Jeg er i gang med å transformere den nordre delen av takterrassen fra rotekrok til skogsbalkong. Foreløpig har jeg fått ryddet vekk rotet og funnet “volumene” ved å grovplassere krukker, du kan se bilder av det i gårsdagens bloggpost.
Neste skritt nå er å tenke ut ut hvor de største plantene skal. Det vil si trærne, hvilket både vil si å plassere trær jeg allerede har, og legge plan for hvilken trær jeg skal skaffe meg. Det er spesielt treet som skal stå fremfor stuevinduet jeg er fokusert på, for det er sentralt både for opplevelsen på balkongen og innenfra
Har du tenkt over at trær kan ha veldig ulik form? Noe av det ligger naturlig i trærne, feks ved at de er hva man kaller søyletrær (slanke) eller de brer seg mye utover, annet kan man selv påvirke ved beskjæring, feks ved å stamme de opp. Spesielt på små areal som jeg har så er det lurt å tenke på fasongen til treet, for en god fasong kan hjelpe deg å løfte frem gode kvaliteter og skjerme mot det uønskede. Og de skaper rom.
Over ser du et knippe enkle skisser for å vurdere ulike trefasonger. Jeg veit at det kan bli abstrakt bare med ord, så jeg lagde noen enkle illustrasjoner med facebook messenger :)
Illustrasjonene nedenfor ble til i en chat-samtale med en venn, men jeg tegner faktisk på bilder slik av og til for meg selv. For en ting er å se for seg i hodet, å tegne det ned kan av og til avsløre noe man ikke har tenkt på. Ett viktig verktøy for å få slike tegninger til å stemme er å få satt høyder rett, og det har jeg her enkelt løst ved å sette et kosteskaft i en av krukkene!
Grenstrukturen på drømmetreet :)
Jeg landet på at jeg i akkurat denne gruppen ønsker et tre som er stammet opp, med en bred krone. Fordi:
Ute: Ved å velge oppstammet tre så får jeg ett stort grønt volum der, uten å sperre for sikten. Så jeg kan se nedover stien og utover parken. Etterhvert så vil treet kunne vokse seg så stort at det danner litt tak over stien, og det lener seg fint utover balkongen og gjør at denne virker bredere enn den faktisk er. Oppstammingen må være så høy at jeg kan gå fritt under, men fordi treet skal stå i en ganske høy krukke så er ikke det vanskelig å få til.
Inne: Ved å velge oppstammet tre så får jeg både i pose og sekk, ved at treet bidrar til å skape en interessant forgrunn, uten å blokkere ut bakgrunnen. Det oppstammede treet rammer rett og slett inn utsikten!
Så, tenker du, hvilket tre er det som ser sånn ut da?…
Vel, det lurer jeg også på! Jeg har allerede en Cercis Canadensis som har akkurat denne fasongen, og en hengeblodbøk Fagus sylvatica ‘Purpurea Pendula’ som kan tvinges slik, men de to trærne er allerede på jobb på østsiden så jeg vil finne noe annet. Hengealm, Ulmus glabra ‘Pendula’ har blitt foreslått av en hagevenn, og er absolutt på ønskelisten.
Men, jeg låser meg ikke til det. I ukene fremover kommer jeg rett og slett til å stikke innom noen hagesentere, og be de foreslå ett tre som kan få fasongen jeg er på jakt etter. Å først tenke ut behov og så be betjeningen om råd er i mine øyne beste måten å skaffe seg nye planter på, for det er garantert mye gull på butikken du ikke ellers hadde kommet til å oppdage :)
Har du forslag til trær med vide kroner så kom gjerne med de i kommentarfelt her eller på Facebook!
Og ja, jeg lover å komme med ulike tre-anbefalinger etterhvert, veit det er mange av dere som ønsker dere det, men før jeg kan lære dere så må jeg lære mer selv :)
Dette var gøy folkens!
Poteter er en av de mange ting du kan dyrke på en balkong, eller på terrassen, eller i bed i hagen naturligvis. Det er enkelt, og det er godt :)
Jeg har i år dyrket mine aller første poteter, på balkongen. Kan ikke si det er nok for å bli sjølberget, hehe, men det var gøy og lettvint og noe jeg absolutt anbefaler om du liker å dyrke egen mat. Både for store og små!
Tips til hvordan dyrke poteter i beholder:
Hva kan du dyrke i
Settepoteter (mammapoteter)
Hvordan plante
Jord, vann, sol og næring
Når sette og når høste?
Fra juni, potetkrukken helt fremst til høyre. Som du ser har den et pent bladverk som slettes ikke skjemmer en balkong :)
1. Hva skal man dyrke i? Hvasomhelst. Men det er klart enklere å lykkes med planter om beholderen de dyrkes i er av en viss størrelse. Absolutt minimum ti liters bøtte, ellers blir du kokko av å holde den passe fuktig, helst større. Husk at beholderen må ha hull i bunn og drenering sånn at ekstra vann renner ut. Beholder kan være av hvilkensomhelst materiale, men det er ingen ide å plante i gjennomsiktig plast, da blir det sol på potetene og da blir de grønne og giftige. Et godt budgetttips er å kjøpe kraftige svarte bøtter på byggvarehus (murerbøtter), lage hull i de, og vips så har du masse billige og gode krukker som holder i mange år. Eller du kan plante i en krukke, plantekasse, jordsekk eller hvadunåennhar.
Potetpotter, har det noe for seg?
Det går ann å få kjøpt egne potetpotter. De er i plast og består av en ytterpotte og en innerpotte, og det er meningen at du skal kunne løfte innerpottet ut av ytterpotten og så høste ut noen poteter og la resten gro videre. Ideen er god, mange synes at poteter er best når de er helt ferske og på denne måten kan selv en liten husholdning ha blodferske poteter daglig om man vil. Jeg har i år dyrket i to slike potetpotter og ser ikke for meg at jeg kommer til å gjenta det. For det første synes jeg pottene var vel små så de tørket fort ut, for det andre så var det fiklete å dele ytter fra inner for å få poteter ut av de. For det tredje så er jeg litt allergisk mot ensporede dingster… hehe. Jeg foretrekker å ha generelle ting jeg bruker til mye rart, fremfor å ha skapet fullt av spesialgreier..
Og slik ser altså potetpotten ut, (du får like godt resultat med vanlig potte) (og ja, jeg legger ut en liten presenning på gulvet når jeg søler med jord).
2. Potetmødre, aka settepoteter:
Potetene har en kul formeringsmetode og en knoll kan ganske raskt bli mange. Du setter en potet i bakken, så lager settepoteten en plante, og disse lager så et rotnett, og i dette rotnettet kommer det små babypoteter som så vokser seg store.
I teorien kan alle poteter lage potetbarn. Men, i Norge er det KUN lov å plante poteter som selges som settepoteter (eller poteter du selv har dyrket frem fra lovlige settepoteter). Dette er for å unngå spredning av sykdom. Respekter dette, selv om du bare skal ha potetene i en potte på en balkong. Det er en grunn for at vi har strengt lovverk på dette, og det gavner oss alle at potetbøndene kan fortsette å dyrke med lite sykdom og sprøytemiddel.
Settepoteter selges på vår og forsommer på Felleskjøpet og hagesentere.
3. Hvordan plante:
Begynn med å lirke frem potetspirene. Legg settepotetene i en eggekartong eller ett fat og la de ligge solrikt og varmt til de har fått tydelige spirer (groer), dette gjør at planten raskere kommer i vekst.
Så er det tid for å plante. Halvfyll krukken med jord, plant noen poteter (feks tre stk for en krukke på 30 cm diameter), og etterfyll med mer jord. Vann, og sett i sol. Du kan gjerne “hyppe” poteter du dyrker i en krukke, det vil si at du har 5-10 cm jord over knollene, og fyller på med lag av 5-10 cm høyder når riset (bladene) er ti cm høye. Dette skal gi større avling, og gjør at du slipper å få ødelagt de øverste potetene av sol.
4. Jord, vann, sol og næring Poteter er ikke kravstore. De vil trives godt i en krukke om du sørger for at den ikke tørker ut (men den skal ikke stå søkkvåt hele tiden heller). De kan gro i alle vanlige jordtyper, og trenger lite næring, tilsett litt ved planting så holder det nok. Blir størst avling om plantene står i full sol, men du får poteter også i halvskygge.
En potte plyndret, den andre skal få stå litt til i håp om å få de større :) Det er tidligpoteter dette, neste gang skal jeg sette begge deler!
5. Når plante og når høste poteter:
Hvor tidlig kan man plante:
Poteter skal ikke plantes ut før det er jevnt over fem gjerne åtte plussgrader, også på kalde netter. Men, om du dyrker i potter så kan du jo jukse og løfte pottene dine inn om det blir kalde perioder.
Hvor sent kan man plante:
Tommelfingerregelen sier at man skal ha plantet seg ferdig med poteter innen St.Hans for å få god avling, men jeg tenker at det går jo ann å prøve senere om man bor i milde soner og er innstillt på små poteter ;)
Når høste:
Du kan i grunnen høste så tidlig som du vil, men jo lengre du venter, jo flere og større poteter får du. Det finnes mange navnsorter av potet, noen er tidligpoteter og disse høstes gjerne mens riset fortsatt er grønt, mens de sene kan med fordel vente til potetriset har visnet ned, for å få maksimal størrelse på avlingen.
GØY!
Ja, poteter er gøy! Å dyrke frem poteter er rett og slett en morsom prosess som jeg har latt meg begeistre over, og som jeg er ganske sikker på at barn vil digge. Det er jo noe med at du først kan se det blir groer, at det så ganske raskt blir blader over bakken, og så vet man altså at det skjer noe mystisk og magisk under jorda. Man må vente, lure, og til slutt avsløre.
– Og så spise :D
Dine erfaringer? Dette er som sagt min første sesong som potetgroer. Jeg har lært mye av flinke folk, men det er som alltid plass til mer kunnskap. Så har du erfaringer med å dyrke poteter i krukke eller bakken så håper jeg du vil bidra i kommentarfeltet her eller på facebooksiden, og med det gjøre artikkelen bedre :)
– pst, det trenger ikke være stor kunnskap du deler, har du lyst til å si at du også synes det er gøy å dyrke poteter så vil jeg og leserne gjerne høre det og!
Det aller første jeg plantet i en egen hage var løk. De ble kjøpt dagen etter at vi hadde vunnet budkrigen og plantet på overtagelsesdagen. Og du så glad jeg var for det når våren kom! For løk er virkelig de mest magiske små pakninger med eksplosiv hageglede.
Jeg digger å handle løk på nett. Der kan jeg i ro og mak finne frem til skattene, fremfor å prøve å få oversikt i stativene i en butikk. Og i dag deler jeg mine favoritter fra Hageglede.no
Hageglede er en god gammel bedrift som noen av dere nok huske fra da de het Brummundal frø. Nå har de fått nye eiere: proff-gartnerfirmaet LOG. Stor og seriøs bedrift som har store planer for Hageglede, og de starter ut med et flott utvalg av høstløk :)
Nedenfor finner du mine favoritter fra Hageglede.no
Og om du lar deg friste så kan du bruke bonuskoden Moseplassen og få 20% rabatt!
Fantastiske turkestanica!
Botaniske tulipaner
Faste blogglesere veit at jeg elsker botaniske tulipaner. Dette er tulipaner som er slik naturen har laget de selv, og i motsetning til sine fancy søstre så er de botaniske flinke til å komme igjen fra år til år, og om de trives så vil de øke i antall. Er lavere og tidligere enn vanlige tulipaner.
Perleblomster
Om du vil ha tidlig løk som blomstrer lenge så er nok perleblomstene ditt beste kjøp :) Disse er dessuten svært populære blant humler og sommerfugler, en stor bonus! Som så mange av de små løkblomstene så er perleblomstene helt avhengige av å stå mange sammen skal det bli fint, så sett all løken i pakken samlet (maks fem cm avstand mellom hver løk).
Jeg er spesielt glad i Indigoperleblomst, Muscari latifolium. De har så vanvittig vakre blomster som går fra en dyp lillafarge og opp mot klar blå. Og litt ekstra lange blomster.
Krokus
Fordi de er små, tidlige og bedårende.
Fordi de er ett must :D
Oki, her snakker vi min favoritt av alle vårblomster. Krokus blomstrer dessverre ikke lengst, men mens den holder på så er det ikke noe som gjør meg gladere enn å se ned i en krokus. Ja, det måtte være å samtidig se en humlerumpe. For dette er også humlas favoritt. Nok en stjerne i boka der altså :)
Pinseliljer og påskeliljer
Aller først: Har du noen gang latt deg forvirre over hva som er påske og hva som er pinseliljer? Helt normalt! Det var i starten enkelt nok å skille de to for det var rett og slett to arter, men ettersom årene har gått har man funnet frem til flere arter i narsissus-slekten, og så krysset alle med hverandre, så det er ikke lengre så enkelt å vite om en blomst er en pinselilje eller påskelilje.
Uansett hva man kaller de på norsk, narsisser er skjønne og i år skal jeg ha meg noen pinseliljer! Frem til nå er dette noe jeg har nytt hos andre, men nå er tiden inne for å dyrke de selv. Jeg har kjøpt en pakke ‘Paperwhite’ som jeg skal ha i en stor plastpotte (ute) og ta inn når vårlengten blir for stor i februar og prøve meg på egenavlet juksevår. Og så skal jeg ha noen Thalia i en av krukkene i skogshagen.
Påskeliljer blir det også, jeg fant en tander lysegul en som jeg virkelig gleder meg til å bli kjent med, den heter ‘Avalon‘.
Allium ‘Purple Sensation’
Prydløk (Allium)
Mest kjent for sine kulerunde baller som virkelig skaper oppsikt i ett bed. Men, det finnes også litt andre varianter av prydløk, og i år er det på tide å prøve noe nytt også her, så i år skal jeg plante Allium ‘Eros’ og Allium Orephilum. De er begge rosa, og ikke så runde. Blir spennende! (Den villigste av de kulerunde lilla heter forresten ‘Purple Sensation’, absolutt å anbefale!)
Tulipaner
I motsetning til praktisk talt alle andre løk jeg har løftet frem i dag, så er “vanlige” tulipaner ikke så flinke til å komme igjen fra år til år. Om du vil kjøpe tulipan en gang for alle så må du holde deg til de botaniske. Om du går for de store “fancy” så er det fantastiske første året, og så er det høyst variabelt etter det.
Så, derfor har jeg tidligere holdt meg unna, synes det var så sløsete. Men, i fjor vår ble jeg overbevist om at jeg godt kunne unne meg en slik engangs-blomster-bombe. Jeg bestiller meg en ferdig miks, denne i rosatoner likte jeg godt. Og så legger jeg til disse spennende skjønnhetene: ‘Queen of Night‘, og ‘Spring Green’, og ‘Esperanto’ og ‘Dream Touch’.
Klokkeblåstjerne
Alle som er fan av engelske vårhager har fått med seg den fantastiske klokkeblåstjernen, bedre kjent som Bluebell. Det er en viltvoksende lav løkblomst som fyller de engelske skogene på våren. Den engelske er ganske vanskelig å få fatt i (bla fordi den er vernet), men den har en nær spansk slektning som er like pen, og som jeg til min store glede fant hos Hageglede! Klokkeblåstjerne er vanligst i blått, men Hageglede har sågar rosa utgave av klokkeblåstjerne, så da ramlet det ned en slik i handlekurven gitt :)
Pst: Om du fikk lyst på løk så lønner det seg å bestille allerede nå, for ellers risikerer du at favoritten blir utsolgt. Hageglede.no har et oppplegg hvor de samler opp bestillinger nå, med siste bestillingsdag den 22 . september, og så sendes all løk ut den 9. oktober. Frakt koster kr 49, dersom du handler for 500 kr eller mer så er det gratis.
Og husk å bruke rabattkoden Moseplassen, da får du 20% avslag! Rabattkoden fyllers inn i handlekurv, like over der summene står :)
Jeg er i vårhageplanleggemodus for tiden! Balkongen begynner å fylles opp med trær, busker og stauder.
Nå er tiden for å legge løk– for lite slår de små første løkblomstene hva gjelder hageglede :)
Å lykkes med løk i krukker er ingen selvfølge, men, det er fullt mulig med noen triks, og de deler jeg nedenfor. Ispedd inspirerende bilder og gode sammenplantingsfavoritter, lenket opp mot det fantastiske utvalget hos Hageglede.no.Husk, om du bruker rabattkode Moseplassen så får du 20% avslag!
Samplantingstips 1: Vårblomster + mose = sant :) Legg gjerne et tynt teppe av mose over løken, fint både høst og vår :)
Utfordringen:
Løk liker ikke å stå vått. Da råtner de. Det er derfor løken ofte trives bedre langs huset enn i andre bed. Inntil huset er det vanligvis bedre drenering, spesielt om du har leirjord. Det er også derfor løk kan ha problemer med å trives i krukker. Krukker er jo i utgangspunktet godt drenert, men, om høsten så vil ofte krukker fryse ti bunnen mens det fortsatt regner på toppen, og vips får du søkkvåt jord.
Et annet problem er at jorda/røttene i krukker er mye mer utsatt for kulde. I bakken nyter de jo godt av jordvarmen, i krukker blir det kaldt. I noen deler av landet veldig kaldt.
Rutelilje soler seg en tidlig vårdag på balkongen. I år jukset jeg og kjøpte noen vårløk ferdig drevne, til neste år kommer de av seg selv :) Gleder meg!
Løsningen:
Det aller beste for å unngå den våte jorden er om du har mulighet til å sette krukken under tak, i god tid før jorda fryser så den rekker å tørke ut litt. Det kan være under takutstikket på huset, eller inn i en uoppvarmet bod (altså en bod hvor det fortsatt blir minusgrader, ellers tror løken det er vår). Eller du kan gjøre som jeg skal og lage deg et midlertidig tak med noen plater over feks noen bukkebein. Jeg har sågar sett noen sette en paraply ned i krukken, funker finfint det også :)
Og den strenge kulden, jo den kan løses med isolasjon. Sett krukken lunt, lunt er bra fordi vinden kan kjøle ned langt mer enn stillestående luft gjør. Å stå lunt lar seg forøvrig fint kombinere med å sette krukken under tak. Bor du i kalde deler av landet så kan du i tillegg vurdere å pakke rundt krukken med noe som isolerer. Noen surrer bobleplast eller isolasjonsmatter rundt, andre bruker løv. Du kan også rett og slett plante i krukker som er ferdig isolerte, det finnes krukker i plast med doble vegger, det beskytter noe :)
Har du bed så har jeg dessuten en liten ekstraløsning: Du kan plante løk i “løkkurver” (små helt perforerte plastpotter), som du graver ned i bedet nå, og så til våren graver opp og setter i en krukke. Dette har jeg gjort mye, og det funker som fjell! For, når løken er avblomstret så kan du bare sette den tilbake i bedet igjen, og så har du det gående fra år til år. Har du ikke bed så kan du gjøre noe lignende ved å plante i store plastpotter som du setter i boden, og så tar frem og planter i krukker til våren (hele saken, med potten på).
Du kan dessuten “jukse”, ved på våren rett og slett grave opp en løk og sette i en liten potte som her. Funker fint med småløker som krokus, perleblomster og våriris, mf.
Jammen, løsningene dine funker ikke for meg!
Det er helt ok. De funker ikke for meg alle sammen heller ;)
Jeg prøver å beskrive noen ideelle forhold, og så må du tilpasse til dine lokale forhold. Mange av mine løk blir stående i krukker jeg ikke kan flytte på, og som jeg ikke gidder pakke inn på stygt vis. Men, da er krukken så stor at det som er problematisk med krukker blir mindre problematisk. Og så kan jeg kompensere litt lokalt, ved at jeg feks setter en paraply eller et lokk (med rom for lufting på sidene) på toppen av krukken på slutten av høsten.
Tulipaner og pinseliljer blir aldri feil, spesielt ikke foran erkeromantiske engelske cottages ;)
Ja, og hvordan foregår selve plantingen av løk da? Enkelt!
1. Finn frem krukke med drenshull, fyll i leca, legg duk, fyll på jord, helst ikke torvjord for den drenerer dårlig
2. Plant løk i den dybden som står på pakken (alle løkpakker oppgir hvor dypt den skal, null stress!)
Vil du ha en krukke som har lang løkblomstring så planter du i lag, eller hva man kaller lasagneplanting. Hageglede har en kampanje på det i sitt nye nyhetsbrev, les den her.
3. Vann. Ja, løken trenger nemlig at jorden er litt fuktig skal den greie å etablere røttene sine.
4. Sett krukken der det passer deg. Gjerne under tak om det er mulig, sol er ikke nødvendig nå.
5. Når frosten kommer kan du vurdere å isolere.
Og så, til våren: Nyt!
Mine drømmekombinasjoner:
Noen av krukkene skal plantes til med ett slag løk, og står med en busk eller tre eller staude som ikke interakterer med de. Men mange skal settes sammen, og da har jeg laget følgende sammenplantninger, som er som komprimerte bed i en liten krukke:
Vårsolgul
Gult er ikke bare en farge med ropert, det kan også være en myk farge. Spesielt om den mikses med hvitt :)
Disse tre skal plantes i lag i en kremhvit plastkrukke, den samme krukken som brukes Hagegledes lasagne-miks-sett. Det er fine mikser, så titt innom. Og krukken er smart, for den er i dobbel plast, noe som betyr at den har innebygget isolasjon. Genialt!
I min gule miks finner du Krokusen ‘Cream Beauty‘ (har hatt den før, både humlene og jeg anbefaler den varmt!), svibelen ‘Carnegie‘ (ja, absolutt, svibel er genial i hagen), og så avrundes blomstringen med påskeliljen ‘Avalon’.
Høygravid og tung humledronning og en tapper liten Cream Beauty :)
.
Mimremiksen
Denne miksen er basert på min favorittsammenplantning i gamlehagen! Krokus starter, og mens den blomstrer så smyger såvidt ruteliljene og forglemmegeisøster seg frem. Ruteliljen blomstrer så først, og så kommer forglemmegeisøster etter. Jeg har brukt ‘Mr Morse’ som har hvite blomster, han er litt vrien å få fatt i, men verdt å lete etter til våren! Eller, du kan plante sammen med en annen staude. Det er dobbelt så mye krokus som jeg trenger, så halvparten av hver pakke blir plantet et annet sted.
Har du ikke alltid bodd her da? miksen
Denne herlige miksen av blått og rosa skal få boltre seg fordelt på to, kanskje tre, store krukker like ved sofagruppen. Planen er å plante de litt “tilfeldig”, litt slik “gammel selvgrodd hage” stil. Det er ekstravagant mye løk, men helt nødvendig for meg å plante så mye for dere trenger jo å se hvordan et vårbed kan se ut i en krukke, ikke sant…? ;)
Nå er det nå sånn med løk at den ikke alltid kommer i rekkefølgen man tenker, men, jeg tenker at den vil ture frem slik, med mye overlapp:
Krokus ‘Blue Pearl‘ (ekstra tidlig krokus som er hvit med blått skjær). Vårpryd, botaniske tulipanen ‘Little Beauty‘, perleblomsten tydeligvis bare jeg liker: indigoperleblomst, rosa spansk klokkeblåstjerne og til slutt den kultiverte tulipanen ‘Havran‘.
Jeg har i det siste fått endel spørsmål om hva jeg gjør med jorda i krukkene når sesongen er over. Og svaret er enkelt: Ingen verdens ting!
Ettersom jeg har krukker som tåler å stå ute året rundt så tar jeg ikke engang jorda ut av krukkene. Men om jeg hadde trengt å tømme de så hadde jeg bare tømt jorda ut i en haug i et bed, og så til våren spadd den tilbake i krukker igjen.
Forutsetning for å beholde jorden i krukkene:
Jord er der røttene kan finne mat, vann og luft. Det er ikke bare mengden næring som er viktig, det er enda viktigere at jorden har god struktur slik at planten kan lage stort godt rotnett og får tatt opp det den trenger.
God struktur betyr at røttene kan bevege seg gjennom lett, og at jorden kan holde vann og næring, og samtidig ha luft. Torvjord har dessverre både svak struktur og svak evne til å holde på næring, og de som bruker mye torv i krukkene må belage seg på å utbedre torvjorden for å fortsette å bruke den da torven blir verre når den er “brukt”. Selv bruker jeg ikke torvjord (av både miljøgrunner og fordi skikkelig jord er bedre for røttene), men også jeg utbedrer krukkejorda litt fra år til år.
Ja, også var det det med næring. Bruker du “gammel” jord må du naturligvis tilføre noe næring i vekstsesongen.
Oppdatert:
Jeg ser kommentarfeltet på facebook diskuderer dette med sykdom i jord. Det er ikke noe jeg har vurdert fordi jeg faktisk har lite sykdom på plantene mine (trolig pga at jeg har biologisk mangfoldig jord). Men, det kan være en god forhåndsregel å bytte ut jorden i en krukke om planten har vært syk. Her må jeg faktisk undersøke litt før jeg er bombastisk.
Det er iallfall greit å ikke plante den samme planten i jorda hvert år, altså bytte på hvilken krukker du bruker til hva. Spesielt med tomater er dette relevant. Da får du redusert eventuelle utfordringer, og du får utnyttet næringskapasiteten i jorda bedre.
.
Hvordan utbedre jorda:
– Krukker du planter om:
Når krukken er tom for planter så er det smart å benytte anledningen til å spa om på all jorden i krukken, og blande inn organisk masse. All jord, både i krukker og bed, nyter godt av å få tilført organisk masse, som kan være både grønne og brune blader, samt ferdig komposterte plantedeler, eller husdyrgjødsel, osv.
Dersom krukken besto av utelukkende organisk masse (feks torv) så er det helt gull om du kan spa inn litt jord fra hagen, vanlig hagejord er nemlig topp om den blandes med organisk masse. Har du ikke ekstra jord så kan du blande inn litt sand. Det gjør under for strukturen.
– Krukker du ikke planter om:
Har du flerårige planter i krukkene så kan du naturligvis ikke drive med storrevolusjon, men om du kommer til så er det også her fint om du kan tilføre noe organisk masse ved å krafse litt i jorda og blande ned blader, sånn når det passer i løpet av sesongen. Med flerårige vekster er det da logisk nok ekstra smart å sørge for at jorden du bruker er god over tid. Feks ved mikse med hagejord med en gang før du planter.
Men hvorfor tror alle de må kaste jorda som har vært i krukker?
Vel, det lurer jeg også på. Men, jeg tror svaret rett og slett kommer av at folk flest frem til nå har brukt torvjord, og billigste torvjorden faller etterhvert helt sammen og blir kjip. Så da er det enklere å be folk kjøpe seg noen nye sekker med jord, enn å lage den jorda de allerede har bedre.
Når jeg startet ut med egen hage så var også jeg programert til at jorda i krukker burde byttes ut. Men så tenkte jeg meg om, og begynte å snakke med fagfolk og fikk en bedre forståelse av jord og planters behov. Og nå satser jeg altså heller på god jord og mindre styr :)
.
Men, jeg liker å starte på nytt hvert år jeg…
Altså, naturligvis gjør du da det som du opplever som hensiktsmessig! Hele mitt poeng med denne bloggposten er å svare de som lurer på hva jeg gjør, og gi folk info om at de ikke trenger bytte om de ikke vil. Og ikke minst få sagt i fra at jorda du eventuelt heller ut av krukkene isåfall bør legges i et bed eller under en hekk og ikke kastes, for å kaste jord det er tullete :)
.
Husk å følge meg på Facebook og Instagram for jevne drypp av inspirasjon og tips av blomster og annet som gleder i et uterom :)
oki, her må jeg starte med en disclamer.
Er rådyret sultent nok så spiser de absolutt hva som helst.. Så, ingen garanti. Men, stort sett er ikke rådyrene så desperate at de spiser det som smaker pyton, heldigvis :)
Så. Jeg har laget tre lister hvor jeg har gradert hvor sannsynlig det er at det er du som har glede av løken fremfor rådyr eller hjort. Plant smart, – få flere gleder og færre frustrasjoner!
Mest rådyrsikre:
– Påske og pinseliljer, og andre narsisser
– Prydløk / allium
Får stort sett stå i fred:
– Rutelilje, keiserkrone og andre fritillaria
– Svibler (jo mer duft jo mer mislikt)
– Liljekonvall
– Klosterklokke
– Snøklokke
Variable tilbakemeldinger,
De står her enten fordi de har variable tilbakemeldinger, eller fordi jeg ikke har gode nok kilder til å sette de på sikker liste. De er verdt å prøve, men ikke noe jeg kan anbefale som rådyrsikkert.
– Perleblomster (elskes noen steder, ikke andre)
– Gul krokus (elskes noen steder, ikke andre)
– Vårpryd
– Snøstjerne
– Scilla / russeblåstjerne
– Vinterblom/ eranthis
Gamle pinseliljer i barndomshagen :)
Forøvrig er tulipaner rådyrmagneten over alle, så la i det minste være å plante den, samme gjelder krokus, muligens med unntak av gul.
Dere som har fulgt meg noen år veit at jeg hver vår holder på med noe jeg kaller “juksevår”. Hvilket rett og slett betyr at jeg finner ulike måter å få våren til å starte tidligere på. For jeg er vanligvis ferdig med vinteren en god stund før den er ferdig med meg ;)
Perleblomster på balkongen i våres, og ja et snøfall er ikke et problem!
En måte å få vårstemning tidlig på er å kjøpe ferdigdrevet løk i potter. Perleblomster og krokus og påskeliljer og slikt. De første har jeg inne på sofabordet, men ganske raskt så setter jeg noen ut. Dersom de tilvennes utelivet så tåler en rekke løkblomster fint noen minusgrader, og blir det kaldere så kan jeg alltids løfte plantene inn noen dager.
Rutelilje
Men ja, for å komme meg til poenget. hehe. I år skal jeg lage meg noen egne juksevår-potter! Ikke for å spare penger, det blir nok ikke billigere enn å kjøpe løk ferdig drevet. Men for å få et mer spennende utvalg, og ikke minst fordi jeg har lyst til å prøve.
Krokus med kompis, de digger også juksevår!
Hva jeg gjør:
OBS: Dette er et eksperiment. Jeg aner ikke om min måte å gjøre det på er det smarteste.
Jeg planter (stort sett) ett og ett slag av løken i potter, relativt tett. Løken settes omtrent midt-dybde i potta. Da står småløken i korrekt høyde, og de store litt grunt. På denne måten får løken maks beskyttelse og godt med plass til rotnett. Jeg planter i sannholdig jord, god drenering er som nevnt i videoen viktig for løk. Så skal krukken gjennomvannes en gang, før de settes under tak (plate).
Noe av løken, før jord er fylt på. Perleblomster og krokus øverst, de er fordelt på to potter hver. Og på nederste rad er det svibel og tulipaner.
Pottene er så små at de vil være ekstra utsatt for svingende temperaturer, så når vinteren er her med stabil frost så kommer jeg til å pakke disse småkrukkene inn i isolerende materiale, og dekke med pressening, slik at det blir vind og vanntett. Ved å vente til krukkene har fryst så slipper jeg å å forvirre plantene med at det blir for varmt, eller gjøre det for vått, inni innpakkingen. Hadde jeg hatt utebod så hadde jeg satt den der, men det har jeg altså ikke.
I februar regner jeg med å pakke ut og hente frem noen potter som jeg tar inn for å drive frem for blomstring inne, og noen jeg setter i kjellerboden til de har fått spirene opp av bakken før jeg så setter de ut i minidrivhuset på balkongen. Og så henter jeg nok frem resten av pottene i puljer utover februar og mars. Får se hvordan vinteren utvikler seg, det er jo halve poenget at jeg lager en fleksibel løsning ;)
Krokus ‘Firefly’
Pst 1: Ja, vinter må til
Viktig at pottene får stå kaldt i en periode, ellers skjønner ikke løken at det har vært vinter. Det er derfor neppe en god ide å sette pottene direkte i kjeller, da skal du ha en virkelig kald kjeller..
Pst 2: Til deg som allerede har vinter (frost)
Det er en stor fordel om løkene kan få sette røtter før de opplever vinteren, så om du allerede har frost så kan du sette pottene dine frostfritt i noen uker, før du så setter de kaldere igjen.
Yee, vinter og vår side om side! Alt er mulig med juks ;)
REKLAME:
(egentlig ikke for jeg har ikke betalt for å skrive dette, men jeg har fått betalt for å skrive om de tidligere i høst, sådaså)
Rabattkoden hos nettbutikken hageglede.no fungerer fortsatt! Så om du bruker rabattkoden Moseplassen så får du 20% avslag. De har fortsatt endel løk igjen, og sender på en-to dager (max 49 kr frakt, gratis om du handler for 500kr).
Og du, Hageglede har det kule jordboret jeg viste i løk-i-krukkervideoen. Anbefales virkelig om du har kompakt jord!
For meg er det ingen blomst som gir mer julestemning enn julestjerna :D
Julestjerna er upretensiøs og koselig, og den kan brukes på så mange ulike måter.
Så, da Opplysningskontoret for blomster og planter tok kontakt så julbet jeg ja! Jeg har nemlig til min store overraskelse oppdaget at mange tror julesterna er for “kjedelig” for meg. Og det er så feil som det kan få blitt! For julestjerner har en magisk evne til å passe inn i høyst ulike settinger, og nedenfor vil jeg inspirere deg til å se nytt på stjerna.
Både til deg selv, og som gave. For, hva er vel mer passende enn å gi en julestjerne til noen som er en stjerne i ditt liv?
Julestjerne i islykt
Snakk om å løfte hverdagen! Julestjernene blir sjokkerende vakre i is. Genial inne på festbordet, på trammen, eller på gravstedet. Disse skaper begeistring som intet annet :)
Jo flere vi er sammen… :) En imponerende måte å bruke blomster på er å ha mange like sammen. Her har jeg satt tre julestjerneplanter ned i en bolle, enkelt og effektfullt. Kanskje du har en stemningsfull bolle stående, eller hva med en koselig gammel kakeboks?
Og ja, julestjerner er jo ikke bare røde…!
Det har de senere årene virkelig begynt å komme et spennende utvalg av farger. Rosa og lilla skiller seg jo mye ut, men det er også mange ulike nyanser av rødt å finne, og av hvit. Jeg er ekstra svak for disse renhvite, som altså ikke har det gulskjæret som de eldre hvite hadde.
Julestjerne i vase!
En enkel måte å gi julestjernen et helt nytt utrykk på er å sette den i en vase. Jeg er glad i å plassere de en og en i små glass som her. Da gjør det ikke noe om stilkene er korte, og hver enkelt blomst kommer godt frem, og de er enkle å kombinere med annen pynt i akkurat den stil som passer deg. (Både strie og glitter kan fungere!)
Du tar rett og slett en vanlig potteplante og klipper opp. Dersom du ønsker at de skal stå lenge bør stilkene behandles slik at de slutter å blø, det gjør du slik:
1. Klipp av en stilk
2. Fjern de nederste bladene
3. Hold stilken i 60grader varmt vann i ett lite minutt (unngå å få damp på selve blomsten).
4. Sett den så i kaldt vann, og det er det.
En annen måte å behandle de på er å holde stilken over varmen av et stearinlys (varmen, ikke flammen). Jeg har prøvd begge deler og synes det er enklere med det varme vannet.
Hvordan stelle julestjerner:
1. Julestjerner er varmekjære og alt under 15 grader er et problem. De dør ikke nødvendigvis øyeblikkelig, men de vil sture og begynne å miste blader osv. Pakk de godt inn, selv “skal rett ut i bilen med den” kan bli for kaldt!
2. Julestjerner er litt som gamle tante Agate, de tåler ikke trekk. Så derfor bør du aldri ha julestjerna nær et vindu du åpner.
3. Julestjerner hater jevn fukt og bør derfor vannes sjeldent. Hvor ofte vil avhenge av hvor varm stue og hvor liten potte, men god gjennombløyting en-to ganger pr uke er god tommelfingerregel.
Julestjernene er fantastiske sammen med naturmaterialer. Her med mose, neverstjerne og små røde nyper
Helnorsk funfact:
Visste du at praktisk talt alle julestjerner som selges i Norge er produsert her? Norge har en lang og stolt tradisjon som julestjerneprodusent, og våre er ekstra flotte! Absurd nok kommer dette av at vi har det så mørkt i Norge… Dette er absurd fordi julestjerner trenger lange lyse dager for å få klare farger, men fordi vi i Norge uansett MÅ ha lys i drivhusene for å i det hele tatt få dyrket noe på vinter så kan vi også gi de mange nok dagslystimer, med klare farger som resultat, mens land lengre syd som har nok dagslys for det meste annet av produksjon ikke så lett kan få til dette.
Betongpotte med et bånd som er festet med en knappenål fremfor knytt. Perfekt om du ønsker å gi hverdagskrukken et lite høytidsløft.
Hvem er stjerna i ditt liv? 12. desember er julestjernens dag, og hva er vel mer passende enn å gi en julestjerne til noen som er en stjerne for deg? Noen som gjør dagen din bedre, og som du ønsker å glede!
Min største stjerne er min mor. Jeg har sittet i hele kveld og forsøkt å sette ord på hvorfor, og kommer helt til kort. Det blir for smått, jeg greier ikke favne hele henne. Men, for å gi dere et konkret eksempel så er min mor ufattelig til å stille opp for meg, og til jul er hun litt ekstra av ei stjerne, ei skikkelig julestjerne som lager julestemning de lux med deilige julekaker, julemat og et julepyntet hus det gjør godt å besøke. Så, hva er vel mer passende enn at min julestjerne får en favn med julestjerner??? :) Glad i deg mor, gleder meg over å kunne bidra til julehuset ditt!
Jeg har betalt av Opplysningskontoret for blomster og planter (obp) for å skrive denne bloggposten. Alle meninger og bilder er som alltid mine egne. OBP har som mål å løfte frem norskproduserte blomster, og du finner mange gode artikler på deres nettside, og ekstra med tips på denne julestjernesiden. Husk også å følge obp-blomster på Instagram og Facebook :)
Ting tar tid med meg. Dette hadde jeg tenkt å ha klart for en måned siden, men…
Nuvell, jeg er da i gang og det er da heldigvis mye igjen av vinteren, så her er noen bilder fra takterrassen slik den er akkurat nuh!
For ja, jeg liker å ha det fint ute også nå som jeg ikke er så mye ute. Hvorfor? Jo, fordi jeg jo ser ut på det innenfra! Og av og til når lysten tar meg så trer jeg på meg ulltøy og tar med meg en tur ut på en liten vintervandring i min lille hage. Fordi jeg kan :)
Og ja, dette er ikke julepynt! Dette er vinterpynt. Den skal stå til slutten av februar, da fjerner jeg alt baret, og så lar jeg mosen og grener og litt slikt få lage vårbalkong sammen med alle trassige små løkblomster.
Jeg er veldig glad i å bruke krukkene som underlag for diverse vintergrønt fra skogen. Da får jeg flotte krukker gjennom vinteren, og slipper å ha en kjedelig vintergrønn i de om sommeren… I krukkene over har jeg stukket ned eller lagt på toppen: blåbærlyng, tyttebærlyng, furugrener, granbargrener og mose og lav.
Og så har jeg laget ett juksetre med en fantastisk lerkegren. Det er den fremst i bildet her, med kongler på. Den er bundet fast til rekkverket. Jeg har planer om å sette opp flere andre trær og grener på samme måte, det er fint å få noe av dekorasjonene opp i høyden, det er pent ute, men enda viktigere er det at det da blir mer synlig innenfra.
Planen videre er å fylle på med mer vintergrønt i dette området jeg har bilder fra, her skal det også opp noen flere kranser og annen stæsj, pluss lys. På andre siden (skogsbalkongen) har jeg ikke tenkt å sette til vintergrønt, men jeg har tenkt å leke meg med ulike typer av lys.
Koser meg veldig med å pusle med dette! Om du følger meg på Instagram-story så får du drypp underveis, og så skal jeg da få gjort noen oppsumeringer her på bloggen også naturligvis.
Dere som har fulgt meg siden jeg startet å blogge for snart ti år siden har vel fanget opp at jeg har en pussig juletrevane. Jeg vasker treet mitt!
Jeg hadde nemlig i mange år en nese som fikk panikkangst av helt vanlig juletreduft. Jeg hadde (har til en viss grad fortsatt) et vel overaktivt sanseapparat, og om det blir for mye duft så får jeg rett og slett vondt.
Så, første julen dette var et problem røyk juletreet rett ut, og endte opp med å starte den fantastiske tradisjonen med fuglejuletre. (se også her)
Den neste julen felte vi juletreet i egen hage. Verdens søteste og spinkleste furu fikk komme inn og være festens midtpunkt. (Hvor mye bar det er på et tre er naturligvis avgjørende for hvor mye duft/problemer det gir). Og det var denne julen jeg (etter tips fra bloggleser) startet det som siden ble en tradisjon: å spyle treet.
Siden dess har treet gradvis blitt mer og mer volumiøst i takt med at nesen min har taklet mer, men jeg fortsetter å spyle treet. For det er latterlig enkelt og temmelig smart.
Ikke mobb treet mitt! Jeg synes faktisk dette var ybersjarmerende :)
Slik vasker jeg juletreet:
Juletreet settes inn i dusjkabinettet, enten direkte i juletrefot eller i en skurebøøtte, og blir så dusjet med lunkent vann. Enkelt og greit. Noen blir forvirret av at jeg sier jeg vasker og tror jeg bruker såpe, det gjør jeg naturligvis ikke. Det er kun snakk om å spyle treet med vann. Og fordi jeg er makelig anlagt så består en god del av den vaskingen av at jeg setter treet under dusjen, setter på dusjen, og så kommer tilbake ca 10 min etterpå, kanskje rotere det så en ny bit får vann på seg. Og så til sist bruker jeg hånddusjen på de delene av treet som ikke har blitt dusjet skikkelig.
I eneboligen hadde jeg romsligere bad og gang enn jeg har her nede i leiligheten, så der pleide jeg å ta av plaststrømpen, (de årene vi hadde kjøpetre). Men i år var badet lite og treet volumiøøst, så da ble strømpen på. Funker finfint det også, lot bare treet stå lengre i dusjen.
Igjen: Fordi jeg er makelig anlagt så blir treet stående i dusjen til det er passelig tørt. Det er ikke nødvendigvis så fest å flytte ett dryppende vått tre, så hvorfor styre med det?… hehe.
Fordeler med å vaske juletreet:
* Du får dusjet vekk pollen, svevestøv, sprøytemiddel og annet som har lagt seg på barnålene og stammen
* Du får dusjet vekk noe av alt det som bor i ett tre. Jeg er opptatt av at vi ikke skal lage trøbbel ut av noe så naturlig som kryp, men for noen er dette et argument.
* Du fremstår som eksotisk om noen kommer på besøk
Ulemper med å vaske juletreet:
* Det tar ett kvarter av livet ditt
* Dusjen er opptatt mens treet tørker
* Du fremstår som kokko om noen kommer på besøk
PS: Jeg har jo snakket om denne vaskingen i mange år, og har hørt fra flere lesere som av ulike grunner ikke tåler trær så godt at de også har glede av å spyle treet. Det er ikke dermed sagt at det løser dine problemer, men det kan være noe å prøve om du eller i noen i familien din reagerer på å ha ekte tre inne.
Bonusmateriale: Hvordan få juletreet hjem når man ikke har godt av å bære: Bruke tralla naturligvis! Jeg har en “sekketralle” med ekstra stort brett som jeg bruker for å frakte alt mulig, de flira godt borte i juletreskogen på Vestkanttorget når jeg kom ruslende med den :)
Snø er faktisk topp for en hage, men det kan bli for mye av den, og ikke minst så kan det bli for tung snø. Så, her er tre viktige tips:
1. Har du drivhus eller andre småpinglete bygg?
Få snøen av taket! Ingen drivhus tåler en tung hatt av snø, så måk den av, jo før jo bedre.
2. Snø på grener
De fleste trær og busker tåler normal snø, men har du fått mye og kram snø, så kan det fort bli for mye og grenene kan knekke eller få en permanent deformasjon.
Spesielt tette busker og hekker hvor snøen ikke faller gjennom, men også andre busker du ser grenene bøyer seg mye på. Så ut og rist snøen av, først som sist!
3. Tenk over hvor du legger snøen
Snøen du flytter nå blir liggende, legg den lurt! Ikke legg snøhaugen på toppen av der du plantet de første vårblomstene, da blir det veldig sen vår! (Strengt tatt er rådet mitt å ikke plante vårblomster der du legger snø, men akkurat nå må rådet reverseres).
Tenk også på at du blir gående å glo på den haugen noen måneder, og kanskje snøhaugen kan bli til noe fint, en liten skibakke eller snømann? (det siste bygger jeg i dag, på balkongen med all ekstrasnøen… følg med på Insta-story!)
Og ellers håper jeg du nyter snøen! Ha en flott uke :D
Hei! Vil du vi skal stå tidlig opp til våren? Ikke dyng oss ned med snø! mvh søstrene Kro ;)
Yes! Endelig kommer det jeg har ventet på så lenge, skikkelig frost!
Nå er det meldt aldeles perfekt islyktvær i store deler av landet, jeg håper DU blir med på å lage noe flott med minusgradene :)
Islykter er en slæger her på bloggen hver vinter, og jeg har skrevet mye om de med mange ulike metoder. Favoritten til dere lesere er ballonger. De blir så fine, og du vil ikke tro hvor enkle de er å lage! Du kan bruke alle typer ballonger, men noen er bedre enn andre, og det er best å velge seg store ballonger. Så jeg har i år prøvd meg gjennom ballongene hos Clas Ohlson, Europris, Nille, TGR og Søstrene Grene, og av disse er absolutt de som kalles “8 store ballonger” hos Nille å foretrekke, med Clas Ohlsons på en 2. plass. Se her for å lære NØYAKTIG hvordan få de fineste ballongislyktene :)
Men du trenger da ikke ballonger! Du kommer langt med helt vanlige bøtter og høye boller. Bare pass på at det du velger har en fasong hvor du får isen ut igjen etterpå, så den må med andre ord være ved rette eller utoverskrånende vegger. Og ikke bruk noe dyrt, isen kan sprenge ut veggene. Her har jeg skrevet mer om å bruke bøtter for å lage islykter :)
PS:
Jeg har elendig form for tiden etter at jeg overdreiv intensiteten på en behandling. Det er sånn som skjer, og jeg blir snart bedre igjen, men det fordrer at jeg tar det med ro en stund. Jeg vil så gjerne inspirere dere til å bruke kulden, så da prioriterer jeg det, men jeg kan dessverre ikke gå så inn i dialoger som jeg gjerne skulle ha gjort. MEN. Er det noe du lurer på om islykter så bruk kommentarfeltene, så skal jeg prøve å svare. Og så håper jeg at dere svarer hverandre!
OG! Jeg håper virkelig at dere vil være med på å dele bilder av det dere skaper! Det ER SÅ INSPIRERENDE Å SE! Både for meg, og for alle de mange andre som følger med :) Veldig hyggelig om du vil legge inn bilder i facebooktråden. Det er også superhyggelig med alle dere som lenker eller referer til Moseplassen når dere legger ut bilder på deres egne facebook og instagram-kontoer, takk for det!
Å stikke nakne grener i en vase og vente på hva som skjer er noe av det fineste jeg veit om vinteren. Først vasse gjennom snøen med min far på skattejakt i hagen deres. Så tre herligheten inn bilen, slepe de inn i heisen (og helst helt inn i heisen så denne ikke setter seg fast så jeg blir sittende der på hysterisk stikkende kokosmatte en halvtime…) og så få de i gulvvaser (jeg eier jo ikke magemål). Og veeeente :D
Og plutselig skjer det noe, knopper dukker opp, sveller, og ut bretter seg noen kule blader, eller tandre blomster. Jeg er helt oppriktig ikke så opptatt av HVA man driver, som AT man driver, så jeg synes i grunnen du bare skal gå ut og klippe noe og se hva som skjer. Men, sånn til inspirasjon så har jeg satt opp en liste:
(nedenfor listen finner du tips om hvordan lykkes)
Helt ordinær lønn, spisslønn :)
Med blomster:
– Frukttrær (kirsebær, plomme, eple, pære, fersken osv). Unngå de skuddene som står rett opp, de får ikke blomster.
– Prydfrukttrær (prydeple, prydkirsebær, neverkirsebær osv)
– Gullbusk
– Krossved
– Ildkvede
– Brudespirea
– Tysbast (obs, meget giftig)
– Trollhassel
– Vårkornell
– Gyvel
– Krossved
– Magnolia (krevende)
– Syrin. Plukk inn grener som er en par år gamle, de unge får ikke blomster. Jeg har hatt varierende suksess med drivingen, de gamle hvite på gården er enkle å lykkes med de fancy jeg hadde i egen hage var mer bingo.
– Hestekastanje. Plukk inn grener som er en par år gamle, de unge får ikke blomster. Vanskelig å få frem pene blomster, men du er garantert de kuleste bladene.
– Lønn, vanlig spisslønn får søte rare gulgrønne blomster :)
Med fint bladverk eller andre dekorative sider:
– Solbær, pent bladverk og grenene dufter solbær
– Alm. Utrolig kule frøstender på naken gren (ser ut som grønne blomster). NB har mye pollen og bøsser mye
– Pil, inkludert selje. Får gåsunger som egentlig er en blomst
– Rips, stikkelsbær, kule blader
– Vrihassel. Både vanlig og rødbladet
– Lind
– Bjørk, obs knip av raklene for å unngå pollenproblemer
– Blåbærlyng
– Lerk
Krossved (vibernum)
Hvordan drive frem blomstene og bladene:
1. Klipp inn noe. Hvasomhelst egentlig
2. Bruk en god hagesaks ol, rent skår = bra, rive over = teit
3. Sett grenene i ren vase i rent vann. Har du sånn blomstervannmiddel så bruk gjerne det, om ikke bytter du vann etter en uke
4. Ikke sett grenene over panelovn eller annet sted med sterk direkte varme, det tørker ut knoppene.
5. Det går fortere om grenene får mye dagslys, men det er ikke nødvendig. Unngå dog å sette de i det store sydvente vinduet hvor sola steiker på hele dagen, det kan tørke ut knoppene
Så enkelt er det faktisk, alt du må gjøre nå er å vente i spenning :D
En liten gren i en vase på bordet, eller et lite tre i stuejungelen, ditt valg. Kos deg!
Jeg gjorde i fjor høst et artig og vellykket samarbeide med Hageglede. Nå er jeg i gang igjen og i dag vil jeg løfte frem mine favoritter i Hagegledes nettbutikk. De har et stort utvalg, og frakt er kun 69 kr, og gratis om du handler for 750kr :)
Og også denne gangen har jeg fått lov å gi dere en skikkelig superrabatt:
Bruk rabattkoden Moseplassen, og få 20% avslag på alle varer!
Jeg skal vise deg:
– Først litt fra knoll-avdelingen
– Så noen barrotsstauder
– Og så litt i matplanteseksjonen
– Og ikke minst noen frø… De har bla kjempeutvalg av blomsterengfrø!
Knoller og løk:
Georginer/ dahlia
Jeg er arvelig belastet georgineentusiast, og veit mange av dere lesere er enige i at dette er en perfekt plante for å få vakre bed utover sensommer og høst! Fordrer en solrik og varm vokseplass og jevnlig vanning og gjødsel, men belønner deg med ivrig blomstring. Georgineknollene tåler ikke å fryse, men er er relativt enkle å overvintre inne. Er dessverre svært populær for snegler.
Georgine her herlige ved at blomstene har stor variasjon i farger og form og størrelser. Velger du de som er “åpne” (så du ser det gule i midten) så er de i tillegg til å være vakre for deg også veldig populære for humler og sommerfugler.
Duftgladiol / duftlilje
Denne så jeg i hagen til min svigerinne i fjor sommer, og falt helt i staver. Bare SE på bildene! Den avgir en mild duft på kvelden og er perfekt i en krukke nær sitteplassen. Blir riktig høy, og er populær for de minste pollinatorene. Svigerinnen sa den hadde vært veldig enkel å ha med å gjøre så nå gleder jeg meg til å ha de på balkongen. Liker seg nok også best i sol, og tåler ikke frost.
Sjokoladekosmos
En favoritt i krukker hos meg i flere år nå. Jeg synes den er finest når det står flere sammen i en krukke, men den kan også fungere godt i en sammenplantning. Dufter svakt av sjokolade, og er dypt elsket av humlene :D
Første gang jeg fikk barrotstauder var jeg noe skeptisk kan man si. En pose brune pinner skulle liksom bli en plante??? Men joda, om kvaliteten er bra så er barrrotsplanter helt topp. Hvordan plantepakken oppbevares fra produksjon til salg er essensielt for kvaliteten, de tørker nemlig lett ut, og der har Hageglede den store fordelen at varen går omtrent direkte fra produsent og til deg, ingen mellomlagring i tørr butikk eller rått lager.
Så, derfor er jeg komfortabel med å anbefale dere å kjøpe barrotsplanter. Bare husk å plante de ganske raskt (la de bo i en potte inne først)
Peoner
Ahh, peoner, finnes det en vakrere staude? Peoner er faktisk ganske greie å ha med å gjøre når de får stå i ro i et bed. Det første året blir det ikke nødvendigvis blomstring, men når de har etablert seg så vil de både blomstre og vokse seg større.
Herdige helt til H5, så peoner kan bo i store deler av landet!
Bonus: Om du velger deg peoner som har åpen blomst så er de supre for humler, og uansett blomsterform så er dette en plante sneglene stort sett lar stå i fred.
Rosa liljekonvall
Jeg har aldri dyrket liljekonvall i egen hage. For meg er det en plante jeg plukket på hemmelige steder (ja, jeg hadde som barn tre hemmelige liljekonvallsteder… hehe). Jeg har av en eller annen grunn tenkt liljekonvall var vanskelig å lykkes med, men når det dukket opp en ROSA liljekonvall i Hagegledes butikk så ble jeg så fjetret at jeg bare måtte sjekke opp, og det tok ikke lang tid å innse at liljekonvall slettes ikke er krevende (nesten litt tvert i mot, den kan om de trives ta litt av og bør ikke stå i bed med tandre naboer).
Så. Nå skal jeg prøve rosa, i krukke fordi det jo er det jeg har. Blir du med på eksperimentet?
Akeleie
Akeleie er en sånn staude det er ganske greit å så. Men, siden jeg aldri kommer lengre enn til å kjøpe frøene, så har jeg nå kjøpt en barrotspakke av Black Barlow i stedet (det er den på bildet over). Om jeg skulle fått somlet meg til å så en av de ørten frøpakkene jeg har så gidder jeg uansett ikke vente til neste år før jeg får se en akeleie i hagen, savner de veldig og vil ha akeleie NÅ :)
Akeleier er tøffe og herdige skapninger, H7-H8. Så, passer hos nesten alle, og er en plante som humlene eeeeeelsker og sneglene går forbi :)
Bringebær:
Jeg elsker bringebær og synes ikke en hage kan være uten… (selv om jeg var uten i mange år på Nordstrand, hvorfor begriper jeg ikke). Men nå på balkongen har jeg hatt en i krukke, og det funket kjempebra, nå vil jeg ha ett slag til. Det er så kos å plukke solvarme bær i munnen at en busk ikke greide å lage nok bær, og dessuten liker jeg å få ulike smaksopplevelser :)
Hageglede har et slag bringebær: ‘Mallinge Promise’. Den skal være god på smak, men jeg veit dessverre ikke hvor herdig denne er. Vil du prøve den ut så finner du den her.
Poteter:
Nok en suksess fra balkongen, hvem hadde vel trodd at en par potter med potet skulle være så givende! Gøy og godt, og enkelt. Eneste som var styr var at de var veldig tørste, så om du vil ha poteter; ha de i bed eller i stor krukke så slipper du å vanne hver dag ;)
Pst: Dette er sertifiserte settepoteter. Skal du dyrke poteter så må du passe på å kjøpe settepoteter, ikke bare putt matbutikk-poteter i bakken/krukka, kjøp settepoteter for de er sykdomsfrie. Dette er viktig for å unngå å spre potetsykdommer. Faktisk er dette regulert ved lov, og det er viktig å respektere denne loven for er sykdommer først på avveie så gjør de stor skade og fører til uønsket bruk av plantevernmidler. Sykdommene kan spre via luft, så selv balkongdyrkere skal passe på.
Rabarbra
Rabarbra er nok den matveksten som skaper størst begeistring blant dere lesere. En av mine toppposter (lest 60.000 ganger!) er en samlesak hvor jeg både snakker om hvordan dyrke rabarbra, og lenker til et knippe spennende oppskrifter. Du kan lese den her om du vil.
Det mest spesielle i Hagegledes frøutvalg er det sykt store utvalget av blomsterengfrø. Det er flere ulike mikspakker, inkludert en de har satt sammen selv for å komme tett opp til en klassisk norsk blomstereng. Drøm deg bort i blomstereng-frø her !
Selv skal jeg kjøpe div til kjøkkenhagen, bla røde månedsjordbær, og så lurer jeg litt på om jeg ikke må ha en ny ladning med den gamle favoritten hagepoppelrose ‘Silver Cup’ (bildet nedenfor). Den var så eksemplarisk i bed på Nordstrand at jeg tror den vil være genial i krukke.
Så, det var noen av mine favoritter hos Hageglede. Håper det inspirerte :)
Og om du velger å handle, husk, det er 20% rabatt på alle varer om du bruker rabattkoden Moseplassen. Den legger du til når du er i handlekurven.
.
Pst: Følg gjerne også Hagegledes Facebook-konto. I en periode nå så er det jeg en av de som legger ut innhold der, og det blir et jevnt dryss av plantetips, inspirasjon og små uformelle konkurranser :)
Datostemplingen er der fordi frø er pålagt å ha en viss spireprosent når de selges. Det er altså en kvalitetsgaranti for deg i kjøpsprosess. Når frø blir gamle så slutter de nemlig å spire. De “dør”. Men det kan ta lang tid, og det skjer sjeldent samtidig med alle frøene i en pakke. Dersom du har en frøpakke med 20 frø så spirer kanskje 17 av disse når frøpakken er ny, fem år senere har noen flere frø “dødd” slik at (feks) “bare” 12 spirer.
De frøene som spirer lager fullgode planter, så du kan spare på frø så lenge du har bruk for de. Oppbevarer du frøene mørkt, tørt og kjølig så varer de lengst. Når sår gamle frø så sår du litt flere enn du trenger for å kompenserer for at ikke alle spirer.
Jeg har ryddet…
Jeg har mange gamle frø liggende, frø jeg innser at jeg ikke kommer til å så, og som jeg tenker kan få bedre liv i andre hager selv om de sikkert ikke spirer alle sammen. Har du lyst på en liten overraskelsespakke? Skriv inn en kommentar i denne facebookposten så trekker jeg ut ti vinnere :)
Bokashi har utvilsomt blitt en skikkelig hagesnakkis det siste året. Det rett og slett en enkel måte å kompostere eget matavfall på. Med lite lukt og veldig lite jobb. Etter at jeg oppdaget Bokashi i 2010 har dette vært min foretrukne matkompost-metode :) Hvorfor bale med varmkompost når bokashi finnes?
Bokashi strø
Hvorfor kompostere matavfallet?
Matavfallet ditt er potensielt gull. Du kan naturligvis gi det vekk til kommunen som komposterer og lager jord av det (om tilbudet finnes hos deg), men om du heller tar var på det selv så får du verdifull jordforbedring som kan brukes både i bed og krukker. Ved å tilføre kompost til bedene dine så vil jorden bli rikere, alle de nyttige insektene og mikroorganismene blir glade og blomstene blir lykkelige :)
Du gjør rett og slett hagen mer naturlig, og det er til gode både for deg, hagen og miljøet.
Hvorfor er akkurat bokashi så bra?
I mine øyne er det største fortrinnet at det er så enkelt, men i tillegg er det slik at den endelige komposten er av høy kvalitet hva gjelder næringsstoffer og bakterieliv. Dette gjør at den blir ekstra god som jordforbedring.
Hvem kan kompostere med bokashi?
Alle som har bruk for jord. Jeg komposterte med bokashi både når jeg hadde villahage og nå på balkongen, dette er så plasseffektivt at du ikke trenger stort areal.
Hva trenger du av utstyr?
Du må ha to kompostbøtter, strø, og en jordfabrikk. Bøttene har du inne, jordfabrikken kan du ha ute eller inne, litt etter temperatur.
Bokashi Norge har det du trenger av utstyr. De har egen nettbutikk som sender, og så finner du utstyret i disse fysiske butikkene.
I bokashi bøtta underveisSånn kan det se ut når den er ferdig fermentert
Hvordan kompostere med bokashi metoden:
Dette er kortversjon, du finner detaljert forklaring på Bokashi norges nettside.
1. Du starter ut med en av bøttene, som du en gang om dagen fyller med dagens matavfall. Alt kan komposteres i Bokashi, med unntak av det som er råttent (det ødelegger for den gode bakteriefloraen).
2. Når bøtta er full så setter du den til sides i to uker, i mens starter du opp bøtte nr to.
3. Når bøtta har stått i to uker er den moden og klar for kontakt med jord. Du kan grave det direkte ned i et bed om du har godt med ordinær jord oppå, eller du kan ha en egen kasse som du graver det ned i og lar omdanne, før du så fordeler det utover i bed og krukker.
Dette er mugg og er helt normalt :) Bare et tegn på at det er levelig for det som skal bryte ned.
Potensielle utfordringer:
Noen ganger går det galt med bokashien. Da kan den bli ekstremt stinkete. Min skar seg en gang hvor jeg er ganske sikker på at den hadde stått for varmt (solsteik), og en gang hvor den nok hadde fått for mye rått kjøtt (fryser som konka). Det er sånt som kan skje, og det er ikke værre enn å lempe det som stinker i en matavfallspose, vaske bøtta, og starte ny.
Ikke så nytt som mange tror!
Det er interessant å se hvordan bokashi plutselig har slått sånn an. Første gang jeg prøvde meg på dette var i 2010. Jeg ble da kontaktet av et nå nedlagt firma som lurte på om jeg ville prøve ut bokashi, noe jeg gjorde, og så blogget om. Jeg fortsatte å kompostere på denne måten litt av og på en stund, men så la den opprinnelige butikken ned og det var ikke lengre mulig å få kjøpt strø.
Men så, for en par år siden startet en ny gruppe folk opp, og de har gjort en kjempejobb både med å sørge for at vi igjen får tilgang på strø og utstyr. Og så har de virkelig stått på og skapt mye bra innhold og oppmerksomhet omkring Bokashi, så nå har det altså blitt en skikkelig snakkis. Det hjelper naturligvis på at det er godt timet, nå er vi midt i en trend hvor “folk flest” også har lyst på mer miljøvennlige løsninger og hjemmelaget jord.
Så håper jeg at enda flere begynner med Bokashi, det er virkelig verdt det å kunne nyttegjøre sitt eget matavfall :)
Takk for at du bidrar til å lage god jord, sier trosten :D
Det er genialt å ha drivhus på våren. Det gir lune og varmere forhold for både plantene og deg, og du kan dermed starte hagesesongen tidligere og få raskere vekst. Men, skal du få maks ut av drivhuset så må gjøre gode valg. I denne artikkelen løfter jeg frem triks og tips som gir lykkelige planter :)
De fleste bildene er tatt hos Henriette Steen-Lengard, som har et Juliana Premium drivhus med 10 mm polykarbonatplater som hun kjøpte hos Tilboligen i 2014. Henriette og jeg var nesten-naboer på Nordstrand. Og når jeg ba om å få besøke henne og ta noen bilder for å illustrere en sak om å starte tidlig i drivhuset som en del av drivhusserien jeg skriver i samarbeid med Tilboligen, så sa Henriette ja, og stilte opp med både drivhus og egne erfaringer :D
Snille Henriette :)
Hvorfor liker plantene seg bedre i drivhus enn i friluft?
Drivhusets magi ligger i at du skaper et bedre mikroklima. Veggene stopper vind, og slipper gjennom sol. Dermed blir det lunt, noe som betyr mye for plantenes trivsel. I tillegg blir det også varmere når solen skinner, noe som er viktig om våren ettersom plantene trenger varme for å få fart på veksten.
Ett drivhus vil også skjerme mot regn. Dette er en stor fordel gjennom høst og vinter fordi veldig våt jord som fryser er ugreit for røttene, (jorda utvides når den fryser, og det sprenger rotnettet). Dette kombinert med at plantene slipper den kalde vinden gjør at flere planter vil overleve en vinter i ett drivhus enn ute på friland.
Henriettes ti kvadratmeter himmelrike. Legg merke til det flotte gamle skapet for enden. Ett Finn-funn som både gir praktisk oppbevaring og skaper god stemning :)
Men, drivhus er ikke automatisk varmt nok..
Det vil når solen er “på” være mye varmere i ett drivhus enn utenfor. Så du kan ha minusgrader i hagen og 15-20 grader i drivhuset. Men på kvelden faller temperaturen, og det kan bli like kaldt inne som ute. Det er derfor absolutt essensielt med en temperaturmåler som viser minimumstemperatur, og så enten forholde deg til den og ikke flytte ut planter før nettene er varme nok, eller tilføre varme.
Du kan så de fleste frø i ett drivhus så snart det er frostfritt, så spirer frøene når de synes det er fornuftig. Salat, aseatiske bladsalater, det meste av kål, samt reddik og rødbeter tåler lave temperaturer og kan sås så snart jorden har tint. Dermed får du raskt avling med lite innsats.
Jordbærplanter tyvstarter sesongen inne så de kommer raskere i blomst, og frukt. Står sammen med salat og diverse annet Henriette har sådd direkte i pallekarmene.
Men, en ting er det som sås rett i drivhuset. Dersom plantene derimot har vokst opp inne så vil de fort bli riktig så furtne om de kommer ut og opplever lavere temperaturer. Henriette har planterom inne hvor hun gjennom vinteren sår og driver frem en rekke grønnsaker og noen sommerblomster. Noen av disse kan flyttes ut når drivhuset har temperatur over fem grader, men tomatene får ikke komme ut før det er minst ti pluss på det kaldeste, paprika, chili og aubergine vil gjerne ha det enda varmere. Agurker og melon er aller mest kresne, også når det gjelder jordtemperatur. Henriette har derfor et jordtermometer (Tilboligen har dette) som måler hvor varm jorden er i drivhuset, og setter agurk ut først når jorden er ca 16-18 grader varm. Et tips er også at det er varmere jo høyere opp i drivhuset man kommer, så planter som foretrekker varme bør settes så høyt som mulig, og ikke f.eks. på gulvet.
Det kan jo fort bli trangt i vinduskarmer og planterom, og lett å la seg friste til å sette plantene ut før det egentlig er varmt nok. Planter dør ikke nødvendigvis av lavere temperaturer, meeen, de kan bli så stressa at de slutter å vokse. Da kan de bli stående på stedet hvil en måned og det ønsker du absolutt å unngå.
Hvordan lage det varmere i drivhuset:
Ta vare på den varmen du har:
En viktig måte å sørge for at temperaturen holder seg jevn gjennom døgnet er å la drivhuset ta vare på egen varme. Første triks er å unngå at varmen stikker av ved å å ha bedre isolerte vegger (så du velger polyplater fremfor glass, eller isolerer innvendig med feks bobleplast). Og det neste trikset er å ha materialer i drivhuset som magasinerer varme. Feks et gulv i sten som i løpet av dagen varmes opp og så utover natten slipper varmen fri igjen.
Henriettes drivhus har polykarbonatplater nettopp fordi hun ønsker å starte sesongen tidlig uten å sløse med strøm. Stengulvet og de opphøyde bedene vil også magasinere noe varme. Hun var også tydelig på at det var kjekt at platene tålte å bli truffet av en ball, hagen brukes jo av flere enn henne.
Polykarbonatplater begrenser varmetapet, jo tykkere plater jo mer isolerende.
Varmematte:
Generelt kan planter takle lavere temperaturer på bladene, om de bare har det varmt på beina. Det er med andre ord viktigere at jorda er varm, enn at luften er varm. Det gir derfor god effekt å bruke undervarme i form av varmematter. Disse legges på plantebordet, og så står potter direkte på disse. Dermed vil du få max ut av strømforbruket. Her kan du med fordel kombinere med å lage beskyttet rom rundt, feks som de har i denne vekststasjonen.
Jeg har varmematte i bunnen på mitt Juliana City minidrivhus. Det hjelper småplantene å holde varmen på føttene om natta.
Vifteovn:
Det enkleste om du har mye planter, og/eller planter som har høye varmebehov er å sette inn en vifteovn som automatisk skrur seg på når temperaturen faller under et visst nivå. Dette er også det potensielt dyreste alternativet ettersom det kan gå endel strøm om drivhuset er stort. De med stort drivhus deler ofte av med plast slik at de bare må varme opp deler av drivhuset.
Det er lett å tenke at man skal spare noen penger og kjøpe noe billig eller bruke en ovn du allerede har. Men, det er ikke så lurt. Bruk kun ovner av god kvalitet som er ment å brukes i fuktig utemiljø, elektrisitet skal man ikke tulle med… Og velg deg en ovn med pålitelig termostat slik at den faktisk skrur seg på (og av) når den skal. Henriette har denne vifteovnen fra Palma og er godt fornøyd med den, og jeg har snakket med flere andre som sier det samme.
Det kan bli for mye sol og varme også…
Planter liker stabile forhold. De har, i likhet med oss, hverken sansen for frostrier eller heteslag. Og det skal slettes ikke mye til før det blir for varmt i ett drivhus. Både med direktevarme (solskinn), og indirekte varme (lufttemperatur). Men, dette er det ganske enkelt å holde under kontroll :)
Skygge:
Vårsola gjennom glass kan gi sviskader på bladene, og praktisk talt koke planten. Dersom du har polyplater så trenger du stort sett ikke bekymre deg for dette, men har du glass så må du vurdere å lage skygge de timene solen er som sterkest. Du kan for eksempel henge opp en skyggerullgardin, eller male skyggepasta på utsiden. Eller lage egne løsninger med tekstiler, plater eller annet som skygger. Det vil være så mye lys ellers i drivhuset at å skygge midt på dagen ikke gir negativ effekt.
Det er spesielt viktig å skygge planter som har vokst opp inne i et planterom/gartneri, de trenger en uke for å skru på “solkremen” sin. (I kid you not, planter lager egen solbeskyttelse, men kun når de opplever sol).
Blondegardin brukt som skyggegardin. Henger hos Ellen og Sverre som jeg skrev om i forrige drivhuspost. Jo tettere gardin, jo mer skygge gir den naturligvis.
Lufting:
Frem til du selv har hatt ett drivhus så er det lett å undervurdere viktigheten av automatisk lufting. Så mitt råd er krystallklart: Du må ha automatisk lufting, og du må ha nok av de. Ellers er det en heldagsjobb å organisere noen til å få åpnet/lukket for luftingen. For det er jo aldri sånn at sola bare skrur seg på når det passer deg å lufte…
Om det blir for varmt så vil plantene sture, og du gjøre det lett for skadedyr og sykdom å trives. (Dette henger også sammen med at det blir for klamt, det er ikke bare varmen du skal lufte ut, det er vel så viktig å få ned luftfuktigheten).
Henriettes 10 m2 Juliana premium drivhus har 4 slike takvinduer med automatisk lufteåpner.
Følg opp plantebarna dine:
Små planter trenger tett oppfølging, så ta deg jevnlige turer ut i drivhuset. Da ser du om noen er tørre, eller har blitt stående i vann, eller blir kokt av solen, eller trenger næring – før det har blitt et stort problem! Det er her mye av suksessen med planter ligger, om du følger med og gir de det de trenger fortløpende, så holder de seg lykkelige og friske, og får mulighet til å bli store flinke planter.
Det er lett å både overvanne og tørke ut småplanter i små potter. La aldri pottene stå i vann, bruk gjerne undervanningsbrett slik at jorda holder seg tørr på overflaten (det forhindrer at fluer flytter inn) og vann jevnlig. Det enkleste og beste er egentlig å ha automatisk vanning, da kan du reise vekk uten å være redd for hvordan det går med plantene. Henriette bruker Vannlet, som også blander gjødsel i vannet. Hun anser det sammen de automatiske lufteåpnere å være det lureste hun har brukt penger på. Da kan hun være borte uten å være redd for hvordan det går med plantene i drivhuset.
Kjekt med hjelp i drivhuset, dette er Henriettes yngste datter :)
Hva gjelder gjødsel så anbefaler jeg at du følger anvisning på pakken for planter av litt størrelse. Frø skal ikke ha gjødsel, småplanter og nylig omplantede planter skal ha svak gjødsel. Personlig sverger jeg til organisk basert gjødsel, men akkurat hvilket merke som er best kan jeg ikke svare på da jeg ikke har prøvd så mange. (Jeg bruker den grønne og den gule sekken fra Randesund, de kan du forøvrig ikke overgjødsle med).
.
Vask!
Til sist det kjedeligste tipset: vask drivhuset! Spesielt om du hadde skadedyr eller sykdom i drivhuset så er det viktig at du vasker det godt før det tas i bruk. Ideelt sett vasker du det før vinteren, men om du ikke rakk/orket det i fjor, så bør du helst gjøre det før du fyller huset med planter på våren.
Henriette bruker grønnsåpevann, med svamp på platene og en gammel oppvaskkost på profilene, og det er en veldig vanlig måte å vaske på. Det går også an å bruke andre typer koster og svamper og kluter. Og du kan bruke annen såpe, men grønnsåpe er real med at den ikke er giftig. Noen sverger til klorin og andre desinfiserende midler. Dersom du har hatt sykdom eller skadedyr så har det noe for seg, men ikke bare pøs på “sånn i tilfelle” da bruk av desinfiserende midler kan føre til utvikling av multiresistende bakterier.
Ditt tips?
Jeg vil gjerne høre hva DU gjør i ditt drivhus på våren. Det er så mange måter å gå frem på, og mye å lære av hverandre, så veldig glad om du vil dele av dine erfaringer. Bruk kommentarfeltet her eller på Facebook :)
.
Legg godt tilrette nå, så er det lettere å kose seg gjennom sesongen :)
Kommersielle forhold: Denne bloggposten er en del av en serie om drivhus jeg gjør i samarbeid med drivhusbutikken Tilboligen. Jeg har altså betalt for å skrive om de, men som med alt kommersielt innhold så skriver jeg kun om bedrifter og produkter jeg har tro på, og som jeg tror dere vil gi dere lesere godt innhold.
Jeg er ekstremt opptatt av at vi som hagenasjon må ta bedre vare på trærne våre! Motorsaga sitter altfor løst, og trær felles når de heller kunne vært beskåret. Mange er manisk opptatt av å unngå skygge, eller har et hatforhold til fallende blader. Så, de feller egne trær (og trakaserer naboen til de feller sine trær), og skjønner så ikkeno når småfuglene forsvinner og det blir forblåst på i hagen…
Det er ikke barebare å beskjære fullvoksne trær, du skal vite hva du gjør om resultatet skal bli bra. Og de som veit hva de driver med heter arborister, også kalt trepleiere.
To flotte eksemplar av arten arborister: Nevø Daniel med sjefen sin Pål
Arborister kan trylle med sekatører og beskjæringssager, og får frem lys og luft både for treets og oss menneskers glede. Min nevø Daniel er nyutdannet arborist, og jobber for Aktiv skogpleie. I går var de på jobb ved Nationalteateret, og jeg stakk innom for å se på. Det var jeg ikke alene om, arboristen var jo rene turistatraksjonen der oppe. Balett i trekronene :D
Store trær i travle bymiljø krever vedlikehold. Så denne gangen var de oppe for å fjerne dårlige grener slik at disse ikke faller ned. I tillegg var det noe beskjæring for å holde aleens fasong så det ikke gror igjen mellom trærne, om du ser nedover fortauet på bildet nedenfor så skal Stortinget i bakgrunnen være godt synlig. På andre oppdrag er det å forme treet så det gir mindre skygge eller ikke gnager på ett hus. Og noen ganger har treet fått en skade, og de går inn med støttebandasjer og annet som gjør at det i utgangspunktet dødsdømte treet kan få et langt rikt liv. En dyktig arborist har kunnskap til å se når et tre er så dårlig at det må felles, og når det er mulig å redde det med ymse tiltak.
Det er lett å fokusere på de store trærnes ulemper. Ja, de kan gi skygge, de kan være i veien for der du synes det er ideelt å ha garasjen, og det kan bli sleipt på bakken av gamle blader. Men, trær er helt essensielle for å opprettholde biologisk mangfold! Og jo eldre ett tre er, jo nyttigere er det. En ting er at fuglene er avhengige av trærne for å føle seg trygge, men enda viktigere er det at det bor tusenvis av insekter, sopper og annet liv i barken på slike trær. Kanskje ikke direkte nyttig for deg, men indirekte er de helt vesentlige for våre uterom, og for miljøet.
Offentlige etater som Oslo kommune og Statens vegvesen har de senere årene blitt flinkere til å hyre inn arborister for å ta vare på trærne sine. Nå håper jeg hagenorge kommer etter. For et stort tre som er godt stelt er både vakkert og nyttig :)
Jeg digger å dyrke tomater! Det er ikke det enkleste å lykkes med, men med gode valg så kan det bli gode tomater :)
– og jeg deler naturligvis rådene:
Velg rett plante!
Tomater trenger sol og varme for å modnes, og jo større tomater jo bedre forhold vil de ha. Så: Om du ikke har drivhus, velg cherrytomater! Gjerne noen som er kjent for å ha rask kultiveringstid, det betyr at de modnes raskere.
I tillegg så er det faktisk ganske stort utvalg av navnsorter av tomater, som har ulik smak, form og farge. Mye spennende å bli kjent med som ikke bare er “rød tomat”.
Ja, det er gøy med bifftomater, men overlat de til drivhusfolket!
Velg rett plassering!
Som sagt, tomater er varmekjære. Drivhus er jo ideelt, men for store deler av landet så går det fint å dyrke tomater utenfor drivhus også. Gi de så mye sol som du kan, og en lun plassering gjerne mot en sydvent vegg. Dette betyr naturligvis ikke at du kun kan dyrke tomater om du har masse sol, men de modnes raskere jo mer sol de har, og må du velge så er det bedre med sol på formiddag og skygge på ettermiddag enn motsatt.
Plant smart
Tomater liker jevne forhold, og jo større bolig jo enklere. Plantekasser av en skikkelig størrelse er genialt. De kan godt stå i krukker, men jeg anbefaler da minimum 20 liters krukke pr tomatplante (du kan ha mindre for ampeltomater og andre småttiser). Et godt budgetttips for tomatplanting er forresten å bruke 20liters murerbøtter som du borrer hull fem cm opp på siden av, så har du leka i bunn og en duk, og vips har du et lite vannmagasin.
Og pst: Ikke plant tomatplantene i terracottakrukker! De tørker rekordfort ut, og som Gro (I Gros hage Gro) så fint sa det før i dag (litt omformet): ” Ja, det ser i teorien fint ut med tomatplanter i terrakotta, men erfaringen min ble altså at det er penere med frodige planter i svart plastbøtte enn pjuske planter i terracotta.”
Når du planter tomatplantene så kan du med fordel sette planten dypere enn den står i potten. Den vil da danne røtter opp langs stammen og få større rotnett, og bli en kraftigere flinkere plante.
Genialt å dyrke tomater i pallekarmer som står mot vegg. Her er det dessuten et hjemmelaget “drivhus” rundt. Veldig praktisk på våren, men ellers mer styr enn glede fordi det må luftes. Automatisk lufting er undervurdert!
Husk vann
Tomater må vannes. Mye og jevnlig. Men samtidig skal de helst ikke ha altfor mye vann. Står de jevnt fuktige så vil de ikke utvikle like god smak, og de blir litt mer utsatt for sykdom. Men for folk flest så er det ikke egentlig et problem at tomatene blir vannet for mye, det er tvert i mot det motsatte, så ikke bekymre deg så mye for det ;)
Gi mat!
Tomater er sultne. De liker å stå i næringsrik jord hvor de har jevn tilgang på mat, så om du kjøper jord bland også inn litt døde blader og annen kompost fra hagen, og sørg for at jorda holder seg næringsrik gjennom sesongen. Nå finnes det massevis av gode råd om allskens spesialgreier man skal gjødsle tomater med. Og det stemmer sikkert at det gir bedre resultat, men personlig sverger jeg til å holde ting enkelt da livet er for kort til å være perfeksjonist på alt mulig. Hos meg får alle planter det samme. Jeg starter ut med torvfri jord, blander inn kompost, og godt med Randesunds gule og grønne sekk. Ferdig. Lykkelig meg, lykkelige planter :)
Men aller aller viktigst for å lykkes med tomater? IKKE PLANT DE UT ENDA!
Tomater liker seg varmt, det er ikke varmt ute nå… Hjelper ikke om du går i sommertemperatur på dagen, det blir fort mindre enn ti på natten, og når tomater opplever mindre enn ti grader så kan de bli riktig så furtne. Og furtne planter vil du unngå for de vokser ikke og blir lett syke.
.
Se stripene!
Årets tomater:
Jeg skal naturligvis ha tomater i år. De er en hjørnesten i min nye balkong-kjøkkenhage. Og for å gjøre det enklere for meg selv å faktisk få navnet tomater jeg tar bilder av så har jeg nå laget liste over de sånn at jeg veit hva jeg hadde når merkelappene forsvinner… hehe. Alle mine tomater har vokst opp hos Corine (hun jeg pleier å handle av på Hagemessen). Fire skal stå i en plantekasse langs husveggen, to skal bo i minidrivhuset mitt, og de to ampelplantene skal få bo sammen i en krukke. Det blir nok litt trangt i den plantekassen. Men jeg vil heller ha mange slag enn få store planter, så jeg kommer til å knipe de flittig så alle får sol og ingen får breie seg. Og ja, alle mine tomater er små. Så de faktisk modnes, og fordi de da kan puttes solvarme som smågodt rett i munnen :)
* Red Profusion. Rød rund, 40 cm lang. Ampel
* Tumbling Tom Yellow. Gul, rund, 30 cm lang, 15g. Ampel
* Balconi Yellow. Gul, rund, 25 cmhøy 10-15 g Italia. Balkongbusk (så lav mao)
* Velvet Yellow. Gul, rund, 10g. Coctail. Hvithårete bladverk!
* Dekovinka. Brunlilla, rund, 20g Ukraina. Coctail
* Orange Sweet Cherry. Orange, rund, 15 g. Coctail
* Green Zebra Mini. Lys grøn/iransje m/grønne striper. 30g Coctail
* Chokolate Cherry. Fiolettbrun, rund. 15g. Coctail
Se fasongen! Akkurat disse veit jeg hva heter: Tomatoberry
Pst: Vil du ha skikkelig detaljert tomatdyrkeinformasjon? Da skal du gå over på Tomatprat, hun er ekspert. Jeg er sånn pragmatisk “dette blir bra og er godt nok dyrker” ;)
