jeg å få laget flere.

Har du innspill til video og artikkel så bruk kommentarfeltet her eller på DinSide, og om du hadde glede av artikkelen så del den gjerne med venner!

The post Video: Hvordan velge riktig plante appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Delt hageglede er virkelig dobbelt glede!

Hage kan lett være et overskuddsprosjekt som genererer ting å gi vekk. Det er herlig å få, og det er herlig å gi, og hageopplevelsene blir rikere av at planter har historie bak seg.

Hagefolk er noe av det rauseste jeg veit om. Men nye hage og balkongeiere har ikke nødvendigvis fått denne gavmilde kulturen under huden enda, så i dag deler jeg tips til noen av alle de ulike måtene DU kan dele hagegledene dine. Og så håper jeg at dere som allerede deler vil bidra med tips i kommentarfeltet :D

Frø:
Den enkleste av alle måter å dele hagegleden på er absolutt å samle frø. Begynn nå, og hold på frem til vinteren kommer så har raskt et lite lager du senere kan dele fra. Les her om hvordan samle frø. Husk å merke frøene med navn eller med et bilde du har tatt av blomsten.

Husk, du kan sanke frø i hagen og i grøftekanter. Hos venner og familie (spør først), og i kommunale bed/krukker (tråkk aldri ut i bedet og knip forsiktig så det ikke blir stygt etter deg). Men sank aldri frø i botaniske hager, det er ikke lov, og sank aldri frø hos andre uten å spørre først :)

Duppsoleie, som bloggleser har delt fra hagen sin og gitt meg

Planter:
Det blir fort et overskudd av planter i hagen. Det er lett å så for mye, og herlig å dele av overskuddet. I bedene (og grusen) kan du finne små frøplanter som har sådd seg selv, og så har vi denne magien med å dele etablerte stauder i to. Jeg har skrevet om å dele stauder her, så håper jeg at jeg kan få hjelp (og overskudd) til å få tatt en video i løpet av noen uker nå, så jeg får vist flere staudedelingstips, det er enklere å se videoer enn å lese om dette :)

Blomsterbuketter og dekorasjoner
Lag blomsterbuketter fra hagen og del ut til naboer, kollegaer, venner og familie. Alltid koselig med en liten hagebukett. Trenger ikke være lange stilker, trenger ikke være fancy, del det du har!

Kranser og islykter like så, det er virkelig populære gaver :)

Sylte og safte
Det er så mye godt å lage av hagens spiselige vekster! Du kan sylte og safte bær, både de tradisjonelle bærene, og de du kanskje tenker mest på som prydbusker (svartsurbær, eldkvede, roser). Du kan lage kryddersalt eller ymse pestoer av krydderurter. Og du kan plukke litt av overskuddet og gi det vekk ferskt, eller invitere noen til å plukke selv i hagen din :)

Les om urtesalt, og blomstersmør, og tørkede kronblader og kandiserte blomster her. Og så anbefaler jeg boken Safting og sylting, (eventuelt så kan du snoke litt på bloggen til forfatteren). Og ja, jeg skal lage flere hagemat-poster fremover høsten, garantert!

Hagehjelp:
Ja, hagejobb er også noe som kan deles på! Det er naturligvis fantastisk å få hjelp, men det også vidunderlig å kunne gi hjelp :)

Det kan være noen få minutter med opprensking av onkels litt slitne balkongplanter, eller å delta på en større dugnad. Om man får gjøre oppgaver man liker, for folk man liker, så blir det givende :)

Det sitter langt inne for meg å be om hjelp, men det går an når jeg oppdager hvor hyggelig enkelte synes det er å dele av tiden sin, og når jeg husker hvor kjekt jeg selv har synes det har vært å få hjelpe andre :)

Del gode råd:
De fleste hagefolk liker å dele erfaringer! Ikke sånn at man skal legge seg oppi hvordan svigerdatteren luker bedene… men om noen spør om råd, ikke vær redd for å dele dine erfaringer. Det er herlig å lære, og det er fantastisk å få dele kunnskap. Jeg har lært supermasse gjennom hele livet av faste og tilfeldige hagemøter, både ved å høre/lese hva folk sier, men ikke minst ved å se hvordan de jobber, og gjerne jobbe med de.

Spre/dele selve hagegleden
Hele Moseplassen drivkraft er gleden over å få dele hageglede! For meg beriker det opplevelsene mine at jeg kan få dele de med andre, og jeg opplever faktisk mer fordi jeg får en ekstra motivasjon til å jakte ned spennende motiv.

Det er mange måter man kan dele hagegleden på. Du kan plante noe flott nær veien så de som går forbi får en liten opplevelse, du kan ta bilder og dele på nett, eller du kan trekke besøkende rundt i hagen og peke ut hva som gleder deg. Gjerne med et lite filter for hvor interessert folk er da. hehe ;)

Hage er opplevelsesgeneratorer, hvordan deler du av dine hagegleder? Bruk kommentarfeltet. Og du, har du blogg så er det veldig hyggelig om du vil blogge om det :) 

The post Hage er til for å deles! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Du trenger ikke bo på landet eller ha stor hage for å ha høner. Og har du høner har du både hyggelig selskap, noen til å plukke babysnegler, “luke”, gratis gjødsel, samt herlige ferske og ekstremt etiske egg :)

Jeg har ikke høner selv, men jeg har samlet inn informasjon fra andre hageeiere. I denne bloggposten her finner du det mest sentrale, og i bunn lenker jeg videre til gode artikler og bloggposter slik at du kan dykke ned i dybden om du ønsker.

Fordeler med hønsehold:
Det er mange grunner til å ha høner. For de fleste er det jo eggene som er hovedmotivasjonen, men mange sier de synes det er koselig og god underholdning å ha hønene tuslende rundt. I tillegg så hører jeg folk si at hønene spiser småsnegler, og så er det jo praktisk at de gjør om matavfall til gjødsel :)

Utfordringer med hønsehold
– Lukt. Ja, hønsebersj lukter. Men det er ikke generende om du er flink med renhold.
– Lyd: Hanegal kan oppleves som generende. Rådet der er å ha lukke dyrene inn i hønsehus for natten, og la hønsehuset være helt lystett, og lydisolert. Da skal det gå fint å ha høns i tettbebygd strøk.
– Har du dyr må du alltid ha en plan for hva du gjør når de blir skadet eller dør. For ja, høner dør.
– Daglig stell, så du må planlegge for feriepasser.
– Hønsehold koster ikke mye, men litt utgifter blir det, spesielt i oppstart og om vinteren når de får kraftfor. Jeg oppfordrer derfor alle som kjenner noen med høner til å tilby hønseeier penger for eggene dere får av de, ikke bare tenke at det er overskuddsmasse ;)

Er det lov å ha høner hvorsomhelst?
I utgangspunktet er det lov å ha høner på egen eiendom, men det kan være lokale betingelser for hønsehold, bla dette med at hønene er i lydisolert hønsehus om natten, og i noen tilfeller forbud mot haner. Sjekk med din kommune. Bor du i borettslag så må du naturligvis høre med styret av boretslaget.

Og, hold hønene på egen eiendom (enten i luftegård eller at du gjerder inn eiendommen din), og sett hønsehuset med god klaring til naboens soveromsvinduer og uteplass.

Hvor mye stell trenger hønene:
– Daglig tilsyn hvor du sørger for at de har mat og vann, og henter ut egg. En gang i uken rengjør du hønsehuset.

Hva du må ha:
– Hønsehus. Hønene må ha et lite hus å sove i, og være i når det er for kaldt eller vått til å være ute.
– Lufteplass. Ett sted de kan spankulere rundt, grave, spise, prate. Noen lager en innhegnet luftegård, andre lar hønene gå fritt i hagen. Dette vil avhenge litt av nabolag, litt på om du har dyr i/nær hagen som kan jage hønene,  på hønseslag, og ikke minst på hvorvidt du aksepterer litt herping i prydbedet ditt av hønene, som jo ikke ser forskjell på ugress og nyspirede dyrebare skatter…
– Mat og drikke. Høner skal ha ferskt vann, og de må ha noe å spise. På sommeren finner de stort sett mat selv (både grønt og insekter), på vinter forer du med avfall fra kjøkkenet, og kraftfor.
– Høner! Hehe, ja, du må ha høner. Feks fra Genbank for fjørkre som har spennende raser. Finnes sikkert også andre smarte steder å handle fra. Et annet alternativ er å få pensjonerte burhøns fra en eggprodusent.

Høner, haner og kyllinger:
– Må man ha hane? Nei, hønene legger egg uansett, men hanen skaper ro i flokken.
– Hvordan unngå at det blir kyllinger? Ta inn egg daglig og legg de i kjøleskapet, så vil eggene aldri utvikle seg til kylling.
– Hvordan få kyllinger? Da må hønene bo med hane (eller kjøpe befruktede egg), og man må la hønene få ruge.

Godt lesestoff videre:
– Kjøkkentjeneste. Start der. Veldig grei innføring
– Blåbærhagen går grundig tilverks og forklarer gjennom en serie bloggposter hvordan de har ordnet seg med hønene sine. Skroll nedover siden!
– Lavt og sakte blogger mye om hønene sine. Fornøyelig og informativt i herlig miks.
– Ski hagelag
– Norsk rasefjærforbund
– Forum for hønsehold (mm)

Har du høner? Del gjerne dine tips i kommentarfelt her eller på facebooksiden, eller på egen blogg om du har det (isåfall legger du lenke i kommentarfeltet)

Bildene er tatt hjemme hos min bror Jens-Helge og hans kone Gillian. De har hatt høner i mange år og heldig meg får egg :) De har et oppsett med et hønsehus som står i en hønsegård, slik at de kan ha hønene innelukket i perioder om de vil. Men til vanlig går hønene fritt i hagen, og kommer så tuslende hjem til huset når det mørkner på kvelden, og en kan enkelt lukke døren uten at gjeting er nødvendig.

The post Hvordan holde høner i hagen appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

God redskap gjør livet lettere! Jeg deler i dag noen tips om ulike typer redskap :)

Hva trenger man egentlig av redskap? Vel, det kommer jo helt an på hagen din, hvor lysten du er på å bruke penger, og hvor gøy du synes det er med fiffige løsninger. Det er jo faktisk slik at spesialverktøy kan ha sin funksjon, men at du får gjort det meste med basic utstyr.

Tidligere i sommer lagde jeg en video i samarbeide med DinSide.no, og den er en fin introduksjon til hva jeg synes er de viktigste hageredskapene, og til hva du kan tenke på når du velger. Nedenfor videoen går jeg i dybden på noe av det jeg nevner i videoen:

Velg utstyr tilpasset brukeren:

Hvorfor er det en selvfølge at en person på 160 cm har helt andre skistaver enn en på 190 cm, mens man tenker at en spade er en spade? Prøv deg frem, og velg lengder, vekt og grep som kjennes rett for deg!

* Hvor sterk er du? Er du svak eller har lett for å utvikle slitasjeskader, ja da bør du vurdere lette redskaper, du vil ikke tro hvor stor forskjell en lett spade kan gjøre for hvor mye du orker å spa. Og det er stor forskjell i hvor mye spader kan veie!
* Hvor lang er du? Latterlig undervurdert å ha utstyr tilpasset lengden på den som bruker de.
* Hvor store hender har du? Dette er primært relevant for hagesakser, og er en liten kampsak for meg. Mye kjekkere med en saks som ligger godt å hånda!

Om redskapen:

SPADER:
Som sagt, en spade er ikke bare en spade ;)
Som sagt, pass på at spaden er passe lang, og ikke for tung. Og så kan du vurdere fasong og størrelse på bladet. Store blad er best for store jobber, små blad for mer presist arbeide. Spisst blad er bra for kompakt jord og store hull, rett blad er flott når du skal dele planter, skjære kanter, og jobbe presist.

De lange spadene på bildet over, fra venstre:
– Svært liten spade, genial for å jobbe ute i bedet. Fra Joseph Bentely
– Staudespade fra Fiskars. Flott fasong, og trolig skikkelig holdbar, men veldig tung. Dessverre!
– Light-spade fra Fiskars. Egen produktserie med redskap som veier veldig lite.
– Spiss spade fra Fiskars. Arvegods :)

Og så er det håndspader da. Som jeg virkelig har en fetish for…
Fra venstre:
– ekstra stort blad, fra Burgon&Ball
– ekstra langt skaft, fra Burgon&Ball
– helmetall og farget (gjør den lettere å finne igjen), fra Nordic Garden. Obs, ikke like god i hånda, men tåler bedre å glemmes igjen i bedene.

GREIP OG HAKKE:
Hverken greip eller hakker er en må-ha, men wow så praktisk de kan være! Greip kan brukes som et alternativ til spade for å spa ut eller dele planter uten å hakke over røtter, og de er gode for å grave over bed for å få de luftigere. Hakker er fine om du skal grave over store områder.

BESKJÆRING
Planter vokser, blomstrer av, dør, eller skal inn i en vase. Det kan derfor være kjekt å ha en hagesaks og grensaks, du kan i tillegg vurdere blomstersaks og sag.

Hagesaks: En god hagesaks (sekatør) er essensielt. Den skal være skarp, den skal ligge godt i hånda, og den skal åpne og lukke seg uten besvær. Gamle sakser blir skjemme, eller får dårlig fjær, så med mindre du går for de dyre proffe modellene som kan skjerpes så er hagesakser noe du må bytte ut av og til.
På bildet ser du en Felco, den er lett og relativt god i grepet for mine “små” hender (helt normal damehånd). Men favoritt-favoritt kan jeg ikke si den har blitt, jeg jakter fortsatt på den beste hagesaksa.

Blomstersaks: I tillegg til hagesaksen kan du vurdere å kjøpe deg hva jeg kaller en blomstersaks. Jeg bruker disse for de mykere stilkene, som feks når jeg plukker blomster, klipper vekk vissne blomster, eller generelt tutler rundt. Du kan bruke hagesaks eller kjøkkensaks til dette, men en god blomstersaks ligger bedre i hånda. Jeg er veldig glad i den jeg viser i videoen. Den kommer fra Burgon&Ball, og kan bla kjøpes her. (fant den ikke igjen når jeg skulle ta bilde..)

Grensaks: Når du skal beskjære busker og trær så er en skarp grensaks det mest hendige. Jeg har en med teleskophåndtak, og det er så genialt at jeg aldri kommer til å kjøpe noe annet heretter. Det lange håndtaket gir mer kraft til klippen, og gjør det så mye enklere å komme til inne i buskene! Og apropo teleskop. Om du vil høyt opp i et tre og ikke er så lysten på stiger, feks om du skal beskjære gamle epletrær, ja da finnes det faktisk løsninger for det også. Fiskars har grensakser med forlengerhåndtak, den lengste blir fire meter lang! Da blir den rett nok for tung for meg å bruke, men jeg er jo ikke helt normal ;)

Grensag: Har du store trær i hagen så kan kan det hende du kan trenge en grensag for de litt tykkere grenene. Disse finnes også med ulike lengder på skaftene.

LUKING
Det finnes masse ulikt innen lukeredskap, og hva som er best se det vil variere ekstremt både på hva og hvor du luker, og personlige preferanser. Jeg liker godt den japanske hakken til Burgon&Ball, og tradisjonell kultivator. Mens andre foretrekker annet. Jeg foreslår igrunnen at du prøver deg frem på hva du kan like, har du feks ny hage så kan du jo låne litt utstyr fra venner og se hva som passer deg best?

Det kommer egen bloggpost på luking, der går jeg litt mer inn på vanlig redskap, og noen fiffige moderne varianter.

RIVER
Det finnes ulike typer river, både i størrelser og i utforming. Plastriven er fin for å samle sammen bøss fra plenen og grusen (og jeg bruker den når det er mye boss på terrassegulvet), mens jernriva er mer egnet om du vil gå hardere til verks og rive opp mose i plenen, eller når du har spadd opp et stort felt og vil jevne ut for å så.

Pst, det finnes naturligvis mer å velge i enn bare tradisjonelle størrelser og former. Jeg kjenner flere som bruker barneriver fordi de ønsker noe mindre. Om en liker det korte skaftet så er jo det et godt valg, men jeg skal jammen kjøpe den hvite på bildet over i julepresang til en av hagevennene mine, så slipper de å stå krumbøyd!

Så ja. Det var noen redskap fra hagen. Del gjerne dine egne favoritter i kommentarfelt under her (eller i facebookposten). Les også kommentarfeltet i denne bloggposten for flere erfaringer fra lesere omkring hageredskap!

Bloggposten er ikke sponset, men i forbindelse med opptaket for DinSide så lånte vi endel redskap fra Fiskars (de har enormt utvalg, se det her). Alt annet du kan se er mitt.
Takk til DinSide ved Kristin Sørdal og Endre Vellene for flott video!

The post De viktigste hageredskapene: appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Vinduskarmen min har de siste par månedene vært fulle av ymse glass og boller med frø og frøhoder som står til tørk. En liten skattekiste som er rar og fin og morsom nå, og som rommer løfter om nye hagegleder.

Å samle sine egne frø er slettes ikke komplisert, det handler mest om å huske på det. Og å få det tørt før du pakker det vekk. Du kan lese mer om hvordan samle sine egne frø her.

Gullknapp, her ser du mest frøhodet, frøene har i stor grad sluppet og ligger nederst i glasset.

Valmuefrø

Ringblomster, ullsalvie, stjerneskjerm, gullknapp og prydløk/ allium.

The post Frøsanking :) appeared first on Moseplassen - livet i hagen.