Av og til kan man få bonusblomstring på stauder, busker og klatreplanter som egentlig blomstrer på vår og forsommer. Du må ha lang vekstsesong, og det hjelper visst å klippe ned planten eller i det minste fjerne frøstender etter at første blomstring er over. Og så, med litt flaks, får du altså en blomstring til på slutten av sesongen.

Bonusblomstring har vanligvis langt færre blomster enn den har i hovedblomstringen, og blomstene kan være litt mindre. Men duverden så verdsatt de er!

I år har jeg fantastisk bonusblomstring på de fleste av stjerneskjermene mine. Den er faktisk ganske ufortjent for jeg har ikke gjort noe som helst forsøkt på å klippe ned eller dulle med de, herlig når hagen byr på seg selv! Jeg er med andre ord superfornøyd med ekstra runde blomstring, og det er admiralsommerfuglen også :)

– Du kan lese mer om den finfine og meget herdige stauden stjerneskjerm her.
– Og om admiralsommerfuglen her

wops! noen har startet helgehyggen litt tidlig ;)
– god helg alle sammen! Jeg er akkurat nå midt i innspurten på boligprospekt, på søndag kommer hagen til salgs!

The post Bonusblomstring! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Druene er ett av de hageprosjektene som begeistrer mest! Det er virkelig genialt gode druer, og de er akk så enkle å ha med å gjøre.

Mange tror du må ha drivhus for å dyrke druer, men med rett drueplante så kan druer dyrkes mot en solrik vegg så langt nord som til Trøndelag!

Mine drue vokser mot sydveggen på huset, og blir riktig søte og er en fryd å spise rett fra gren. Jeg elsker de, gjester elsker de, og småfuglene elsker de… Akkurat de siste konsumentene er jeg ikke så begeistra for, så det er derfor “bur” rundt druene med en finmasket netting fra Gardenliving.

Det hele er ganske enkelt løst. Druene har fått et enkelt klatrestativ i armeringshjern (som er festet litt fremfor veggen ved hjelp av hylleknekter), og så er det laget en enkel trekonstruksjon som holder duken et lite stykke fremfor der igjen.

Dersom du er nysgerrig på hvordan lykkes med druer så har jeg skrevet grundig om å dyrke druer utenfor drivhus i denne artikkelen. Les den :)

Min erfaring med druene er at de er lettstelte. Jeg skjønner jo at endel sånne ting faller litt enklere for meg enn en ren novise, men jeg tror i grunnen at druer kan passe for alle. Følg rådene i bloggposten jeg lenket til over her :)

Viktigste av rådene er så essensielt at jeg vil gjenta det: Kjøp druer ment for ditt klima, og som har den søthet du ønsker! Vi er så heldig at det finnes en norsk produsent, Rusvik, som har spesialisert seg på druer, og han har gjennom egen erfaring og kunders erfaring laget en fantastisk oversikt over hvilken druer som kan passe hvor. Se sortene hans her, og bestill eventuelt direkte fra han her. Det er alltid smart å velge norskprodusert når man kjøper planter som er litt på kanten til å greie seg, de er nemlig tøffere i tryne enn sine slektninger fra syden :)

moms! planlegg for å plante druer neste vår! 

The post Litt mer om druene, som dyrkes uten drivhus :) appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Har du sett så vakkert! Denne kransen slettes ikke er vanskelig, eller spesielt tidkrevende. Eneste er at du må ha egnede blader i hagen, eller i hagen til noen du kjenner :)

Du trenger:
– halmkrans
– lammeøreblader, (eller salvie, heauchera ol)
– stiftemaskin (eller nåler, eller ståltråd)

Slik binder du kransen:
Plukk inn blader av lammeøre, det er en relativt vanlig staude med sølvfargede blader. Om du ikke har lammeøre i hagen så kan du bruke salvie, heuchera eller andre blader som ikke blir for sprø når de tørker.

Unngå å få jord på bladene, og rens bladenes forside for bøss ved å dra de over et håndkle, litt viktig for ellers tørker bøsset fast.

Fest ett og ett blad til halmkransen med stiftemaskin. Sørg for å legge bladene med overlapp slik at stiftene dekkes av blader. Selv om jeg gjorde motsatt med første bladet på bildene over, så liker jeg å legge bladet på plass først, så sette en stift på siden litt langt frem på bladet, og så en eller to over nerven på bladet på baksiden.

Har du ikke stiftemaskin så kan du feste bladene med knappenåler med stort hode, eller surre bladene fast med ståltråd eller bånd.

Når du er helt rundt så surrer du tørkepapir rundt kransens overflate, slik at alle blader lett presses ned mot sine naboer. Dette gjør at bladene tørker glatt. Etter en par dager kan du ta tørkepapiret av, og du har en ferdig krans.

Dekorer etter hjertet lyst med kongler, lavkledde grener, tørkede blomster, små pynteting eller hva du nå enn måtte like. Her er rom for å leke! Kransen kan nå henges opp, gjerne inne. Jeg tror den kan holde seg pen ett år om den ikke henger i direkte sollys.

Jeg brukte orekongler på min, som jeg festet med stifter laget av stiv ståltråd (elefanttråd). Dermed ble festene “usynlige”, litt snasent? Jeg har nå forresten bestilt flere blader fra min kjære mors hage, så det blir nok flere lammeørekranser, og kuler, og slikt, etterhvert :)

– Og du, binder du en dekorasjon med lammeører så vil jeg gjerne se! Legg inn bilde på Facebooksiden, gøy for både meg og andre lesere!

Og ja, synes du posten var fin så er det som alltid stas om du tipser vennene dine om den, feks via dele-til-facebookknappen nedenfor :D

The post Bind krans, med lammeøreblader! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Nå er meisebolle-sesongen i gang, og ingen mat jeg serveres settes så høyt av de små hagegjestene mine som de hjemmelagede meisebollene. Og det er ikke bare mine fugler som liker de, jeg hører ofte fra dere lesere av både blogg og bok at oppskriftene jeg deler gir glade fugler rundt i hele landet!

Men det er jo ikke bare fuglene som blir glade av disse, også tobeinte kan like å få en meisebolle, spesielt om du legger litt flid i utseendet. I morgen skal jeg møte Finn Schjøll i forbindelse med at jeg skal overvære opptak av neste års hageprogramsatsning på TV2. (Masse mer om det senere, men følg gjerne med på Snapchat (brukernavn moseplassen) i morgen så deler jeg litt der om jeg får lov av produksjonen). Og så fikk jeg lyst til å ta med en ny ladning meiseboller til Finn, de pleier han å sette pris på :)

Så i dag har jeg laget figurmeiseboller. Noe som er så enkelt at du godt kan gjøre det med barn, så lenge en voksen håndterer det varme fettet. Du finner oppskrifte og fremgangsmåte på figurmeisebollene her!

Den røde meisebollen er annen variant av oppskriften, men med bringebær i! Akkurat den oppskriften finner du kun i boken min Fuglefryd, må jo være noen ekstra godbiter der :)

Og neida, meisebollene er ikke bare til fuglene, du må gjerne spise du også herr Ekorn!

The post Lag meiseboller som gave! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

For meg er det plantene som skaper uterommet, og om jeg føler at de omslutter meg så gjør det uteopplevelsen så mye rikere. Plantene gir farge, tekstur, bevegelse, duft og lyd. Og legg merke til at jeg her skriver planter, ikke bare blomster. Blomster er vakkert, men bladverk og grener er minst like viktige miljøskapere.

Jeg driver for tiden å planlegger min nye takterrasse, en langsmal sak i femte etage som jeg flytter til i februar. Det er morro å tenke ut gode løsninger, og å få den frodig er første prioritet. Nedenfor deler jeg noen tanker for design og plantegrep for å oppnå en hage som omslutter deg:

1. Bygg på det som er!
Se verdien i det som allerede er, og bygg videre på det. Dersom balkongen eller hagen har en plante du synes tar for mye plass (feks et tre som skygger eller en busk som spiser halve arealet), så tenk deg nøye om før du fjerner, og prøv først med beskjæring. Det tar laaang tid å erstatte et tre!

Har du store planter du synes er for kjedelige? Vurder om de kan beholdes som bakgrunn/fyll, og så sette til noen mer spennende forran. Feks la en klatreplante kaste seg over tujaen, eller heng en fargerik hengekøye under det kjedelige treet.

2. Prioriter høyde!
Prioriter å få noen av plantene opp i øyehøyde, og gjerne over deg. Det er pent og enkelt med ett bed eller krukke nede ved føttene, men miljø får du først om du får plantene til å omslutte deg.

Klatreplanter er gull, både i store og små hager. De kan du la klatre mot vegg, i et klatrestativ, i en krukke eller langs et gjerde. Husk. Klatreplanter kan være flerårige og ettårige, blomster og spiselige.

Trær, busker og høye stauder er også viktig. Og ett siste riktig smart triks er å sette plantene på kasser, pidestaler eller i hyller. Eller kjøpe seg en fancy plantevegg.

3. Mengde!
Banalt nok, men må sies. Vil du ha det frodig, så må du ha volum. Det skal mye til før det blir for mange planter… Tenk i både lag (dybde) og i høyder. Aller best blir det om du i tillegg prøver å variere litt på farge og bladform, variasjon gjør at det virker fyldigere.

Har du stor hage så kan du med fordel fokusere på noen utvalgte områder, det er langt å foretrekke fremfor å spre plantene her og der. Er du redd hagen skal virke rotete så er trikset å ha noen klare rammer med feks tydelige gjerder, stier og bedkanter. Og la gjerne noen planter gå igjen flere steder i hagen.

Er utearealet ditt lite så er du nøye med å beskjære, og la de gjerne “stjele” litt av arealet utenfor feks balkongen. Selv akter jeg å ha masse busker ved gjerdet, og så la de få åle seg over og gjennom rekkverket (som jeg skal plukke endel av platene av).

Og du, det trenger ikke være dyrt å skaffe seg mange planter, jeg lover å komme med noen budgetthagetips før våren er her.

Så, det var noen tanker fra meg rundt designgrep som gir frodig hage. Har du noen egne innspill så vil både jeg og andre lesere sette pris på at du deler de i kommentarfeltet, alltid noe å lære!

The post Tre designgrep som gir en frodig balkong og hage appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Jeg flytter snart til ny takterrasse og lar dere følge meg i planleggingen av den nye oasen, naturligvis. Tidligere i uken skrev jeg om tre designgrep for å få en frodig hage og balkong, i dag fokuserer jeg på ti av mine “må ha” planter for den nye takterrassen.

Pst: Alle disse skal jeg ha i krukker, de trives naturligvis akkurat like godt i bed :)

Kjempeverbena:
En flerårig sommerblomst som er absolutt genial i krukker fordi den tåler mer tørke enn de fleste andre blomster. Danner en sky av blomster på høye stive stilker, finest med mange planter sammen, ellers blir den for beskjeden. Høyt elsket av pollinatorer, jeg har den gjerne ved sitteplassen og har stor glede av at den på dagtid tiltrekker sommerfugler og humler, og på sene kvelder får besøk av nattsvermere :) Trives best i sol.

Så nye hver vinter, eller oppevar inne over vinteren. Les mer om planten her.

Syrinhortensia:
For meg er syrinhortensiaen et must fordi den byr på farge, volum, og sen blomstring. Og så er den jo rett og slett vakker. Syrinhortensia er den tøffe broren til den mer vanlige hagehortensia, og et bedre valg en denne om du vil ha en plante som kommer igjen år etter år. Finnes ulike navnsorter med blomster i hvit, grønn og rosatoner. Den på bildet er en ‘Vanilla Fraise’.

Flerårig busk, herdig til H5, les mer om syrinhortensia her. Obs. Syrinhortensia liker ikke å tørke, så skal du ha den i krukke så bør krukken være romslig.

Bilde: Syrinhortensia i store krukken, med grønnmynte i sinkbaljen forran.

Grønnmynte:
Det finnes mange ulike mynter, med litt ulike blader, blomster og smak/duft. Jeg bruker sjelden mynte i maten, men synes den er vakker i hagen, og setter pris på duften den lager når jeg kommer borti. Og, den er dessuten en av de mange humlefavorittene :)
Flerårig urt, usikker på herdighet men minst H4, les mer om å dyrke mynte i krukke her.

Forglemmegeisøster:
Vakkert bladverk og de skjønneste små forglemmegei-aktige blomster, jeg blir mo i knærne! Jeg er spesielt svak for navnsorten ‘Mr Morse’ som har hvite blomster, ikke blå som er mer vanlig. Herdig helt til H8. Jeg opplever den som villig, men har også mistet planter en vinter så ikke den mest robuste, på tross av høy herdighet. Har ikke prøvd den i krukker før, blir spennende!

Flerårig (staude), H8. Les mer om Forglemmegeisøster her.

Duppsoleie/ hvite dupper
Skjønn staude som er litt uvanlig på Østlandet, og relativt vanlig i gamle hager i nord. Fantastisk søte små hvite blomster, helt perfekte knapper. Blomstrer på forsommer, blir sånn knehøy-ish.
Staude, herdig til H8, Les mer om planten her.

Helleborus (julerose)
Ahhh, min absolutte vårfavoritt! Jeg har en stor samling, og tar med meg noen av disse videre for å gi den ultimate våropplevelsen. Kommer i hvit, grønn, rosa og lillatoner, mørkt vintergrønt bladverk. Ganske grei å ha med å gjøre i hagen, liker ikke å stå våt, men ellers lite kravstor.

Staude, herdig til H5 (godt drenert), Les mer om helleborus her.

Pyntekorg/ Cosmos
Jeg skal naturligvis ha endel sommerblomster, planter som blomstrer til krampa tar de hele sommeren. Pyntekorg/ cosmos er en av de, og her tror jeg nok at jeg går for den ordinære hvite, som jeg kjøper ferdig, ikke sår selv. Den er nemlig meget vanlig i salg, og koster ikke så mye, så da bruker jeg heller dyrkeplassen til mer sjeldne skatter :) Vakker, nett, ivrig, lettstelt, og høyt elsket av humler og sommerfugler.

Høstblomstrende sedum
Blomstrer lengst av alt, tåler litt tørke, har skjønne lilla-rosa toner i blomstene, og finnes sågar navnsorter med mørkt bladverk. Og, både som halvmeter høye planter, eller hengeplanter som vist i bildet over. I tillegg: Høyt elsket av humler og sommerfugler. Et must! Glemte faktisk å spa opp noen av de jeg har, men ettersom sedum er ekstremt enkelt å stiklingsformere så er jeg ikke så bekymra for det, lett å skaffe seg nye planter :)

Staude, herdighet varierer mye på art men opp til H6! Les mer om høstblomstrende sedum her.

Bringebær!
Min favorittbær, og så har jeg aldri dyrket den selv! Det bare ble sånn, men nå skal det plantes bringebær, i en stor krukke, for naturligvis går det ann. Jeg kommer til å velge navnsort med omtanke slik at jeg får den bæra med aller best smak, det er nemlig kjempeforskjell på smak på bær. Har slekt som er bringebærbønder, så tenker jeg starter med å be de om råd på navnsortvalg.

Bringebærbusker er stikkete og ikke av de mest plasseffektive så jeg vil vel ikke anbefale bringebær for de med minst balkong, men har du litt plass, og elsker bringebær, så hvorfor ikke! Obs, vær oppmerksom på at den lett sprer seg via rotsystemet, så har du den i bakken så må den må stå et sted den kan tuktes, absolutt ikke stå i blomsterbedet.

Blodtopp Tenuifolia ‘Alba’
Til sist en liten sjeldenhet, min kjære hvite blodtopp. Jeg hadde flere eksemplar av denne skjønnheten i hagen, og bare måtte ha med meg ett av de. Kommer garantert til å kjøpe meg en eller to navnsorter til i løpet av sommeren, i rosa, for de nikkende børstehodene er perfekte for min balkongstil.
Staude, herdig til H4, les mer om denne blodtoppen her

Busken den står sammen med  på bildet under er en rødbladet parykkbusk. Også en favoritt, men den tåler ikke vind så godt, så den tror jeg ikke jeg skal prøve på takterrassen. Jeg får se… ;)

Dette er noen av mine favoritter.
Hvilken planter havner på din må-ha-liste?

The post Ti av mine må-ha plantevalg for takterrassen: appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Søtere hagegjester enn ekorn finnes vel ikke?
Ekorn er villige gjester på foringsplassen om du serverer rett mat, på rett måte. Nedenfor finner du ekornets meny i naturen, i hagen og på foringsplassen. Søtnosene liker variasjon, men har noen favoritter:

Dette spiser ekorn på foringsplassen:
Favoritter:
– Solsikkefrø, både med og uten hus
– Meiseboller, både kjøpte og hjemmelagede (oppskrift her)
– Nøtter. Hos meg er mandler og hasselnøtter mer populært enn peanøtter, men alle typer usaltede nøtter går med

Spiser også:
– Frukt og bær
– Brød
– Alle typer korn og frø

Obs: Viktig at det er mulig for ekornet å spise av materen. Les denne bloggposten for tips på fuglematere og plassering

Dette spiser ekorn i naturen:
Favoritter:
– Hovedkosten er frø, primært fra gran og furukongler, men også feks lønnefrø
– Og om de har tilgang så er nøtter prioritert. Feks eikenøtter og hasselnøtter

Spiser også:
– Lønnesirup (både fra bark, og fra unge skudd og blomster)
– Sopp
– Unge bladskudd
– Bær
– Insekt (men trolig sjeldent)
– I teorien kan de spise fugleegg og fugleunger, men dette er meget sjeldent. (Svensk studie viste at kun 1% av ekorna hadde spist fugleegg eller unger).

Dette spiser ekorn i hagen:
Det er ikke bare fuglematerene som er populære matkilder i hagen din, ekornet kan også finne god mat i busker og trær

– Frø og nøtter som nevnt over. Hos meg er bla spisslønnas frø og sirup meget populært.
– Frukt og bær. Jeg ser at mine ekorn er interessert i kirsebær og epler, men i motsetning til fuglene så forsyner de seg vanligvis av en og en frukt om gangen, ikke et lite gnag på alle, så det har aldri vært et problem
– I teorien spiser ekornet staudefrø, men det er tydeligvis ikke en prioritet når det er så mye annet å kose seg med!

Ekornet blir naturligvis og tørst, så ett vannfat på bakken er meget populært.

Og titt innom denne bloggposten for andre tips til hvordan få besøk av ekorn i hagen. 

The post Ekornets favorittmat: appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Naturligvis skal jeg ha matplanter på takterrassen! At jeg skal dyrke i krukker og kasser er ingen hindring. Her gjelder de samme grunnregler som for dyrkning i en hage:

Avlingene blir best om planten får stabilt med vann og næring, så store krukker er en viktig, det samme er en vilje til å vanne daglig i varme perioder. Mengde sol er også relevant. Mye sol gir kraftigere vekst og raskere modning (men skygge har den fordelen at det ikke tørker ut like fort). Den siste faktoren er vind. Blåser det mye så vil det føre til saktere vekst og saktere modning.

Noen planter trenger mye varme og sol, og må prioriteres til “beste” plassen skal det bli noe skikk på de. For min del vil det si at tomater, druer, basilikum og squash får stå lunt og solrikt. Resten av plantene får greie seg med hva jeg vil tro blir halvskygge. Hvordan de trives med det får vi se utover sommeren, jeg tipper det går finfint :)

Salat.
All salat blir sådd direkte ut i krukkene, flere ganger gjennom sommeren for å sikre fersk tilgang.
– Plukksalat. Jeg har i mange år nå brukt en miks-salat fra Impecta som jeg er godt fornøyd med. Den har fire slag salater, i ulike utseende og farger. Lettvint!
– Rucola. Litt usikker på om jeg går for ettårig eller flerårig. Trolig ettårig, den har mer punch.
– Brønnkarse. Fantastisk digg. Litt mer styr å dyrke for den trenger ekstra vanning, spesielt første måneden.

Månedsjordbær
Månedsjordbær er en kultivert utgave av markjordbær, hvor de har beholdt størrelsen og smaken på bærne, men fått planten til å lage bær absolutt hele sommeren gjennom. En genial plante, som skapt for selv den minste balkong! Jeg har hatt hvite månedsbær i hagen i årevis, og akter å fortsette med det i mange år til. De er flerårige. Kan såås nårsomhelst, men vil du ha bær samme året må du så nå og drive frem plantene inne. Les mer om å så månedsjordbær her.

Gulrot
Jeg har variert erfaring med å dyrke gulrøtter. Jeg veit de liksom er “enkle”, men det er ingen garanti for å lykkes… Det blir nok litt utfordrende for gulrøttene at jeg ikke er villig til å gi de maks sol, så om noen har forslag til navnsorter som modnes selv om de ikke står i full sol, så kom gjerne med tips i kommentarfeltet!

Sukkererter
Klatreplanter er perfekt på balkong! Sukkerertene skal få en romslig krukke med jevn vanning, (ellers får de fort meldugg), og så skal de få boltre seg i rekkverket. Pene blomster + digge munnfuller + plasseffektiv? Jatakk!

Jeg har pleid å så ‘Sugar Snap’, mulig jeg også sår en av sukkerertene med mørk belg, gøy med noe litt uvanlig :)

Tomater
Ja! Naturligvis skal jeg ha tomater :) De er de eneste jeg så langt har gitt plassering, og jeg er i gang med å tenke ut den perfekte plantekasse-designet for de, med integrert oppbinding. Jeg kommer til å kjøpe tre-fire slag tomater på Hagemessen, trolig fra Corine som pleier å ha et absolutt fantastisk utvalg. Små tomater fordi de modner raskt, og i ulike farger og smaker fordi jeg synes det er gøy med variasjon.

Tomater er enkle å så selv, men jeg skipper det fordi jeg veit jeg får like bra med Corine, og å ha planter inne fra mars er for styrete for meg i år. Vil du så tomater så finner du tips til det her.

Bringebær:
Som nevnt i må-ha posten så skal jeg dyrke bringebær, trolig i egenbygget romslig plantekasse. Det blir et sommerprosjekt å bestemme meg for hvilken navnsort, gleder meg til å finne ut hvilken sort som har den beste smaken.
Ambisjonen er å dyrke bær jeg koser meg med rett av busken. Det vil aldri bli så store mengder at jeg lager sylte av det, slikt har man selvplukk-gårder for ;)

Druer
Det har vært så gøy å ha druer på husveggen her på Nordstrand at jeg naturligvis vil fortsette med det på Majorstua. Velger en sort som er litt tøff i tryne og som modnes tidlig, så går det fint å ha druer utenfor drivhus. Jeg har skrevet om å ha druer i hagen her. 

Krydderurter:
Kryddeurter er en selvfølge for meg. Både for smak, men også fordi de byr på duft.
Jeg kommer til å kjøpe ferdige planter av basilikum, timian, rosmarin.
Jeg har med meg fra hagen her, eller får fra venner: kruspersille, oregano, gressløk, luftløk, mynte og sitronmelisse.
Jeg kommer til å så dill og kanskje noen fancy basilikumer, det finnes så mye gøy!

Squash:
Squash er litt plasskrevende og de er dessuten ganske tørste, og således ikke den automatiske kandidaten for krukkeliv på balkong. Men jeg synes hjemmedyrket squash er så mye bedre enn de vassne greiene butikken selger, så for meg er det et must. Jeg går for squash som har “buskvekst” da blir de ikke så store, og setter de i stor krukke på solrik plass. Forsår inne ca 1. mai. Kanskje to slag, men bare en av hver plante, det er nok for mitt konsum.

Les mer:

• For mer inspirasjon og tips for kjøkkenhage på balkong så foreslår jeg Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsens bok “Spiselig på liten plass”. Kan kjøpes i bokhandler, eller i guttenes nettbutikk Gardenliving.
• Skal du kjøpe frø så har jeg samlet sammen noen gode nettbutikker her: Butikker med økologiske frø og norske nettbutikker med frø, og noen utvalgte utenlandske. 
• Guide til hvordan så frø
• Jord og næring er viktig for å få god avling. Jeg har en lang bloggpost om min strategi for jord og næring her
• Den gamle kjøkkenhagen var primært i plantekasser, les her om hvordan bruke pallekarmer

The post Grønnsaker og bær på balkongen: appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Det er lett å tenke at smale hagerom bare er kjipe, men det trenger de ikke være!

Jeg foreslår at du begynner å se på slike areal som muligheter til å skape noe helt unikt. Den store fordelen med de smale rommene er jo at du automatisk har noen rammer. Feks en husvegg på ene siden, gjerde eller hekk på andre siden. Dyrk videre på det, og la deg ikke skremme av at det kanskje er mye skygge der.

Tre bruksmåter av et slikt rom:
* Opplevelsesstien
* Arbeids og lagerrommet
* Oppholdsrommet

Jeg er litt ekstra opptatt av dette for tiden fordi jeg jo skal flytte over på langsmal takterrasse. Den er 180cm bred og 2x 13 meter lang, noe som gir noen utfordringer naturligvis, men også mange herlige muligheter. Min takterrasse blir en miks av oppholdsrom og opplevelsessti, med litt oppbevaring, så husk at du naturligvis kan kombinere du også ;)

Opplevelsesstien:

Har du stor hage så er neppe tarmen bak huset der du samler familien til grilling. Men det er det perfekte proposjonene for rusling, og for å sette deg ned i ro for deg selv.

Etablere en klar sti. Det gjør virkelig underverker for å gi området ramme og karakter. Dersom området er såpass bredt (og lyst) at du vi ha gress der, så synes jeg du uansett skal vurdere sti, men da kan den gjerne lages som tråkkheller i gresset.

Det kan være veldig fint å la stien slynge seg bortover. Det gir et naturlig og avslappende utrykk, og får området til å virke bredere og dermed større. Du kan velge å la selve stien svinge på seg, eller ha en rett sti som beplantningen henger ut over på ene og andre siden slik at sluttinntrykket er at den slynges.

Lag fokuspunkt underveis. Noe som bryter opp, og bremser øyet, med kontrast i volum eller farge eller form. Feks en sitteplass, en overveldende blomstrende busk, gjentagende grupper av en iøyefallende staude, en skulptur eller stor krukke. Fokuspunkt må ha volum for å fungere.

Et annet alternativ er en helt monoton og mektig opplevelse. Det er også stilig, om du drar det til det ekstreme!

Uansett hva du gjør, kjør på med planter! Dyrk det trange ved å gjøre det trangere, det gir stor verdi at denne delen av hagen oppleves annerledes enn andre deler av hagen! Her kan du lett få et herlig frodig uterom, med både busker, trær og stauder. Kombiner gjerne trær og oppstammede busker med lave stauder og løkblomster under. Jeg er veldig opptatt av at frodighet er nøkkelen til flotte hagerom, les mer om det her. 

Nedenfor finner du bilder fra min venninde Marias forhage (hun har bloggen Strandhuset).
Det beplantede området er kun to meter dypt! Avgrenses av en terrasse (som er under bygging på første bildet), og en hekk. Den svingende stien og planteskattene transformerer dette fra kjedelig, til en opplevelse. Alle tre bildene er tatt av Maria.

Arbeids og lagerrommet.

Har du lyst til å bruke tarmen din til mer enn bare opplevelse? Klart du kan! Med litt omtanke så kan du etablere deg en arbeidsplass bak huset, med arbeidsbord, lagermuligheter for utstyr, og en barnehage for planter som trenger omsorg.

For å unngå at det blir en rotekrok så trenger du tydelige rammer. Den enkleste måten å oppnå det på er at alt bygges med samme materiale, eller malt i samme farge. Så benk, hyller og karmer får et koordinert utrykk. Veldig fint om du legger et sammenhengende gulv også, det strammer alltid opp. Og så er det ingen tingen i veien for å dekorere med en par oppmerksomhetssyke planter.

Kjøkkenhagen min kan brukes som et eksempel på hvordan gjennomgående bruk av material kan skape klare rammer, og flott utrykk. Rommet er jo ikke direkte smalt (er vel fire meter på det smaleste), men grepet kan skaleres ned til smalere områder. (ikke sååå lett å finne eksempler i arkivet skal jeg si dere!)

Hagerommet

Dersom hovedhageområdet ditt er smalt, enten fordi du har balkong eller du har en kompakt byhage, så har du en liten utfordring. Men som med en vanlig hage: start med å tenke ut hvor du vil ha hovedsitteplassen. Hvor er det hyggeligst å sitte, og plass til både deg og noen hagegjester uten at møblene er i veien for passasje?

Dernest så må du jobbe målrettet med å få området til å virke bredere. Bredde gir rommet ro, og får det til å vire større.  Hovedtrikset for å lage smale områder bredere er tversgående linjer. Start med gulvet: Legger du terrassebord eller fliser så sørg for å legge de på tvers. Se også på møbleringen: er det plass så bør sofaen stå på tvers. Og til sist så prøver du å få beplantningen på begge sider av arealet, vekselvis. Feks en klatreplante eller hengekrukke mot veggen bak, og grupper av krukker mot balkongens front.

Og til sist: Også her er det viktig med frodighet og fokuspunkt og variasjon, innenfor rammer. Få materialer, gjennomtenkt fargebruk, og planter og dingster som veksler mellom å stoppe øyet og lede det videre.

Jeg fant ikke noe godt eksempel i bildearkivet. Men legger ved noen bilder fra vestsiden av terrassen på Nordstrand, som er gjort bredere med å la terrassen få buet overgang, planter på begge sider, og tverrgående terrasseplank. Det kommer dog mer konkrete tips og bilder på dette utover vår og sommer, ettersom jeg bygger opp min egen langsmale balkong. Så heng på!

The post Slik får du langsmale hagerom fine! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Det er mange måter å skaffe seg nye planter på. Et godt budsjett-triks er å se i egen hage, eller spørre gode venner om de har litt overskudd å dele! Noen planter er nemlig flittige til å så seg selv slik at de har mange små barn rundt føttene, andre planter vokser i omfang og har rotklumper som kan deles.

Nedenfor finner du en liste over gode planter som lett øker i antall. Jeg vil gjerne ha tips om flere flittige stauder i kommentarfeltet, og dine erfaringer med de jeg har trekt frem.

Listen kan for eksempel brukes som inspirasjon til planter som kan skaffes uten å bruke mye penger, eller om du ønsker deg et bed med voksevillige planter :)

Akeleie:
En supersjarmerende staude, i hvitt, gul, rosa, lilla og blåtoner. Trives godt i vanlig hagejord, herdig opp til H8 (litt avhengig av art og navnsort). Herdighetssoner er en måte å avklare hvor tøff vinter en plante tåler, les om det her. 
Frør seg flittig, ikke egnet å dele.

Bladlilje/ hosta
Dyrkes primært for de flotte bladene, men får blomster i hvitt eller lilla. Liker jevnt fuktig jord, så trives godt i vanlig hagejord eller leirjord. Herdig til H7.
Vokser godt og lar seg dele. Har dog veldig kompakt rotsystem så spiss spade og kraft må til.

Primula
Primula er enkle å dyrke og lar seg ganske enkelt dele. Det finnes mange ulike arter primula, i ulike farger og fasonger, på bildet over ser du en kuleprimula. De har alle til felles at de er tørste, men de liker ikke å stå våte om vinteren så leirjord er ikke nødvendigvis så vellykket. Herdig til H7

Astilbe/ spir
En av bestemorshageplantene som holder stand over tid. Herdig til H6. Trives best i jevnt fuktig jord, enkel å dele. Blomstrer med hvite, rosa, lilla eller røde blomster. Finnes flere ulike arter.

Storsjerneskjerm (kalles oftest kun stjerneskjerm)
Staude som trives best i næringsrik og jevnt fuktig jord, hvilket vil si at den står godt både i vanlig hagejord og ikke for tung leirjord. Frør seg flittig, og er enkel å dele, men jeg har erfart at den vanlige hvite er villigere enn sine fancy røde og rosa søstre. Herdig til H8.

Tusenfryd
Kortlevet staude med hvite, rosa eller røde blomster som både formerer seg med frø og korte rotutløpere. Herdig til H5, og trives best i veldrenert litt tørr og næringsfattig jord, men jeg har da sett den formere seg flittig i leirjord også, så ganske tolerant.

Lungeurter
Liker fuktig og næringsrik jord, helst med mye humus (så trives bedre i “hagejord” enn leirjord). Enkel å dele, blomstrer tidlig med blomster i blått, lilla og rosa, og noen av artene har spennende bladverk. Herdighet vareierer noe på art, rundt H6-H7.

Lammeøre
Jeg dyrker mest lammeørene for det flotte sølvfargede bladverket, men den får også blå-lilla blomster. Nøysom staude som i følge boken liker seg i tørr jord. Den ser også ut til å trives i min mors hage, hvor det er leirjord, så la ikke ønsket om tørr jord avskrekke deg.. Kryper utover og er enkel å dele. Herdig til H6.

Småhjerte (på bildet sammen med lammeøre)
Snedig liten staude med lang blomstring. Liker seg best med jevn tilgang på vann, så ikke planten for tørre flekker, men ellers ikke storforlangende. Enkel å dele, men bør håndteres med litt forsiktighet da den er ganske sprø. Herdig til H7.

Storknebb
Det finnes mange arter av storknebb, noen av de frør seg flittig, andre er enkle å dele. Herdighet varierer på art, fra H5-H7. De ulike artene har ulike høyder, de høye har godt av en stuss når de har blomstret av. Blomstene er i hvitt, rosa, lilla og blått, noen av storknebbene har spennende bladverk. En plante verdt å sjekke ut, sjøl skal jeg nok bomme meg noen rosenstorknebb til den nye balkongen :)

Obs: At noe lett formerer seg betyr også at de potensielt kan bli brysomme. Aka: Ugress. Jeg har med vilje ikke ført opp dverkslirekne, tvetann eller mynte på listen fordi den lett kan ta over ett bed med utløpende røtter, så litt for villig for bed. Jeg anbefaler dessuten å begrense de ivrigste frøsående plantene fra å frø seg for mye ved å fjerne de fleste av de visne blomsterstandene i god tid før de slipper frø.

Obs2: For å få planter til å vokse seg større så må de naturligvis trives! Det vil si sånn omtrent klaff på jordsmonn, næring og vann. Rene arter formerer seg ofte flittigere enn de som er foredlet frem. Hos meg ser jeg at den hvite stjerneskjermen sprer seg, mens den mørkerosa vokser sakte. Jeg nevner i artikkelen herdigheetssoner, det er en måte å si hvor tøff vinter planten kan tåle. Les mer om det her. Alle herdighetssoneangivelser er hentet fra den geniale boken Hageselskapets staudebok. 

Nå er jeg spent på å høre hvilken planter som lett legger på seg hos deg! 

The post Ti stauder som multipliserer seg appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Har du lurt på hvorfor jeg noen ganger skriver plantenavn i kursiv? Hvorfor det er ‘ tegn rundt noen navn? Kanskje du lurer på hvorfor jeg oppgir både norske og de “latinske” navnene? Her er en liten innføring i navneskriving!

Vitenskaplige navn (Latinske navn/ botaniske navn):
Alle planter har et internasjonalt navn. De fleste kaller dette det latinske navnet, men det mest korrekte er å kalle det det vitenskaplige navnet, og for planter kan man si det botaniske navnet. Det vitenskaplige navnet er delt opp i mange ledd og sier noe om hvem planten er i slekt med. Navnene kan være ganske lange, men det vanlige er å ha med bare de to siste leddene: slekt og art.

Slekt og art skrives i kursiv, med stor forbokstav på slekt, og liten på art. Feks slik: Hortensia paniculata. (På norsk syrinhortensia, se bildet under)

Norske navn
Når planter har en viss bruk i Norge så får de vanligvis et norsk navn. Men, dette er en uformell prosess og en plante kan godt ha flere ulike norske navn ut fra hvor en bor i landet (feks er hestehov og leirfivel samme blomsten). Vi har ikke noe formelt navnregister for norske plantenavn.

Vær vennlig oversett aldri ett utenlands plantenavn direkte til norsk. Bruk da enten det utenlandske eller det vitenskaplige, ellers blir det fort feil. Feks er ikke bluebells og blåklokker den samme planten, overhode ikke! Om jeg ikke finner dekning for at arten har fått norsk navn så bruker jeg helst det vitenskaplige, og oppgir det norske slektsnavnet i tillegg.

Bilde: Til venstre: Blåklokke, Campanula rotundifolia
Til høyre: Bluebell, Hyacinthoides non-scripta , norsk navn klokkeblåstjerne.

Hybrider:
Når man krysser en art med en annen så oppstår det en hybrid. De fleste tilfeller av hybrider er menneskeskapt, men de kan skje naturlig. Hybridisering kan vises i det vitenskaplige navnet ved at det settes inn en X etter slektsnavnet. Så avhenger det litt hva som kommer etter x-en, og i noen tilfeller droppes hele greia. Dette er for komplekst til at jeg greier å informere, det holder å vite at x i navn = hybrid, men at ikke alle hybrider har x ;)

Navnsortsnavn:
Gartnere har gjennom mange hundre år jobbet med å krysse frem nye varianter av plantene. Det kan være et mål å få til en bestemt farge, få fylte blomster, eller få plantene høyere eller lavere. Slike varianter kan få registrerte navn, og da kaller vi de for navnsorter. Navnsorter skrives i mellom enkle fnutter ‘…’ (aner ikke hva tegnet heter). Det skal være enkle fnutter, ikke anførselstegn!

Navnsortsnavn skrives med store forbokstaver.

Bilde: Forglemmegeisøster, Brunnera macrophylla ‘Mr. Morse’

“Markedsførings-navn”
Av og til møter du på planter som har ett navnsortsnavn, men også kalles ett annet navn. Klematisen ‘Paul Farges’ er et slikt eksempel. Produsenten synes vel ikke ‘Paul Farges’ var ett sexy eller beskrivende navn, så den ga planten ett nytt navn for å bruke i markedsføring: Summer Snow.

Det samme gjøres for rosene David Austin utvikler. De har ett registrert navn (navnsort), og ett utstillingsnavn/markedsføringsnavn. For eksempel er navnsortsnavnet til Pilgrime ‘AUSwalker’.

Bilde: Klematis, Summer Snow

Eksempler på hvordan et navn kan skrives:
Forglemmegeisøster, Brunnera macrophylla ‘Mr. Morse’
Blåveis, Hepatica nobilis
Klematis, Clematis, ‘Paul Farges’. Eller Klematis, Summer Snow
Praktmagnolia, Magnolia × soulangeana
Hestmynte eller etasjeblomst, Monarda ‘Blaustrumpf’ (eller Monarda x ‘Blaustrumpf’ eller også Monarda hybrid ‘Blaustrumpf’).

‘Blaustrumpf’

Hvorfor er det så nøye med navnene? 
Vel, for de fleste av dere er det ikke så nøye hvordan dere skriver ned navn i egne gjemmer. Men skriver du som meg noe andre skal lese så er det alltid bra å gjøre det riktig, og det er fordelaktig med den ekstra informasjonen som ligger i de vitenskaplige navnene. Selv bruker jeg veldig ofte vitenskaplige navn om jeg skal søke opp frø i en frøbutikk, eller om jeg skal lete opp informasjon på google. Mer treffsikkert og mer informasjon. Og så er det litt praktisk å kunne de vitenskaplige navnene, for de gir informasjon i seg selv, bla ser jeg lettere slektskap og det kan ofte si noe om plantens egenskaper. Og ikke minst, det er veldig globaliserings-vennlig. Lettere for meg å lese om planter på engelsk, og lettere for en svenske å lese min blogg.

:)

The post Hvordan skrive plantenavn: appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Jeg er i gang med å møbler til den nye balkongen min! Det er så gøy og jeg skal snart vise frem, men i dag fikk jeg lyst til å vise deg et lite og veldig enkelt triks for å få sesongens første blomster til å gjøre mer ut av seg!

Men først om dette med å sette planter ut nå…
Ja, det er jo litt tidlig enda å begynne å sette ut planter, men i de mildeste delene av landet er det mulig om du er villig til å ta risikoen (og eventuelt løfte de inn i de kaldeste periodene).
* Her finner du en oversikt over 23 tøffe planter
* Her kan du lære om hvordan herde plantene så de ikke får sjokk av å bli satt ut i vinternatta

Så, tilbake til trikset mitt: Jeg setter blomster inn i lykter!
Hvorfor? Jo fordi:
1. Det er pent og tryller om lite til mye! Lykten og blomsten (eller pønt) danner en enhet, og vips så har en liten potte blitt til noe som virkelig synes.
2. Lykten beskytter mot vind. Vind kan være veldig avkjølende, planter som står lunt tåler lavere målt temperatur enn de som står åpent. Dette kommer av hva man kaller effektiv/følt temperatur. Kald vintervind er meget avkjølende, det vises ikke på gradestokken, men plantene kjenner det, og du har sikkert også opplevd at det er kaldere når det blåser.
3. Lykten er enkel å løfte inn om det skulle bli meldt skikkelig kaldt

Disse lyktene har fått primula i seg. Jeg har andre lykter på terrassen med kun mose i, og en med løkblomster i. Så trikset kan tilpasses dine preferanser og temperaturen der du bor!

Lykten setter du der du ser den mest. Feks ved inngangsdøren, eller rett utenfor terrasse/ balkongdøren.

Er du våryr og klar for mer inspirasjon, så titt innom stikkordet mitt Juksevår! Og på søndag (eller mandag om ikke solen dukker opp i morgen heller) så deler jeg fra resten av terrassen!

The post Bruk lykten til blomster, og gjør mer ut av lite! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Jeg koser meg for tiden med å planlegge hvilken planter jeg skal ha på den nye balkongen. Fordi jeg liker roen det bringer så blir de ulike områdene utdelt hovedfarger, og borte ved hovedsitteplassen (som jeg viste frem tidligere i uken) så blir hovedfargen en rekke nyanser av rosa, alt fra det helt lyse og over mot de mørkere burgunder og lilla.

Så, her er noen blomsterplaner for balkongen, og til de av dere som nå blir forvirret og tenker: Jammen, dette kunne jo like gjerne vært planene for et bed.. så JA, det stemmer! Vi må slutte å la oss begrense til å ha sommerblomster i krukker! Busker, trær og stauder er også egnet for krukkeliv, du må bare unngå de tørsteste plantene, sørge for at krukken er romslig, og gi de god jord. (se her for flere tips om hvordan lykkes med krukkene).

Blodbeger, Rhodochiton atrosanguineum
En flerårig klatreplante, Er ikke vinterherdig og brukes ofte som sommerblomst, eller kan overvintres inne.
Får et fantastisk dryss med blomster, som består av en mørk trompet, og en lysere klokke. Klokken er høyblader og holder seg på etter at blomsten har blomstret av, noe som gir planten meget lang og overveldende blomstring.
Kan såås, men det er litt i seneste laget nå. Selges som planter på velasorterte hagesentere.

Entusiastisk på å slynge seg og skal få vokse langs rekkverket :)

Hagepoppelrose, Lavatera trimestris ‘Silver Cup’
Lettsådd, lettstelt og trassig ettårig plante. Har ikke hatt den på noen år, men i år må den få være med igjen! Kan såås direkte ut i april-mai, blir ca 60 cm høy og får rosa blomster med stenk av sølv i. Har ikke prøvd den i krukker, men ser ingen grunn til at den ikke skal takle det helt fint, men må muligens støttes opp litt.

Les mer om hagepoppelrose her

Julerose, Helleborus (hybrid)
Staude som blir omlag 30 cm høy, har vintergrønne blader og blomster i ulike toner av hvit og rosa. Blomstrer meget tidlig på våren, og er høyt elsket av humler og andre pollinerende insekter. Vakker rett og slett, og tøffere enn mange tror, så denne kan dyrkes i mange hager, og i krukker (H5)

Jeg hadde svært mange juleroser i gamlehagen, noen av de har fått bli med hit til balkongen og jeg gleder meg til blomstring!

Silkepeon (hagepeon), Peaeonia lactiflora
Gammeldags og folkekjær staude som blomstrer i juni-juli i nyanser av hvitt og rosa og blir 70-100 cm høye. Ish. Peoner er ikke plantene som presterer lengst, men naturligvis har jeg plass til juveler som gnistrer en par uker! Det fine med krukker er jo at de kan flyttes på og dermed dyttes inn i bakgrunnen når de er kjedelige, og peonene har igrunnen fint bladverk, så klart jeg må ha med denne skjønne stauden! Her er dog støttesystem et absolutt must.

Mange tror at peoner er tandre. Det er de ikke, silkepeonene er faktisk herdige til H7. Men de liker ikke at du tafser på røttene dems så la de stå i ro i en krukke du ikke planter om. Les mer om peoner og stell av de her. 

Middagsblomst, Dorotheanthus bellidiformis
Jeg jobbet på ett lokalt handelsgartneri (hagesenter med produksjonsenhet) når jeg var barn, og en av de for meg rareste sommerblomstene vi solgte var middagsblomst. De ser ut til å ha gått helt av moten, men de er virkelig kule og verdt å dyrke og i år skal jeg prioritere å så de igjen!

Spiselige, lav og teppedannende, og visstnok tørketålende. Tipper den havner som bunndekker under ett av trærne, eller kanskje i planteveggen…  Les mer om middagsblomsten her, ikke vanlig i salg så denne må du selv så (mars-april). Impecta og T&M har frø.

Valmuer
Oki, her måtte jeg jukse litt, for bildet over viser en staudevalmue, mens jeg egentlig har tenkt å så meg noen ettårige valmuer. Har masse frø liggende, som aldri har blitt sådd…

Det finnes mengder av herlige valmuer, i fargenyanser fra hvit til gul til rosa, rød, orange og lilla. De har de kuleste knoppene, vidunderlige vaiende blomster, og artige frøkapsler. Humlene liker de så lenge du holder deg til de åpne (ikke fylt).

Valmuer liker ikke å bli tafset på røttene sine. Så denne bør såås direkte ut der den skal vokse, eller i single potter. Ikke planter å breddså for prikling.

Alunrot, Heuchera
Denne luringen er ikke på lista på grunn av sine blomster, selv om de også er ganske fine i nyanser av rosa og hvitt. I dag er alunrot en populær plante blant mange hagedesignere fordi man har kultivert frem så mye spennende bladverk. Den kommer i alt fra ulike nyanser av grønn, inkludert de lyse lime tonene, men også ulike nyanser av rødt, både mot det orange og mot det lilla. Samt at noen av bladene har tegninger i sølv.

Alunrot er en staude, og rimelig herdig (H6), men ikke den mest trofaste. Den har en uvane med at den vokser seg opp av bakken, og de mest fancy bladfargene kan være vanskelige å få til å overleve fra år til år. Så ikke ett sikkert kort, men vel verdt en sjangs.

.

Oki. De to siste her vil jeg ikke nødvendigvis anbefale en nybegynner med bitteliten balkong i solsteiken, de er nemlig i følge boka litt tørste. Men. Har du litt skygge, og/eller er flittig til å vanne så ser jeg ingen grunn til å ikke ha de. Jeg har selv hatt syrinhortensia i krukke i flere år, gikk brillefint, og akeleie gror jo som ugress så hvor tørst kan den egentlig være?

Akeleie, Aquilegia vulgaris
Romantiske, villige, gammeldagse og vidunderlige. Akeleier tror jeg ikke er den første planten folk tenker på for balkong, litt med rette for den liker ikke å tørke ut. Men den er ellers veldig herdig (H8, dvs absolutt alle hager i Norge), bladverket er pent (klipp det ned etter blomstring så får du nytt friskt bladverk som danner bakgrunn resten av året), og den er humlemagnet, og slik får du en ekstra dimensjon til uterommet ditt.

Jeg kommer til å la den stå i en romslig krukke, gjerne ikke i mest solstekende plass, og regner med at det går fint. Heng på så får vi se!

Les mer om akeleier her. 
(og hehe, ja, det ble visst med innkjøpet av frø, fikk aldri somla meg til å så. men frøene er fortsatt gode de, og jeg fikk ikke med meg noen akeleier fra Nordstrand så nå blir i alle fall de frøene sådd!)

Syrinhortensia, Hydrangea paniculata
Jeg skal naturligvis ha både busker og trær på min lange takterrasse, de er viktige for å skape volum og miljø, og den mest selvskrevne av de alle er syrinhortensiaen. Jeg maser om dette hvert eneste år: Kjøp skikkelige hortensiabusker, ikke de buketter-på-rot greiene som roper så høyt og fristende. Bukett-på-rot er fint en måned eller to, mens skikkelige busker er fine år etter år etter år, og blir mange ganger så stor… (kan beskjæres om de blir for store)

Personlig sverger jeg til syrinhortensia fremfor annen hortensia fordi den er hakket lettere å lykkes med, men det finnes også andre gode hortensiaer, snakk med ditt lokale hagesenter. Obs. Generelt er hortensia en tørst plante. Gi den en stor krukke, og la den gjerne stå med litt skygge.

Bildet viser en av mine favoritter ‘Vanilla Fraise’, den er med fra gamlehagen :) Les mer om syrinhortensiaen i denne artikkelen.

Det var noen av mine kjæreste rosa venner. Del gjerne dine favoritter i kommentarfeltet!

The post Blomster til balkongen: Rosa appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Påskeliljer, perleblomster, rutelilje, krokus, iris, svibler og det meste annet av løkblomster du koser deg med i små potter gjennom vinteren kan plantes i hagen eller bakgården og gi deg glede i mange år fremover! Det samme gjelder primulaen og julerosene.

Nå:
Det eneste du gjør foreløpig er å glede deg over blomstringen.

Når de har blomstret av:
* Når påskeliljer, perleblomster, krokus, iris, rutelilje og svibel lar du visne ned naturlig, og så kan du sette vekk hele potta frem til våren, gjerne i en utebod.
* Primula, julerose, vinterblom, klosterklokker og snøklokker må du fortsette å gi vann og lys inne frem til det er greit utplantningsvær, (i de mildeste delene av landet er det allerede ok å flytte de ut).

Til våren:
Når våren er her så skal skattene plantes. Enten i egen hage, i en bakgård, eller du kan donere de til et offentlig areal nær deg. Jeg veit det er noen geriljahageintitativ på dette rundt om i landet, feks her på Frogner samler og planter de løk i Tinkern. Del gjerne tips om lignende initiativ kommentarfeltet!

Plantene herder du først før du setter de ut, les om det her. Løkpottene kan du dele opp og så plante dypere, les hvordan dele og plante løken her. Og vips så har du gratis blomster som kan glede deg i mange mange år fremover!

LES MER:

• Her kan du lese mer om ruteliljer og hvordan lykkes med de inne 
• Her kan du lese om  stell av perleblomster
• Og her har jeg skrevet om å få primulaen til å leve lenge inne

The post Ta vare på løkblomstene og primulaen, de er gratis hageplanter! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.

Mose er magisk og en av de vintergrønne som fungerer akkurat like bra til jul som til vår. Den ser rett og slett vårlig ut med sine ulike nyanser av grønt.

Og med litt magi i baklomma (plastkasse) trenger ikke ha hverken vår eller penger for å lage det fint ute :) Dagens tips er helt kostnadsfritt, fungerer like bra uansett om du har ti minus eller ti plussgrader, tar ca null tid og blir koselig. Det eneste aber er at det krever at det er snøfritt, eller at du har planlagt for det og har mose liggende.

Jeg snakker som du vel har forstått om å legge mose på en krukke!

Jeg samler inn mose på høsten og har i drenerte kasser ute. Så bruker jeg den til ulike prosjekt gjennom høst, vinter og vår. Nå på våren bruker jeg mosen primært på krukkene, både solo og mellom vårløk. En effektiv måte å få frodig uteareal med lite jobb og lav pengebruk.

Krukkedanderingen er et pågående prosjekt utover våren. Bildet over er knipset midt i prosessen jeg er i nå med å plassere ut krukker på balkongen, og så fyller jeg de mer eller mindre fortløpende med enten mose eller vårblomster. (Mosen over har forresten ligget i krukken siden november).

Ettersom våren skrider frem fjerner jeg gradvis moseputene og erstatter med glade blomster. Genialt der og da fordi jeg får jeg volum med en gang slik at balkongen virker frodig. Men det er også fint fordi krukkene da står klare og er enkle å plante opp med vårblomster. Og forresten: Husk, har du blomsterbed med litt overskudd så er det fullt mulig å flytte både små løkblomster og stauder over i krukker!

Siste bilde er fra gårsdagens bloggpost om krokusen ‘Firefly’, som sagt: mose er magisk alene eller med partnere :)

The post Magisk mose – hvordan lage vårstemning uten blomster appeared first on Moseplassen.

Hei. Jeg må være litt formanende først. Men det er gode råd for de som ikke greier å vente i siste halvdel av bloggposten.

Hver eneste vår snakker jeg entusiastisk om planter man kan sette ut tidlig. Blomster som tåler lave temperaturer (les om de her).
Hver eneste vår får jeg bekymringsmeldinger fra folk som har kjøpt tomater, bouganvilla og det meste annet av fristelser, satt de ut, og så ble det visst kaldt igjen gitt…

De fleste blomster liker ikke å fryse, ganske mange liker ikke engang at det er under fem-ti pluss. Da furter de og nekter både å blomstre og vokse…

– Jeg forstår godt at det er lett å la seg friste når butikkene fylles av skjønne blomster!
– Jeg veit dessuten at butikkene dessverre har bedre utvalg på frosttålende planter i mars og april enn i mai. (Det henger bla sammen med at det meste importeres fra Europa og de ligger en par mnd forran oss i værforløp).
– Og jeg veit det er lett å glemme hvor vinglete våren kan være værmessig. Men det er jo dens natur. Vår er midt mellom vinter og sommer, den SKAL vingle.

Men Moseplassen-Anne, du har det jo så frodig på balkongen. Hvordan…?
Mine krukker har de samme blomster nå som de har hatt siden mars-april, og jeg styrer ikke med å passe de for været. Der står nå perleblomstene, ruteliljene, tusenfryd, primula, helleborus og massevis av stemor og strutter. Noen kalde dager plager ikke de. Det er også noen busker og stauder som har bodd ute i vinter og kommet tidlig, de takler kaldt vær godt.

Jeg har stort sett ellers greid å unngå å handle inn mer. Men i dag var jeg på engrosmarkedet og endte med å kjøpe noen sommerblomster, men de skal få bo inne noen dager. Hvor lenge får jeg se på været, men jeg vil helst at langtidsvarselet på værmeldingen lover meg over ti grader på natten.

Hva skal man gjøre om man har handlet sommerblomster, og så blir det kaldt???
Vel. Aller først: Gjort er gjort. Nytter ikke piske seg selv for å være optimist. Men ja, noen grep kan du ta:

1. Har du plantet i potter? Da kan du med fordel få pottene inntill husveggen, eller enda bedre inn i en garasje eller uoppvarmet bod. Selv å løfte de inntil huset vil heve temperaturen, men det viktigste er faktisk skjerming mot vind som kan være ganske kritisk, og det er også en befrielse for blomstene å slippe kaldt regn eller ha snø i  hodet over lengre tid.
2. Kan du ikke flytte på plantene? Kle på de! Planter som står i bed eller i tunge krukker kan pakkes inn. Mindre planter kan du rett og slett sette en bøtte eller kasse over, større kan du kle på ved å lage en liten tipi og draper ett laken eller annet tynt stoff rundt. Noe av det greieste å ha å i boden er noen meter tynn “jordbærduk”, den er genial for slik midlertidig tildekking.
3. Har den kalde perioden allerede vært og plantene rukket å bli stygge? La de være i fred i noen få dager, og det som fortsatt er stygt kan du knipe vekk. Da vil plantene komme med nye blader og i de fleste tilfeller også nye blomster.

Jammen. Hva om man vil ha det fint ute til 17.mai, også sier værmeldingen at det er under fem-ti grader…?
Ja. Da har vi en liten utfordring, for det bugner ikke av gode alternativ i butikkene. Og jeg har best oversikt over hvilken av sommerblomstene som takler minus, og ikke så god oversikt på de som synes det er greit med lav temp bare så lenge det er over minus. Men, her er noen forslag som du kan se etter:
* Løkplanter. “Alt” som kommer opp fra løk takler litt minus. For eksempel perleblomster
* Stemor. Hun takler alt! De småblomstrede er tøffest, men også den store kan greie litt minus og snø
* Tusenfryd, surfina, anemoner, ranunkel. Tåler endel
* Primula, julerose, kubjelle og andre stauder som naturlig blomstrer tidlig i hagen tåler også endel.
NB: Husk at alle planter må vennes til uteværet, de må herdes.

Eller, du planter i mindre krukker som du løfter inn i de kalde periodene, eller du har utstyr klart for å pakke inn. Følg med på værvarsel og ha en plan :)

.

Jeg var som sagt på engrosmarkedet i dag, og der møtte jeg på Finn. Vi var begge sånn passelig oppgitt over at det bugnet av planter som ikke egentlig var egna for utplantning, og var praktiskt talt ittno som var tilpasset været.. Og ja merke til påkledningen vår. Hehe. Kjekt å være menneske med mulighet til å gå inn når det er kaldt, eller kle på oss. Sommer du liksom… :D

Pst: Apropo Finn, du så vel bloggposten jeg la ut i forrige uke om hagen hans?

The post Sommerblomster. Smak litt på navnet før du kjøper de på våren ;) appeared first on Moseplassen.

Pallekarmer er en genial måte å lage pene og praktiske opphøyde bed hvor plantene stortrives!

Jeg har dyrket i pallekarm i seks år og er veldig fornøyd med systemet, og anbefaler virkelig å dyrke i pallekarmer eller andre former for opphøyde bed.

Men, før jeg snakker om det så vil jeg gjerne gjøre en ting klart: du må ikke lage opphøyde bed for å dyrke grønnsaker. De siste årenes fokus på pallekarmer for dyrkning har nok ledet noen til å tro det. Du kan fint dyrke i vanlige bed. Men. Opphøyde bed kan gjøre ting enklere :)

Hvorfor jeg er fan av opphøyde bed:

1. Gode forhold for røttene!
2. Enkelt å stelle, hyggelig å høste!
3. Ser pent ut!

Opphøyde bed er naturlig godt drenert, og har mye løsere jordstruktur (bla fordi du ikke så lett fristes til å gå ut i bedet). Løs og godt drenert jord er supert for røttene, for så kommer de lett frem og kan danne stort rotnettverk med god tilgang på oksygen. Glade røtter = glade planter = friske planter og mer avling.

Ved å løfte plantene opp fra bakken så blir de enklere å komme til, både for å høste og for å stelle. Det er mindre bøying, og om du vil så kan du ordne deg så du kan sitte på kanten av bedene (jeg hadde skiferheller jeg la oppå kantene). Behagelig og hyggelig! En annen fordel er at disse bedene i litt større grad respekteres av barn og hunder, som ikke like lett løper uti dem.

De opphøyde bedene kan fungere som rammer rundt plantene. De gir struktur og fokus, og det gjør at hagen blir seende finere ut. Du kan selv se på bildene her hvordan mine mørke pallekarmer gir flott kontrast til det frodige og rufsete plantene.

Hvorfor jeg er fan av å bruke pallekarmer for å lage opphøyde bed:

1. De har fornuftig størrelse
2. De er enkle å montere, og demontere
3. De er lett tilgjengelige

Pallekarmer er jo bare en måte å lage seg opphøyde bed på. Kanskje er du ganske handy, eller har en haug materialer liggende, da kan du like gjerne snekre deg dine egne opphøyde bed. Eller om du foretrekker noe ferdig så  kan du kjøpe ett av de andre systemene som er å få.

Men jeg heier altså på pallekarmer, og det er mest av alt fordi da blir ting gjort. Hehe. De er enkle å få tak på, har grei pris og er enkle å montere, og om du på ett tidspunkt skulle ombestemme deg så er de jammen enkle å demontere og flytte også. Størrelsen (80x120cm) er en god og fornuftig størrelse med rom for variasjon i oppsett.

Hvordan bruke pallekarmene:

Jeg har skrevet en grundig bloggpost om hvordan bruke pallekarmer, den kan du lese her
Der forklarer jeg alt, inkludert om du skal bruke duk, plast og maling. Og hvor høye de kan/bør være, og gir tips om hvor du kan kjøpe de. Les den!

Les mer om kjøkkenhage:

• Alt du lurer på om hvordan bruke pallekarmer
• Om kjøkkenhagen du ser avbildet her, før og etterbilder og forklaring på design. mm.
• Hjemmelaget minidrivhus til pallekarmer, anbefales for alle dere som fortsatt har kalde netter
• Hvordan så frø direkte ut
• Eplehekken.. :)

The post Min erfaring med å dyrke i pallekarmer: appeared first on Moseplassen.

Rådyr er søte, men de kan være en sann plage for en hageeier. For det du synes er pent, synes de smaker godt….

Forrige uke la jeg ut noen sprudlende bilder av tulipaner. Og så dukket det opp hjertesukk etter hjertesukk fra hageeiere som ikke kunne ha tulipaner fordi de alltid ble beitet ned av rådyr. Jeg har selv null erfaring med plagsomme rådyr, men ba lesere tipse hverandre, og tipsene strømmet på. Så, nå har jeg organisert de i en liste, og serverer til deg, så du kan slippe å servere blomster til rådyr og hjort.

Aller først:
I essens så handler rådene om å gjøre blomstene såpass lite attraktive at rådyrene heller plager noen andre. Og, rådyr er individ og ganske smarte, så det noen rådyr synes er skummelt, har andre vent seg til og lar seg ikke plage av. Det kan derfor være lurt å bytte på hvilken triks man bruker.

Bloggposten er illustrert med bilder av blomster rådyra ikke spiser (om de ikke blir for sultne).

Tre typer triks for rådyrfri hage:
1. Skremmer
2. Smak
3. Fysisk sperre

Skremme:

Dersom det er noe i hagen som sender faresignal så kan det være nok til at rådyrene velger å gå til naboen. Slike faresignal kan komme fra høyst ulike kilder:

Ulltråd.
Dette er trikset som overrasket meg mest, og basert på kommentarene det er det av billigtriksene jeg har mest tro på. Du stikker rett og slett ned noen pinner i ytterkant av bedet, og surrer en tråd av ullgarn rundt. Vanlig ullgarn. Jeg tipper det fungerer fordi ulltråden lukter sau. Fungerer hele sesongen.

Hår:
Hår av hunder og mennesker. Du kan strø det i bedet, eller samle opp i nettingposer og hengde det opp i trær eller på pinner. Har du tilgang på annen type hår så kan du sikkert prøve det også. Rådyrene synes det er skummelt med lukt av andre dyr og det kan være nok til at de holder seg unna.

Urin:
Jeg veit enkelte hageeiere jevnlig sender husstandens menn ut for å markere revir ved å tisse på gjerdestolper ol.

Såpe:
Sterktluktende såpe kan henges opp og skal vistnok virke noe avskrekkende. Jeg er noe skeptisk til hvor lenge dette vil fungere, og til hvor hensiktsmessig det er å ha masse unødig såpe i hagen.

Hønsegjødsel
En leser fortalte hun drysset hønsegjødsel langs tomtegrensen og opplevde at det reduserte sterkt hvor mye hjort hun fikk på besøk.

Blodmel:
Dette er nok et av de mest brukte triksene, og jeg veit mange synes det fungerer greit, men er litt styrete ettersom det må gjentas jevnlig. Blodmel er tørket blod, og brukes som gjødsel (så det skader absolutt ikke hagen). Som rådyrskremme så kan du blande det med dobbelt så mye vann og en dæsj salmiakk, og så dyppe blokker av oasis i det og henge opp rundt om i hagen. Vær dog obs på at hunder liker blodlukten, så blokkene bør henges høyt nok til at hunder ikke spiser de. Du kan også helle blandingen i skåler og flasker og andre beholdere, men da er det skjæra som har lyst til å forsyne seg.
Blodmel selges i gjødselavdelingen på alle hagesenter

Revira:
Revira er et rådyravskrekkende middel. Det er noe kryptisk hva som gjør at det fungerer, men det er ikke giftig på noe vis og jeg har snakket med en par hageeiere som har god erfaring med det. Revira strøs ut som ett gjerde rundt eiendommen, helst noen meter før rådyrene kommer frem til favorittblomstene sine. Dette fordi feks tulipaner sender ut goooode dufter, og om den gode duften er for sterk så kan fristelsen bli større enn avskrekkelsen.
Her er liste over butikker som selger Revira.

Bevegelse:
Rådyrene kan til en viss grad holdes unna hagen ved at den opplever at det allerede er noen andre i hagen. Feks ved å:
– Henge opp ting i trærne som beveger seg i vinden og gjerne blinker, feks cd-plater
– Sette ut små lamper i bed, sikkert best effekt kombinert med noe blinkende som lyset kan treffe

Lyd:
Det finnes rådyrskremmere som sender ut høyfrekvent lyd (ultralyd) som rådyra synes er skummel eller plagsom, mens vi mennesker liksom ikke skal høre. Ideen er sikkert god, men jeg er så “heldig” å høre den lyden, og blir skikkelig uvell av den. (Problemet er at jeg ikke oppfatter lyden før det er for sent, og i mellomtiden har den gjort sanseaparatet helt utslitt, noe som gjør meg syk).
Så. Jeg er skeptisk til produktet i privathager. Jeg kan umulig være eneste som plages med dette, bla har barn mye bredere hørsel enn oss voksne, og mindre mulighet til å forstå og varsle att noe er ubehagelig.

Smak:

Chilli og hvitløk
Jeg er fristet til å kalle dette hageverdenens svar på det middelet du pensler på neglene så de smaker skikkelig pføy… Ringve botaniske hage har laget en oppskrift bestående av chilli og hvitløk, med egg som bindemiddel. Blandingen sprayes på plantene, og rådyrene holder seg unna. Må påføres jevnlig, og kan gi litt utseendeforandring på lyse blomster, men fungerer visst udmerket. Les oppskrift her.

Trico garden:
Blanding med sauefett som sprayes direkte på planter, skal visst fungere godt uten å plage plantene. Sikkert en kombinasjon av både smak og duft. Svensk produkt, har spurt produsenten om de har norske forhandlere, men foreløpig ikke fått svar. Les mer om produktet her. Eller spør den svenske butikken om de kan/ vil sende til Norge.

Blomstervalg:
Det er også et alternativ å velge planter som rådyra ikke synes smaker godt. Alle plantene jeg har brukt for å illustrere bloggposten er slike! Jeg vurderer å lage en bloggpost hvor jeg viser bilder av en rekke planter rådyra nødig spiser, enn så lenge kan du titte innom denne.

Fysisk sperrer:

Gjerde:
Rådyr er rimelig spretne og hopper over høye gjerder om de vil. Men om ikke fristelsen innenfor er for stor/ naboen har noe å spise, så vil ett gjerde på 180 cm fungere. Ett artig alternativ da er å bruke armeringsnett og plante rådyrsikre klatreplanter mot, da får du noe som er både pent og praktisk. (Du trenger ikke gjerde inn hele hagen, jeg har sett flere eksempler på at man har gjerdet inn deler av hagen for å få frukttrær og roser for seg selv)

Pakke inn med netting:
For litt mindre planter så kan det fungere å pakke inn trær/busker og bedd i netting. Feks hønsenetting.

Pakke inn med duk:
Ett annet alternativ er å pakke inn med tynn fiberduk (slik hvit tynn duk mange kaller jordbærduk). Den koster lite og veier lite så store flak kan lett slenges over plantene. Pent blir det jo ikke, men kan være et alternativ om du vil berge en rosehekk i hverdagen så du kan se på den når du er i hagen i helgen.

Ubehagelig underlag
En leser forteller at hun legger hønsenetting på bakken slik at rådyrene må trå på den for å komme frem. Det liker de ikke så det kan være nok til at de går en annen plass.

Spisse pinner i nesa
Ett godt triks for lave blomster er å sette tett med grillpinner i bedet, med den spisse enden opp. Rådyr liker ikke å kombinere frokost med akupunktur.

Dine tips?
Har du prøvd ett eller flere av tipsene over, eller noe helt annet? Del dine erfaringer i kommentarfeltet her i bloggen, eller på Facebook!

De fleste tipsene jeg har delt er fra lesere som bidro gjennom denne Instagramposten, og denne facebookposten. Tusen takk til dere!!

The post Hvordan holde rådyr unna hagen appeared first on Moseplassen.

Ja. Jeg lurer rett og slett på hva DU lurer på rundt krukker!
Hva du håper jeg skriver om i de neste ukene.

Så: spør i vei!
Og du, ingen spørsmål er dumme :)

Noen av de enkleste spørsmålene svarer jeg nok på underveis, eller i morgendagens live-sending på Facebooksiden, (skru på der kl 1800). Men det meste kommer jeg til å svare på i egne bloggposter. Da får jeg mulighet til å gi grundige svar som kommer mange til nytte. Ser du noen lurer på noe du også lurer på så er det fint om sier i fra, det hjelper meg å prioritere.

Pst: Krukkeforedrag!
Jeg kommer også til å bruke spørsmålene for å hjelpe meg å sette opp foredraget jeg holder i neste uke for kundekvelder på Bauhaus (på både Lierskogen og Vestby). Så har du lyst til å høre om å få det fint med krukker så kom, påmelding her!

The post Hva lurer du på om krukker? appeared first on Moseplassen.

I sjangeren “Anne blir oppgitt over at folk lager seg masse ekstraarbeide”: Konseptet renraset plen.

Vi er av en eller annen grunn blitt programmert til at de grønne slettene som omkranser husene våre utelukkende skal bestå av gress. Jeg begriper ikke hva det skal være godt for, for gressplen med kun gress er utrolig mye jobb, og det er utrolig lite nyttig for hagens andre beboere. Eneste som vinner på perfekte plener er alle som selger plenrens og andre tullete ugressmiddel…

Og det aller beste eksempelet på en plante folk prøver å utrydde som virkelig ikke burde utryddes er hvitkløver. Den holder jo plenen grønn og er nyttig!

1. Bladene på hvitkløver er pene, lave nok til at de takler klipping fint, og tåler både tørke og slitasje godt. Så en kløverplen er like grønn eller grønnere enn en renraset gressplen!

2. Hvitkløver lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier, og dette gjør at jorden rundt kløver blir mer næringsrik. Vinn-vinn for alle, også gresset!

3. Hvitkløver blomstrer på sommeren, og de hvite blomstene er pene å se på for oss, og virkelig populære blant hagens polinatorer. Tusen takk for hjelpen sier de!

Eneste argument jeg kan forstå for å ikke ville ha kløver er at man ikke ønsker insekter i gresset fordi man er redd for at barn og voksne skal tråkke på en humle eller bie. Til det må jeg bare si at jeg gjennom hele barndommen løp barfot på de mest blomstrende plener du kan tenke deg, og eneste gang jeg ble stukket var på naboens helt blomsterfrie plen…

Så: Senk skuldrene, la kløveren stå, og nyt en blomstrende, summende og mangfoldig sommer!

Alle bilder er tatt hjemme hos mine foreldre. Som steller godt med kløveren og nesten alt annet som vil sameksistere med gresset :)

The post Hvorfor kløver er super i plen! appeared first on Moseplassen.