Hver vår får jeg det samme spørsmålet: Må jeg slutte å mate fuglene nå?

Svaret er enkelt: Nei! Du må ikke stoppe å mate. Faktisk er det en stor fordel om du fortsetter å mate til fuglene har fostret opp sitt første kull barn.

Hvorfor fortsette å mate:
På våren er småfuglene avhengig av insekter, og det tar tid før insektspopulasjonen er stor nok så det kan bli ganske magert med mat på våren, spesielt på sene kalde vårer. Dersom du fortsetter å mate så vil du gjøre det enklere for småfuglene å finne mat i en stresset småbarnsperiode.

Og, som bonus får du gleden av å oppleve fuglebarna på foringsplassen :)

Hva må du tenke på om du mater på våren?
Når det er varmt ute må du ta høyde for at sykdom lettere kan spres og at maten lettere mygler. Så derfor bør du enten tilby maten på en måte hvor den holder seg tørr og fri for fuglenes avføring frem til den serveres (ja, fuglene har elendig bordmanerer). Eller du må vaske materene dine jevnlig.

Det finnes en rekke ulike typer fuglematere. Noen av de har maten i en lukket beholder og så kan fuglene (og ekorna) forsyne seg gjennom hull eller på smalt brett i bunn av materen. Disse er gode fordi de holder maten tørr og fordi det ikke kommer avføring i maten. I andre ytterkant har du de klassiske åpne fuglebrettene. De er koselige, og mer praktiske for store fuglene som ikke greier å spise av en rørmater, men da blir maten liggende eksponert og kan bli dårlig og sykdom kan sprees. Det går helt fint å mate på brett, men om du bruker brett på vår og sommer så bør ikke maten ligge flere dager, og du bør vaske brettet jevnlig. (Om du vil lese mer om smarte fuglematere så har jeg artikkel her)

Hva kan du tilby på fuglerestauranten?
Alt av fuglemat du ellers serverer er egnet nå på våren, så solsikkefrø, korn, brød (moderate mengder om gangen, det blir fort dårlig), frukt, nøtter mm. Du kan gjerne servere meiseboller, men de smelter fort i solen så enten må de henge i skyggen eller serveres på en skål.

Husk også å sette ut vann! En stor skål vann med noen steiner oppi er alltid populært. Sett den på terrassen/plenen/grusen, et sted det er åpent i to meter rundt. Da ungår du at fuglenes bar blir kattens matfat..

Ellers:
Det er ikke bare med mat du kan hjelpe fuglene. Har du fått hengt ut fuglekasser? Det er fortsatt ikke for sent, noen av trekkfuglene er fortsatt på jakt etter bolig og uansett kan de brukes neste sesong. Her viser jeg hvordan du kan bygge en selv:

SaveSave

The post Ikke stopp å mate fuglene om våren! appeared first on Moseplassen.

Er det varmt hos deg?
Har du ikke utevannskran?
Er du lei av å drass på vannkanner?

Å vanne med kanner skal du få slippe, alt du trenger er en overgang og vips så kan du koble til vannslangen inne!

Du kan koble vannslangen på det meste av kraner, enten de står på kjøkken, vaskerom eller badet. Også de hvor det ikke er synlige gjenger utenpå, (du skrur løs filteret og så er det gjenger inni). Noen av de moderne fancy kranene har ikke-ordinære dimensjoner, så det kan være utfordrende å få rett overgang. Har du en slik fancy kran så skru ut filteret og ta med på vvs butikken så er du sikker på at du får korrekt kobling på første forsøk.

Men. Mitt beste tips er å koble deg på dusjen! Både fordi de aller fleste dusjhoder har utgang/gjenger som er stor og god og helt standard, men også fordi du da har maks kontroll på eventuelt vannsøl om koblingen skulle lekke. Jeg var så glad når jeg oppdaget denne muligheten i fjor, og det viste seg at krantilkoblingen jeg hadde liggende hadde flere sett med gjengede overganger (babushka-style) slik at den passet perfekt uten noe styr.

(Og ja, jeg har tenkt å få meg skikkelig utevann etterhvert, jeg har bare ikke hatt overskudd til å ordne med rørlegger enda. Det blir fort sånn for meg, når jeg har en løsning som fungerer blir det ikke prioritert å optimalisere.)

Kommersielle forhold:
Jeg har fått slange og overgang av Fiskars. Det var en del av et sett vanningsgreier jeg fikk i forbindelse med en betalt bloggpost jeg gjorde om Fiskars smarte slangetrommel, som jeg virkelig digger.

Denne bloggposten Slik kan du koble vannslangen inne, så du kan vanne ute! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Mitt hovedtriks for godt hagedesign er rammer.
Finne en måte å gi arealet en struktur, noe som virker samlende. Da kan man nemlig la plantene gå bananas innen rammene sine, men fortsatt oppleve at hagen er gjennomtenkt og vakker.

Forrige uke besøkte jeg hagen til Bodil og Thomas i forbindelse med serien jeg lager for Tilboligen. Les bloggposten om drivhuset deres her (betalt innhold). Det var et lekkert drivhus, men det var ikke bare drivhuset som var imponerende. Hagen var minst like interessant og ga meg en finfin mulighet til å vise dere noen hagedesigntriks :)

Rammer kan jo være så mangt og må ikke forstås for bokstavelig. Arkitekten i meg har lyst til å kalle det strukturerende element, men jeg tror rammer er mer forståelig. Noen eksempel på rammer er bedkanter, stier, murer, gjerder, byggninger og annet som skaper linjer i hagen. Planter kan også danne rammer om de står mange like i ett system. Feks om du har en hekk eller en rekke med trær.

På de to første bildene gjør grusstien med sine steinlagte kanter jobben som ramme.

Stien i midten er definitivt ikke en ramme, men den er en linje som bidrar til å definere bevegelsen gjennom hagen. Godt eksempel på at begrepet ramme ikke skal tas for bokstavelig ;)

Bodil har brukt kastanjegjerder for å gi hagen både visuell og praktisk ramme. Her har hun rammet inn kjøkkenhagen, noe som er pent, men enda viktigere er det at det holder hundene unna bedene.

Grønnsaksbedene er også rammet inn, pallekarmer er helt magiske slik, automatisk orden!

Pst: Nysgjerrig på kastanjegjerder? Les grundig bloggpost om de her!
Pst2: Nysgjerrig på pallekarmer? Les grundig bloggpost om det her :)

Hagen ligger i to nivåer, den nederste her er steinlagt, med en riktig pen steinkant rundt som er noe høyere enn gulvet slik at bedet blir lett opphøyet.

Og her ser du tydelig magien i å kombinere harde materialer med myke linjer! Se så flott det blir når steinen snirkler seg over flaten på denne måten :) Nå er jo hagen ganske nyetablert og ordnet, men etterhvert som den vokser til vil plantene kunne velte seg utover uten at det føles rotete.

Og så må jeg strekke litt på dette rammebegrepet igjen. For ja, store gulvflater kan også være rammer, ish. Kanskje mest fordi gulv alltid har en kant mot omgivelsene. Men ja, poenget er altså at gulvet kan bidra til å bryte opp og stramme inn. Skape orden :)

Gulvet over er stensatt med en høyere kant mot bed, gulvet under er trebelagt og ligger over bedet nedenfor.

Håper du fant inspirasjon i bildene og mine tanker om hvordan og hvorfor skape strukturer i hagen :)

Vil du se mer av hagen så kan du det i drivhusposten (betalt innhold)
Tusen takk til Bodil for at jeg fikk lov å komme på besøk og dele av hennes magi med dere!

Denne bloggposten Hagedesigntips: Hvordan rammer gjør hagen vakker ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Har du vanningsrestriksjoner, eller kanskje du synes vanning er kjedelig? Nok vann er vesentlig for vekst og trivsel for planten. Men det betyr ikke at du ikke kan ha frodig hage også med begrenset tilgang på vann, du må bare være litt smart :)

Fire tips for å redusere vannforbruk:

1. Prioriter de plantene som trenger det mest
2. Vann smart slik at vanningen har maks effekt
3. Dekk til jord slik at vannet ikke fordamper
4. Plant smart

Prioriter:

• Nyplantede (og nysådde) planter må vannes jevnlig, de har lite rotnett. Dette gjelder både blomster, busker, trær og plen
• Planter som jobber skikkelig hardt trenger mer vann enn de som står der på gammel vane. Salat, squash, og det meste annet i kjøkkenhagen må vannes jevnlig
• Planter som er designet for å tåle tørke, tåler tørke. Har blomstene tykke/tøffe blader greier de seg generelt sett bedre enn om de har tynne/myke blader.
• Gress som er etablert (har bodd i hagen din mer enn ett år) greier seg stort sett uten vanning. Ja, plenen blir brun, men plantene dør ikke av den grunn, de kommer igjen når det regner.
• Planter i sol tørker fortere ut enn planter i skygge

Vann smart:

Sørg for at alt vannet kommer ned i jorden der det trengs, ikke fordamper, renner av på overflaten eller går rett gjennom og ut i drenering.

• Unngå å vanne når solen er sterk (med mindre planten er supertørr og står og gråter da). Vann fordamper fortere når sola skinner på.
• Bruk heller vanningssystem som gir litt vann over lang tid, enn mye på kort. Da trekker vannet inn der du vanner fremfor å rømme utover. Dryppvanning, svetteslanger ol er det mest vannøkonomiske, vannspreder er definitivt det minst vannøkonomiske. Ett bra tips for å vanne trær er å lage noen små hull i bunn på en bøtte, sette bøtten nær stammen, og fylle den opp med vann. Da drypper vannet sakte ut og trekker langt ned i bakken.
• Vanner du for hånd bør du skaffe deg en vannpistol hvor du med en hånd enkelt kan styre mengden/skru av vannet, da slipper du å sløse vekk vann mellom krukker ol.
• Vann nok til en rotbløyte (30mm) når du først vanner. Det er mye lurere å vanne skikkelig en skjeden gang enn en skvett ofte, (med mindre plantene er nyplantet). Dette fordi du ønsker vannet langt ned i bakken, det er best for røttene og det er mer vannøkonomisk.
• Vann jorda, ikke bladene. Altså, plantene liker godt å bli  våte de så fremt det ikke skjer i knallsol, men det er vannsløsete.

Dekk til jorden:

Dette er et undervurdert tips!
Naken jord bør unngås, både fordi naken jord tørker lett og fordi det meget nyttige mikrolivet i jorda trenger dekke. Du kan dekke jorden ved å plante tett, og ved å legge jorddekke. Jorddekke kan være døde plantedeler ala gressklipp, bladverk, nedklippede planter og halm. Det går også ann å bruke duk eller avis, men hageavfall er absolutt best da plantedekke på sikt vil gi deg en mye bedre jord (mer næringsrik og bedre struktur).

Plant smart:

Det er endel valg du kan gjøre før du planter som hjelper plantene å greie seg bedre på egen hånd.

• Maksimer jordvolum. Altså, gi plantene mye jord å stå i. Har du planter i krukker så velg så store krukker/kasser som mulig, og om du anlegger ny hage velg å ha mye jord oppå eventuelle drensmasser. Her er det mange utbyggere som «jukser» og bruker et minimum av jord (fordi jord koster mer enn grus), med det resultat at hagen tørker rekordfort
• Har du sandjord? Denne tørker lett ut, og du kan utbedre den ved å tilføre organisk masse, aka kompost. Grav ned når du graver, eller tilfør som jorddekke
• Rett plante på rett sted. Ikke sett planter som ikke takler tørke ett sted hvor det er lite vann…
• Om det er til å unngå: Ikke plant nå midt i heteperioden. Vent heller med å anlegge ny hekk ol til det har blitt kjøligere, bedre både for plantene og vannverket.
• Flytt krukkene dine slik at de står i delvis skygge. Viktigste er å få skygget fra den sterkeste midt-på-dagen sola. Bare det å sette krukkene sammen i en gruppe hjelper, da skygger de for hverandre.

Det var mine vanningstips. Hva er dine? Bruk kommentarfeltet her eller på Facebook :)
Håper du vil dele, både fordi jeg selv vil lære, og fordi dine tips kan være til stor hjelp for andre som har vanningsforbud, datovanning eller andre restriksjoner fra sitt lokale vannverk. Eller hyttehage uten innlagt vann.

Bonustips: Har du ikke utevann? Slik kan du enkelt koble vannslange på inne!

Slik kan du koble vannslangen inne, så du kan vanne ute!

Denne bloggposten Hvordan vanne minst mulig! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Reklame for Hageglede.no

Korrekt vanning er gartnerens supertriks, for jevn tilgang på vann gir flere blomster og friske planter! Og det kan være strevsomt å få vannet nok, spesielt i krukker, i hyttehagen og på kirkegården.

Men det finnes en magisk løsning: selvvanningskasser! Selvvannende kasser vil si at kassen har ett vannlager som du fyller på, og så henter jorden ut det den trenger av fuktighet fra vannlageret. Dette er topp for plantene som får drømmeforhold, det er topp for vannforbruket fordi lite sløses vekk, og det er topp for deg fordi vanningsjobben blir mindre.

Jeg har løpende samarbeide med den norske nettbutikken Hageglede, og de har et flott utvalg av selvvannende løsninger både kasser til å grave ned i bakken, og tanker du setter i krukker og blomsterkasser.

I går gravde jeg ned selvvanningskasser på kirkegården, og i dag satt jeg en vanntank i en krukke. Så nå viser jeg deg hvordan det kan gjøres :)

Om systemet:

Både vanntanken og nedgravingskassen er norskprodusert og godt gjennomtenkt. Det er laget slik at jorden selv kan trekke opp vannet, ingen løs veke som må skiftes med andre ord. Og ja, de har tenkt på at det i perioder kan regne mye, kassene har hull som kvitter seg med ekstravann så plantene ikke kan drukne heller. Kassene er frostsikre og kan stå ute året gjennom uten noe innsats fra din side.

Du tilfører vann til kammeret via vannkanalen, og i tillegg vanner du litt direkte i beddet/krukken. Hvor ofte du må vanne avhenger jo av været og plantene, men jeg håper at mor nå kan kutte ned kirkegårdsvanningen fra to ganger i uken til to ganger i måneden.

Nedgravningskasse til gravsted og hagen:

Er det ett sted du virkelig har glede av kasser med vannlager så er det på kirkegården. Nedgravningskassen er en dobbel kasse med vannlager i bunn, og en kasse med jord på toppen. Jeg gravde først et hull, satt kassene nedi, fylte opp med jord og vann, og plantet til. Det var litt jobb å grave det hullet, men ellers er dette knakende enkelt.

Hageglede har fire størrelser av selvvanningskasser for nedgravning. Gravsteinen vår er særdeles lang (120cm) så jeg endte med å sette ned en liten og en stor kasse. For de fleste av dere vil en enkelt liten eller medium være korrekt størrelse.

Du finner alle Hagegledes nedgravingskasser her.

Kassen bør settes så dypt at plastkanten ligger i nivå med gressbakken, eller lavere. Da blir det enkelt å klippe rundt, og kassen står ikke i fare for å bli skadet. Dersom du har leirholdig grunn bør du grave litt dypere og ha grus i bunn og et stykke opp på sidene.

Vanntank i krukke:

Genialt produkt! Dette er rett og slett et vannlager som settes i bunn på en krukke, og så fordeles vann over tid. Konge for hageeier, konge for plantene :) Kan brukes til alle blomster, men spesielt planter som ikke liker å tørke, feks hortensia, ville sette stor pris på jevn tilgang på vann på denne måten. Åpen bar med moderat konsum i stedet for fylleslag med påfølgende tørke ;)

Denne vanntanken kan kjøpes her

Selvvanningstanken selges med ytre mål, sjekk indre mål på krukken din og finn en match.

Legg et lag med feks leka i bunn (slik at tanken ikke tetter drenshullet), gjerne en duk slik at jord ikke går i lekaen, sett plasttanken i krukken, tilpass lengden på vannrøret, fyll på med jord, og plant, og det var det.

Hvor bruke selvvanningskasser?

Alle steder du synes det blir strevsomt å vanne kan du vurdere selvvannende kasser! Mange bruker nedgravingskasser på kirkegården, men de er jo like godt egnet for et bed som lett tørker ut langs en husvegg eller feks på hytta. Eller kanskje du har en bestemor eller syk venn som gjerne skulle hatt blomster, men ikke lengre orker å vanne? Sett vanntanker i krukker og kasser så får hun/han blomstergledene tett på og så er det overkommelig for familie og venner å helle på vann når de er innom.

Om å handle hos Hageglede:

Fikk du lyst til å handle, men er litt usikker på nettbutikk-handling? Jeg veit at noen av dere lesere ikke er vant med å handle på nett så derfor vil jeg gjerne få påpeke at Hageglede er en norsk og seriøs aktør, eid av LOG, hvor det er både trygt og enkelt å handle. Og pst: om du handler for mer enn 1000 kr så er det gratis frakt!

Du finner Hageglede her

Denne bloggposten Selvvannende kasser for kirkegård og krukker! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Tomater må tuktes!
Dersom du lar tomatene dine vokse i vei så blir det mye blader og få modne tomater. Men, om du tar frem saksen og gjør som jeg viser så får du flere tomater som smaker bedre!

Disse rådene gjelder for ranketomater (vanlige tomater). Busktomater og ampeltomater trenger i liten grad beskjæring.

I denne artikkelen forklarer jeg hvordan:

1. Fjerne sideskudd, (tyve)
2. Fjerne toppskudd , (toppe)
3. Fjerne noe bladverk, (tynne)

1. Hvordan, hvorfor og når tyve:

Fjerning av sideskudd, tyving, er det viktigste! Hvorfor? Jo, fordi om du lar tomatplanten vokse fritt så får du et digert grønt kratt, og nesten ingen modne tomater…

Tyving er superenkelt! Tomaten din har en stamme som kommer opp fra bakken, på denne stammen kommer det blader, og i hjørnet mellom blad og stamme kommer det etterhvert sideskudd. Disse sideskuddene fjerner du der de starter ved å klippe eller knipe.

Sideskuddene fjernes jevnlig, sjekk gjerne planten en gang i uken. Og om det går litt vel lang tid og planta er full av tyver og disse er en halvmeter hver og har blomster og kart, klipp av uansett!

Du kan la ett sideskudd vokse opp fra langt nede på planten slik at den får to ranker. Men da må de ledes fra hverandre så de ikke lager skygge for hverandre, og har du den på friland (ikke drivhus) så kan det hende det blir mer kart på planten enn den greier å bære frem.

2. Hvordan, hvorfor og når toppe

Topping gjøres for at planten ikke skal bli for stor (lang). Store planter greier ikke modne tomatene. Når du skal toppe vil avhenge av om du har tomatene i eller utenfor drivhus, og hvor varmt det er der du bor. En grei tommelfingerregel er å toppe 6-8 uker før du antar temperaturen faller under 5 pluss. Eller før om tomatplanten er enorm.

Hvordan toppe? Bare å klippe av toppskuddet det, to-tre blader over en blomsterklase slik at blomsterklasen får mat nok til å lage tomater.

3. Hvordan, hvorfor og når tynne/ fjerne blader:

Så lenge bladverket er friskt og ikke skygger kan det like gjerne være på, da gjør det nytte for seg. Men, i noen tilfelleller er det fornuftig å redusere bladmengden

• Når bladene er utslitt eller syke
• Når bladene skygger for tomatene
• Når det er så tett at det ikke blir god luftsirkulasjon, dårlig luftsirkulasjon kan gi gode forhold for sykdom. Spesielt aktuelt i drivhus

De profesjonelle tomatdyrkerene fjerner alltid de nederste bladene, men de dyrker på en relativt spesiell måte hvor de lager mange meter lange tomatplanter hvor nedre del av planten pensjoneres. Dette er ikke like relevant for en amatørdyrker.

Jeg fjerner blader som ikke lengre produserer for planten, dvs blader som er gule eller ser syke ut. Da kan du også begrense sykdomsspredning noe. (En annen ting som begrenser sykdom er å dekke jorden med gressklipp ol slik at jord ikke spruter opp på bladverk når du vanner.)
Fordi jeg planter veldig tett så blir det fort til at noen av bladene skygger for tomatene, disse fjernes. Her i Norge er det ikke (vanligvis) mer sol enn at tomaten trenger det den kan få for å modnes.

Bladene kan klippes av helt inne ved stammen, eller du kan fjerne ytterste halvdel.

Avklippet er nyttig:

Hva jeg gjør med alt tomatplanteavklippet? Jo, det legger jeg rett på jorda i en av krukkene. Der ligger det til brytes ned, eller til jeg graver i en krukke og mikser det ned i jorden. Enklere kan ikke kompost bli! Mens det ligger der så gjør det nytte for seg som jorddekke, og med det bla motvirker noe uttørring av jorden. Helt topp nå som det er så varmt :)

Du finner andre tips for å unngå å vanne plantene dine i unøde her. Kommer godt med om du har kjøkkenhage, for der er det ekstra viktig at plantene får nok vann.

Bildene av meg er tatt av Heidi Holter-Hovind

Denne bloggposten Beskjær tomatplanten, det gir flere og bedre tomater! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Jeg har den siste uken sett flere på både instagram og facebook som er lei seg for at urtene blomstrer, for da blir de jo uspiselige…

NEIDA, DET ER BARE TULL!

Senk heller skuldrene og vær glad for at du nå fikk enda en måte å nyte urtene dine på :)

Krydderurter har spiselige blomster:

Oregano, timian, basilikum, rosmarin, mynte (alle variantene), gressløk, sitronmelisse, lavendel, salvie, dill, koreander og alle andre krydderurter har spiselige blomster! De smaker som urten, og er spesielt lekre i salater eller som garnityr.

Blomstene på krydderurter er supre for pollinatorer:

I tillegg til å være dekorative og spiselige så er alle urtene riktig gode matplanter for humlene og sommerfuglene :)

Jammen-jammen, jeg har lest det er dumt at de blomstrer…

Jada. Det er ikke helt uten grunn at noen tror det er krise at urtene blomstrer. Bladene kan nemlig bli litt treene og få mindre smak når de er gamle nok til å lage blomster. Dette er ikke farlig, og er noe du raskt kan smake deg frem til. Dette med at bladene blir gamle er forøvrig enkelt endret ved at du klipper ned urten, da lager den stort sett nye friske skudd som du kan kose deg med.

Har du lyst på urter som kommer igjen i hagen år etter år, av seg selv?
Jeg har laget en liste, du finner den her! 

Flerårige krydderurter som kan overvintre ute:

Denne bloggposten Hjelp, urtene mine blomstrer! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Har du noen gang sett at vannet bare renner bortover bakken eller rett gjennom krukker og ikke «tas opp» av jorda? Dette skjer når jorda blir ekstremt tørr. Det blir som å få en knusk tørr svamp våt igjen, du må jobbe for å få den til å suge.

Spesielt torvjord er utsatt for dette, den kan bli helt håpløs, men også andre typer jord kan få utfordringer, og ha glede av tipsene mine.

Tips:
* Jeg gir deg råd om hvordan få kranglete jord til å drikke
* Jeg gir deg råd om hvordan gjøre jorda mindre utsatt for tørke

Hvordan få uttørket jord til å trekke til seg vann:

Kort sagt: Bruk tid. Vann litt og litt til jorda gradvis skjønner at den skal ta opp vann. Det er vanskeligst å få den øverste cm til å samarbeide.

Små potter:
Er jorda i potter og små krukker så er det mest effektive å plassere potten i en bøtte med nok vann til at det går over pottekanten, og holde den under til den har sluttet å boble.

Krukker:
For større krukker er løsningen å bruke vannkanne eller vannpistol og så vanne litt, vente til det vannet er borte, og vanne mer. Hold på til du tror all jorda har trekt godt til seg, om det er en veldig tørr torvjordskrukke så er ikke fem ganger utenkelig.

Jeg vanner alltid mine krukker trinnvis, selv om de ikke er knusktørre. Jeg tar for meg en gruppe med krukker og har først litt vann i alle krukkene så toppjorda «våkner», så en eller to runder til hvor jeg vanner grundigere. Dette er det mest effektive for meg, og det mest vannbesparende. Ja, også sverger jeg til vannpistol med brusemunstykke. Da kan jeg lett stille mengden vann, og vannet sprer seg pent uten å sprute opp.

Bed:
Er det et bed så er det praktisk med en svetteslange, eller ha brusehode på vannslange og flytte seg gradvis. Vannspreder gir gjerne mer vann enn uttørket jord greier å fange opp slik at vannet blir rennende på overflaten, så om du ønsker å ikke sløse med vannet så er altså svetteslange bedre enn vannspreder. Jeg synes en svetteslange er noe alle med bed med vanningsbehov bør ha tilgjengelig, det er den mest vannøkonomiske måten å vanne på.

(Svetteslanger er svarte og har masse små hull, du setter lavt trykk vann på de, og så pipler vannet ut av hullene)

Hvordan unngå at jorda blir så vanskelig å få våt igjen

• God jord
• Jorddekke
• Skygge
• Vanne jevnlig

God jord:

Som sagt innledningsvis, hele hovedproblemet her er at mange bruker torvjord, og torvjord har en sammensetting som gjør at den er vanskelig å få våt igjen når den har tørket ut. Faste lesere veit vel at jeg har et horn i siden til torvjord, og som krukkejord er den virkelig suboptimal. I tillegg til denne uttørkingen har den ingen evne til å holde på næring, den blir for våt om vinteren, og det har ulike miljøulemper å bruke den.  (Les mer her om hvorfor jeg synes du skal unngå torvjord.)

Dessverre er det ikke helt barebare å finne god krukkejord som ikke er torvholdig, men det finnes litt ulike kompostbaserte produkter i salg. Jeg har god erfaring med å blande den jorden med jord fra ett bed i hagen og organisk masse (feks grønne og brune blader, samt kompost). Dette med å blande inn jord fra hagen er bra fordi det ofte er leire og sand i den jorden, og ikke minst mye bra mikroliv. Torvjord kan forøvrig også forbedres på samme måte.

Jorddekke:

Å dekke jorden er smart. Jorddekke er å legge noe (feks avklipp fra hagen) oppå jorda slik at denne ikke synes. En bunndekkende plante vil ha samme effekt. Poenget er at sola ikke får skinne på naken jord. Jorddekket er bra for å unngå fordamping fra jorda (så den ikke tørker så lett ut), det er bra for mikrolivet i jorda, og når du vanner så vil jorddekket bidra til å fange vannet så jorda under lettere får til å suge til seg.

Jeg har jorddekke i flere av mine krukker nå, det er kanskje ikke et vakreste, men det er bra for plantene.

Skygge:

Dette trikset gjelder spesielt for krukker, om de tørker lett ut så kan du sette de så de får noe skygge midt på dagen, det er da sola tar mest og det er da plantene trenger direkte sol minst.

Vanne..

Ja, det må jo sies: Vann ofte nok til at jorda ikke tørker så mye ut at den blir helt vrang. Spesielt krukker må en passe på å vanne jevnlig. Littebitt fordi det da er enklere å vanne, men viktigst er jo at plantene foretrekker jevn tilgang på vann, ikke fylleslag hver helg ;)

Lysten på flere vannings-relaterte tips? Jeg har samlet de alle her!

Denne bloggposten Hvordan vanne når det er så tørt at vannet bare renner av ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Akkurat nå kan en skål vann gjøre stor forskjell for hagegjestene dine. Det er alltid lurt å ha vann stående, men om du bor i de tørre delene av landet så er det genuint viktig.

Og det kan gjøres enkelt, pent og koselig :)

Hvordan lage en god drikkeplass:

Hva:

Stor dam eller liten skål, det er helt opp til deg. Jo større jo mer nytte og jo mindre bry med å fylle på, men viktigste er at det er vann. Et fuglebad kan feks være en krukke eller en bolle fra kjøkkenet. En dam kan være et nedgravd badekar eller murerbalje, eller med damduk.

Hvordan:

Viktigste er at dyrene kan komme til vannet, og opp av vannet. Dette kan løses ved å legge stener i en krukke, stokk i ei tønne, og skrå vegger i en dam. Husk også på å tilrettelegge på utsiden så pinnsvin kommer til.

Hvor:

Helst ett sted hvor du kan se og glede deg over bargjestene, og kan se hvorvidt baren går tomt. Det bør i tillegg være en fri sone på to meter rundt hvor katter ikke kan gjemme seg.

Hvem kommer og drikker:

Diverse insekter (feks humler og bier), småfugler, ekorn, pinnsvin og de fleste andre dyr som beveger seg over bakken vil kunne sette pris på en vannkilde. Har du dam så kan det i tillegg flytte inn frosker og padder mm.

Denne bloggposten Viktig: Hjelp insekter, fugler, pinnsvin og ekorn å overleve! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Har du vært borte fra hagen noen uker? Synes plantene det var ugreit å være alene hjemme og står nå og henger med hodet? Eller kanskje de tok helt av og hadde hjemme-alene-fest?

Da har jeg noen råd til deg :)

1. Vanning:

Førsteprioritet er å få i plantene nok vann, (så langt det er mulig innenfor lokale vanningsrestriksjoner). Veldig tørr jord kan være krevende å få til å trekke til seg vann igjen, dette gjelder spesielt krukker med torvjord. Jeg har skrevet en bloggpost med gode tips for hvordan vanne opp igjen jord her.

2. Gjødsel:

Dersom plantene dine er veldig tørre så skal du ikke gjødsle nå, da er det best å vanne de godt opp, og så vente en liten uke med gjødselen. Men når plantene har fått i seg veske så er det bra å tenke igjennom hvor lenge siden det er siden du sist ga de gjødsel, og gjødsle deretter. Les på pakken for dosering!

3. Fjerne døde blomster – få flere!

Ønsker du lang blomstring, da må du fjerne de visne blomstene på alle sommerblomster som setter frø (feks erteblomster, georgine, margeritter, pelargonia, tagetes, blomkarse, ringblomst og zinnia). I tillegg bør du fjerne visne blomster på de remonterende rosene. Les mer om det her.

Dersom planten får lov å lage frø så slutter den å lage blomster. Så knip av de visne!

4. Fjerne døde og stygge blader

Har plantene fått mange stygge blader? Klipp de av! Det er bra for planten å bli kvitt de, og det ser mye koseligere ut for deg. Har en hel staude eller sommerblomst blitt stygg så kan du klippe den helt ned, så skyter den vanligvis nye blader i løpet av en par uker.

Unntak: Er det veldig tørt og du ikke kan vanne så tror jeg det er bedre at du lar planten stå i fred uten å klippe ned.

5. Hjemme-alene-fest i kjøkkenhagen…!

Gresskar, druer og tomater (mf) kan ta litt av og lage jungel i hagen din, og da spesielt i drivhus. Jungel er gøy, men det kan være greit å tukte litt, for ellers blir det mest blader, og lite moden frukt.

• Druer: Bind opp de du kan finne plass i solen til, klipp av alt overskytende. La det stå igjen tre blader utenfor siste drueklase du beholder. Klipp kun i grønne grener.
• Gresskar, agurk, melon: Når disse plantene trives så kan de virkelig prøve å ta over jorden. For det første blir planten mer opptatt av å vokse enn å lage modne frukter til deg, og for det andre tar de opp mye plass. Så: Klipp av sideskudd, fjern eventuelt noen skudd helt fra basen, og topp ved behov. Om du topper så husk å la det være minst tre blader utenfor siste frukt. Mye som med tomat dette.
• Tomater. Bør toppes, tynnes og tyves. Les bloggpost her.

Og du, har urtene grodd seg høye og har blomster? Ikke fortvil, blomstene på krydderurt er spiselige :D Les om det her.

6. Død gressplen

Har du hatt lite regn i sommer og har nå en plen som ser død ut? Mest sannsynlig er den ikke det, selv om den er helt gul og livløs nå. Det beste du kan gjøre frem til det regner nok til at jorden blir skikkelig bløtt opp er å gjøre IKKE NOE! Absolutt ikke klipp plenen, ikke prøv å rake den, bare la den være i fred.

Gress er geniale planter som er designet for å takle tørre perioder. De bare skrur av vanntilførdsel til bladene og venter på bedre tider. Rull-ut-plenen du la i mai og ikke vannet siden er dau, men dersom plenen er noen år gammel så vil den mest sannsynlig overleve. Senk skuldrene, så kommer jeg (og sikkert alle avisene) til å skrive om hvordan fikse eventuelle skader når regnet har kommet.

7. Ugress

Ja. Altså, det kan hende du må luke om du har vært heldig og fått vann, eller vannet. (Det er liksom det beste med denne tørkesommeren, noe av ugresset sturer). Men om det ikke akkurat kribler i deg av lukelyst så vil jeg at du iallefall går ut og klipper over alt ugress som er i ferd med å lage frø. Dette er superviktig! En halvtime med klipping sparer deg og naboene for timesvis med luking neste år.

8. Stein daue blomster

Ikke fortvil. Det kan godt hende det er liv i planten selv om den ser helt død ut. Vann og vent og se hva som skjer. Spesielt flerårige kan være verdt å pleie litt.

Om det er så trist at lyst på noe nytt Ja, da synes jeg du skal kjøpe sommerblomster på salg! Du kan få stoore flotte sommerblomster for en liten penge. Spesielt ampler er gode kjøp, de har hatt store potter og er ofte friske og flotte. Kan tas ut av ampel og plantes i krukker eller bed.

Hold deg unna lyng og andre veldig høst-blomster, det er altfor tidlig. Asters og krysantemum og hortensia har jeg trua på, men om du kjøper lyng nå så vil den garantert bli stygg før høsten. Så vent med det!

Denne bloggposten Nødhjelp for hagen etter ferien ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Egendyrkede tomater er best, men, tomater er ikke akkurat av de mest problemfrie plantene… De har sine primadonnadykker, og to problemer jeg ser mange har nå er griffelråte, og «gule skuldre». Og det ser for meg ut til at tomaten ovenfor er så heldig å ha fått begge deler..

Griffelråte:

Har du sett tomater som får en brun flekk i bunn? Da har du mest sannsynlig griffelråte, eller som det heter på engelsk: blossom end rot.

Hva skjer: Nederste del av tomaten råtner
Er det farlig? Nei, det eneste som skjer er at rammet tomat blir uspiselig (vel, du kan vel spise den ikkerammede delen av tomaten da). Det smitter ikke andre planter.
Hvorfor: Rent teknisk kommer det av at planten ikke tar opp kalium, men det igjen kommer gjerne av at man ikke vanner slik primadonnaen synes man skal.
Hvordan fixe: Umulig, men du kan forebygge så det ikke skjer igjen. Se eget avsnitt!

Gule skuldere:

Hva skjer: Tomatkjøttet i øvre del av tomaten utvikler seg ikke riktig, og blir gult og hardt.
Er det farlig: Nei, det smitter ikke andre planter, og det er ikke farlig for deg å spise. Den gule delen av tomaten er ikke spesielt god eller næringsrik, skjær av den og spis resten av tomaten.
Hvorfor: Det er mange ting som kan føre til gule skuldre, men kort sagt: tomaten din har hatt det tøft i livet sitt.
Hvordan fixe: Umulig, men kan forebygges, se eget avsnitt nedenfor!

Hvordan forebygge slik at tomatene holder seg friske:

Fascinerende nok så er det omtrent samme ting som skal til for å unngå både griffelråte og gule skuldre. Og som bonus så unngår du da også masse andre av de tingene en tomat kan bli plaget med.

Viktigste er å vanne jevnlig. Dersom de tørker ut så er de utsatt både for griffelråte, gule skuldre og ymse sykdommer og skadedyr så prøv å unngå det. Men samtidig så er det ikke noen god ide å la tomatene stå jevnt blaute, det gir andre problem. Jeg ser noen har tomatene på brett med stående vann, slutt med det!

Jevn tilgang på næring er også viktig. De må gjødsles! Selv sverger jeg til en levende rik jord full av kompost og organisk gjødsel, men det viktigste er at du gjødsler, og at næringen er tilgjengelig konstant. Både griffelråte og gule skuldre kan komme av kaliummangel. Men, det er ikke nødvendigvis slik at du ikke har nok kalium i jorda, problemet er oftere at plantene tørker, og da greier de ikke ta opp den kaliumen som er. Men ja, om du tror du har for lite kalium så er et vanlig triks blant tomatdyrkere å bruke kalksaltpeter

Det er også en god ide å sørge for at plantene ikke blir overoppheta. Veldig høye temperaturer (over 30 grader) kan stresse plantene og gi gule skuldre. Har du plantene i drivhus er det derfor viktig med god lufting, ved behov en vifte, og gjerne vurdere å lage skygge.

På den strålende bloggen Tomatprat kan du få dette og mer grundigere forklart:

• Griffelråte
• Gule skuldre
• Krøllete blader på tomatplanten

NB, OBS, og hversåsnill:
Jeg kvier meg alltid for å skrive om sykdom på planter, for det utløser 1000 lesere som har noe de lurer på. Men. Dessverre så har jeg veldig lite greie på plantesykdommer, og når noen spør blir jeg rett og slett frustert over at jeg ikke kan hjelpe bedre. Så. Hversåsnill, ikke spør meg om det. Bruk heller google og venner. Og om det du lurer på har noe med tomater å gjøre så anbefaler jeg helhjerta denne Facebookgruppen. Den synes jeg alle tomatvenner skal melde seg inn i :)

Og du, nå er det nok tiden for å toppe tomatplantene dine. Les om det og mer her

Beskjær tomatplanten, det gir flere og bedre tomater!

Denne bloggposten Vanlig tomatsykdom: Griffelråte og gule skuldre ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Reklame for Hageglede.no

Nå er det tid for å kjøpe inn løk for neste års blomstring.
Løk er av de tingene jeg synes er best å handle på nett. Der får du godt utvalg, og det er mye enklere å finne frem. Jeg fortsetter samarbeidet med Hageglede som er en trygg og helnorsk nettbutikk, og her er hva jeg har tenkt å plante i år :)

Pst: Du får 15% rabatt hos Hageglede om du bruker rabattkoden MOSEPLASSEN18

Rutelilje!

Rutelilje har vært en vinner i hagen min i mange år og det blir alltid jubel blant dere lesere når jeg viser den frem. Men. Mange har hatt store problemer med å få tak i ruteliljene. Hageglede hadde heller ikke rutelilje i sortemanget når vi startet samarbeidet, men jeg spurte om de kunne ta inn, noe de gjorde, og vips så ble det en av årets to bestselgere.

Ruteliljer er vakre, kommer flittig igjen og er høyt elsket av humlene! Virkelig en løk å anbefale :D

Du finner både en liten og en stor pakke ruteliljer i nettbutikken

Prydløk/ allium ‘Mount Everest’

Mount Everest er også en mangeårig favoritt i min hage som jeg sørget for at Hageglede tok inn denne høsten. Den er rett og slett imponerende med sine store runde flotte hvite blomsterhoder på stive stilker, og jeg opplevde flere år at frøstendene sto like pene gjennom vinteren. Absolutt den beste av de hvite alliumene.

Mount Everest finner du her

Krokus

Alle vårblomster har lett for å være favoritter. Men ingen beveger meg like mye som krokusene. Upretansiøse, trassige, vakre. Ikke blant de som trivdes best i krukker dessverre (kommer en bloggpost hvor jeg deler erfaringer med å ha løk i krukker), men jeg prøver igjen med endret strategi.

Se alle Hagegledes krokus her!

Jeg er spesielt glad i de botaniske krokusene (står species på pakken). De er mindre og litt tidligere og en tanke tøffere og mer spredningsvillige. Jeg nevner i fleng: Cream Beauty og Blue Pearl og Sieberi Firefly og Prins Claus og Ruby Giant og den lille hvite Ard Schenk

Botaniske tulipaner

Jeg kan umulig lage en favoritt-liste uten å trekke frem de botaniske tulipanene. Hageglede har et flott utvalg og jeg har eller har hatt de fleste.

Botaniske tulipaner skiller seg fra vanlige tulipaner med at de er lavere og blomstrer tidligere. De er rett og slett litt mindre showy. Men. Til gjengjeld kommer de igjen fra år til år! Dette er også en av de løkene som ble en kjempevinner for Hageglede i fjor fordi dere lesere endelig fikk tak i løkene jeg har skrytt av i ti år. Da spesielt Tulipa Turkestanica som er min absolutte favoritt med sine mange små hvite stjerneformede blomster, men jeg er også svak for de ulike rosa…

Du finner hele utvalget av botaniske tulipaner her.

Vanlige tulipaner

Jada, jeg liker de vanlige og jeg! Dette er løkblomsten med definitivt størst variasjon i farger, og det skal litt til å ikke finne noen du elsker. Kjøp mange i en farge, eller mix og match. Jeg falt for Blueberry mixen. Da får jeg masse variasjon i farger og former :) Supplerer mixen med noen ‘Queen of the Night‘ for de helt mørke dype, så tenker jeg at jeg får en wow opplevelse i mai :)

Se alle tulipanene her og lag din egen drømmemix!

Perleblomster

Skal du bare ha en eneste løk og vil ha en som blomstrer relativt lenge og kommer flittig igjen så er det perleblomster som er best. Den er dessuten en av de som gjør humlene er gladest.

Hageglede har fint utvalg av perleblomster, du finner de her

Jeg ble i fjor litt ekstra forelsket i Azureum, som har en absolutt nydelig lyseblåfarge og åpnere blomster enn den vanlige. Og så har jeg jo et langvarig kjærlighetsforhold til indigoperleblomst.

Iris ‘Katharine Hodgkin’

Om jeg ikke husker feil var dette hagens første blomst i våres. Rett nok mye fordi den sto optimalt til så sola kunne varme den opp. Dette er den tøffeste av de små tidlige irisene, og i gamlehagen trivdes den godt nok til å doble i antall.

Du finner løkene for Katharines yndige grønnblå blomster her

Kjempesteppelys

Denne vårens overraskelse var Kjempesteppelys, Eremurus. De dukket opp i det store bedet på østsiden av Slottsparken, og fikk meg virkelig til å måpe. Så, når jeg satt i møte med Hageglede og forberedte årets løkutvalg så var kjempesteppelys på min forslagsliste. Det er visst ikke den enkleste løken å få til, men når den kommer så er den en absolutt vinner!

Her finner du ‘Tropical Dream’ som er en hvit kjempesteppelys

Håper du fant mye god inspirasjon!
Og husk:
Om du handler hos Hageglede,
bruk rabattkoden MOSEPLASSEN18 for 15% rabatt :) 

Bonustips: Det er lett å tenke at det er leeeenge til det er vinter og ingen hast med å kjøpe løk. Og det stemmer jo. Men har du lyst på løk så bør du handle raskest mulig. Løkprodusentene har nemlig advart om at den tørre sommeren vil gi lavere antall løk å høste. Noe som betyr at det vil kunne bli utsolgt raskere enn vanlig.

Denne bloggposten Dette er mine favoritter for vårblomstrende løk! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Det er mange kupp å gjøre på Finn! Det er overraskende hva som gis vekk, og med litt planlegging og fleksibilitet så kan du få ting gratis eller til en veldig hyggelig pris. Det hjelper naturligvis også på å være litt fleksibel på varighet på materialene, det er det Maria (ja, hun i Strandhuset ja) har vært her, hvor hun har brukt tegnstein til å legge et lekkert utegulv.

Teglstein/ murstein kommer i ulike kvaliteter. Egentlig skal du bruke frostsikker stein ute, spesielt når du legger gulv, men det går altså med vanlig også, om du er villig til å bytte ut de steinene som går i stykker over vinteren.

Teglsteinen kom fra et nedrivet hus, hvor de som rev hadde lagt ut beskjed på Finn om at man kunne få stein om man kom og hentet. Da fikk Maria gratis stein, og de som reiv slapp å kjøre den vekk. Vinn-vinn for begge :)

Som alltid når du bygger så er fundamentet det viktigste. Start med et godt lag med drenerende masse (grus). Under og over denne legger du en tett tykk duk. Så legger du på ett lag med steinmel (fem cm). Steimel er ikke bare steinmel. Maria anbefale fin og knust steinmel. Ikke natursand da den er rund og da ligger ikke steinen godt, ikke vanlig steinmel som er for grov og da gror ugresset mye lettere. På steimelet legger du så ut mursteinen, i akkurat det mønsteret du ønsker. Og så til slutt heller du på mer steinmel og koster ut og ned i alle sprekkene.

Dette gulvet ble lagt for fem år siden. Så ble det etterhvert litt stygt ettersom stein har gått istykker og ugress har etablert seg (Maria fikk ikke fint nok steinmel nemlig). Men for en par uker siden fant Maria tid og overskudd til å få fikset opp igjen plassen, og nå er det en av hagens fineste uteplasser :)

Se Marias smarte gjerde! Holder barn og hunder inne, vind ute. Skjermer også for innsyn, og alt dette uten å fjerne utsikt! Egentlig filmet for instastory, følg med der for mer fra @mariastrandhuset ! #hagetips #hageinspirasjon #uterom #gjerde #norsktrevare #uterom #uteplass #hage #trädgård #horten #moseplassen

A post shared by Anne Holter-Hovind (@moseplassen) on Aug 12, 2018 at 2:23am PDT

Også verdt å nevne: Gjerdet foran uteplassen er et halvåpent tregjerde. Like utenfor ligger Oslofjorden, og en sti. Maria har hatt hund så hun trengte gjerde, og dessuten blåser det mye, og går endel turgåere forbi, så gjerde var nødvendig. Ved å lage et rutenett slik så får du alt du ønsker av funksjon, uten å fjerne utsikten. Se videoen over for mer!

Så er det jo også satt av plass til litt planter og kos her :) Epletre på ene siden av sittegruppen, og en vierpære på andre siden.

Vierpære har nydelig sølvfarget bladverk og kalles også Nordens oliven, botanisk navn er Pyrus salicifolia.Den er herdig H-H5, og dyrkes nå som en E-plante (les mer om den der) så den bør nå være overkommelig å få fatt i, spør på ditt lokale hagesenter!

Og i fremkant masse klematis :)

Husk å følge med på Moseplassens Instastory for mer fra denne skjønne hagen! I morgen reiser jeg hjem, men det blir nok flere glimt før det :)

Denne bloggposten Marias magiske Finn-baserte utegulv ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Noe av redskapen er sponset

Har du hekk?
Dersom du ønsker en klippet hekk så er denne bloggposten til deg. Her går jeg gjennom hvorfor det er viktig å beskjære, og viser deg nøyaktig hvordan du bør gå frem for å få den flotteste hekken. For din del, for plantenes del, og for skolebarna på veien utenfor hekken din.. :)

Alt må være klippet og klart til skolestart. Sjekk om hekk og busker hos deg tar litt av fortauet. Da må de klippes.

A post shared by Stavanger kommune (@stavangerkommune) on Aug 8, 2018 at 7:27am PDT

Hvorfor klippe hekken:

1. De fleste hekker består av planter som har lyst til å være veldig mye større enn du synes de skal. Tuja feks vil gjerne være 20 meter høy. Da sier det seg selv at den kommer til å ta over hele hagen om du ikke gjør noe..
2. Vil du ha en pen hekk så MÅ den klippes jevnlig. Du kan ikke bare la det skure og gå til hekken er for stor, da er det ofte for sent!
3. Hekken din påvirker andre. Spesielt viktig ut mot vei. Det er ikke kjekt når hekken tar opp halve fortauet. Hverken for komfort eller sikkerhet for de som går forbi.

Hvordan beskjære slik at du får en pen og tett hekk:

1. Tidlig og ofte så den busker seg pent
2. God fasong slik at sol kommer til
3. Rett tid på året så du ikke plager plantene

Når klippe hekken:

Du kan klippe hele året gjennom, med unntak av på våren før og under bladsetting. Det er også lurt å ikke beskjære hekken i en langvarig heteperiode. Og ettersom en tett hekk er strålende bolig for småfuglene så bør du unngå å klippe i hekketiden (småbarnsperioden).

Med andre ord: det er absolutt perfekt å klippe akkurat nå!

Hvor ofte klippe hekken:

En til to ganger i året er fornuftig hekk-beskjærings-intervall. Men jo oftere du beskjærer jo tettere hekk får du. Dette gjelder spesielt for tuja, barlind og gran, for disse setter nødig nye skudd innenfor eksisterende skudd.

Hva er korrekt fasong for en hekk:

Det er veldig viktig at sidene av hekken får godt med lys, ellers gidder ikke planten lage grener og blader, og da blir ikke hekken tett. Derfor er det best om hekken er smalere øverst enn nederst, eventuelt helt rett. Hekken skal med andre ord ha en A eller I fasong, absolutt ikke V fasong.

Dersom hekken er plantet i fallende terreng må du enten la hekken følge terrenget, eller du kan velge å la den gå i trinn. La deg gjerne inspirere av Claus Dalbys strålende måte å løse dette på. Store deler av hans hage ligger i svakt fallende terreng, det er ingen trapper i denne delen av hagen, men hekkene går i trappetrinn.

Hvilken deler av planten i en hekk skal klippes:

1. Toppen: La hekken vokse til den har nådd nesten ønsket høyde, så klipper du av toppen. Da har den litt ekstra plass til å lage tette toppskudd.
2. Ytterside: Ta yttersidene helt fra første år. Det bidrar til at den blir tettere innenfra. Så lar du gradvis hekken bli bredere til du har nådd din maks. Husk god fasong, ikke la hekken få være bredere øverst selv om det er der den gror mest…
3. Innsiden: Mellom hekkeplanter er det ikke vanlig å beskjære, la den selv få fylle seg ut.

Hvordan klippe hekken:

Generelt er det lurt å starte med å ta toppen (om hekken er utvokst nok til det). Har det gått litt vel lang tid siden forrige klipping så kan du med fordel bruke en grensaks for å få av de tykkeste grenene, før du tar frem hekkesaksen og lager det jevnt.

Så klipper du sidene med en hekkesaks. Er hekken svært ung kan det være enklere og bedre å bruke en sekatør for å ta inn sideskudd enn hekkesaksen. Husk å sjekke ditt eget arbeide på avstand underveis, ta heller litt og litt enn for mye i ett jafs!

Tuja, gran og barlind bør ikke klipppes innenfor der det er grønt, de lager nødig nye skudd. Løvfellende hekker kan klippes hardere, men tar du godt innenfor bladskuddene så er det slettes ikke sikkert det blir tett igjen, spesielt ikke på nordsiden av en hekk.

NB: Spenn gjerne opp et tau før du begynner å klippe slik at du har en rett linje å gå etter. Spesielt for toppen, men også sidene kan være ok å ha en linje å rette seg etter.

Rist hekken, (eller rak den med en rive,) for å få løs avklipppet. Gå over og fjern utstikkende tykke grenstubber med en hagesaks/sekatør. Og ved behov puss over med hekkesaks til slutt.

Ta så to skritt tilbake og nyt ditt eget arbeide :) 

Hva slags redskap skal/må/bør man ha

Det er ikke mangel på redskap å få kjøpt, her prøver jeg å vise deg noe av det som finnes, hvordan det brukes, og gi mitt innspill i hvor viktig jeg synes de ulike er.

NB Reklame: Noe av redskapen jeg bruker som eksempel er sponset fra Fiskars, du kan lese om de her.

Du MÅ ha en hekkesaks:
Men det er opp til deg om du går for en manuell eller motorisert. De motoriserte jobber raskere og er gull når du har stor hekk, men de er tyngre å håndtere og betydelig dyrere i innkjøp. Jeg har sett på flere ulike som har klippet hekker, både proffer og amatører, og de har alle til felles at selv når de har motorisert hekkesaks liggende, så tas den manuelle frem innimellom for detaljarbeide.

I bildene her ser du en manuell hekkesaks fra Fiskars, og en motorisert fra Stihl.

Om du er nysgjerrig på motorisert hekkesaks så pass på at du får en modell tilpasset din hekk og din fysikk. Det er mye å velge i både på utforming, og om de går på batteri, strøm eller diesel. Velger du rett så trenger du slettes ikke være vektløfter for å få klippet hekken :)

Har du en manuell hekkesaks så er det viktig at den er skarp og effektiv å bruke. God redskap halverer jobben! (og ja, jeg likte den fra Fiskars ja, men der har jeg lite sammenligningsgrunnlag)

Du bør ha en sekatør (hagesaks).
Sekatør er faktisk ett must om du har hage så den har du vel uansett? Ved hekkeklipping er sekatøren gull for klippe hekken når den er ung, og for å renklipppe småtykke grener som har kommet frem etter at hekkesaksen har gjort sin jobb.

I bildene bruker jeg en sekatør fra Fiskars som er i deres Powergear serie. Jeg liker denne godt fordi jeg med den greier å klippe over mye tykkere grener enn jeg ellers ville orket.

Det er veldig praktisk å ha grensaks
Dersom du er flink og klipper hekken din hvert år så trenger du ikke grensaksen. Meeeen… er du ikke like flittig alle år så er en grensaks er kjekt å ha for justere inn tykke grener.

Grensaks er faktisk en av de hageredskapene jeg bruker mest. Nødvendig for å tukte busker, nødvendig for å høste grener for både juksevår og vinterdekorasjoner Jeg har en gammel fra Burgon & Ball med teleskoparmer som er topp inni stikkete tette kratt, men for ganske frie grener og småtrær så foretrekker jeg denne fra Fiskars PowerGear serien, den skjærer gjennom som smør.

Det er praktisk med en grensaks på laaangt skaft (multikutter)
Jeg har prøvd en haug ulike beskjæringgreier og Multikutter var den som overrasket for hekkeklipping. For trenger man virkelig en grensaks med lang arm når man har motorisert hekkesaks på lang arm, og gardintrapp, og vanlig grensaks?

Trenger og trenger fru Blom, men brukt og likt ble den så absolutt! Jeg ser jo den største nytteverdien i multikutter i å kunne beskjære ett tre, men som hekkeredskap var den strålende for å renklippe gjenglemte grener, og på steder det var høyt eller trangt eller på andre måter vrient å komme til.

Og ja. Alle bilder hvor det pågår klipping er tatt i Marias hage.

Hun har et knippe ulike smarte hekker, og en av de hekkene har vindu! Dermed kan huset på andre siden og forbipasserende til fots se sjøen :) Toppen av vinduet er en nedbøyd gren, nå jobber hun med å la den nedlagte grenen lage gode skudd slik at den delen av hekken kommer på høyde med den høyeste delen.

Det ble en lang post om hekk. Håper du fikk avklart noe du lurte på, og kanskje inspirert til å gjøre noe gøy ut av hekken din??? Isåfall, del den gjerne!

Denne bloggposten Hvordan klippe hekken korrekt og effektivt! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Jeg har jo hele min hage i krukker på balkong, og i fjor plantet jeg mye løk i krukker for å ha noe å glede meg over utover våren. Noe gikk bra, noe ikke så bra, og her deler jeg erfaringer.

For ja, du kan ha løk i krukke, men det er ikke like enkelt å lykkes med de som i bakken.

Min erfaring ble preget av at jeg for det første fikk plantet endel av løken svært sent slik at den ikke rakk å etablere seg før vinteren. Vinteren ble lang og hard, og når våren kom greide jeg ikke følge opp med vanning når det ble varmt… Det var dermed bare de trassigste løkene som greide seg.

Gode råd for løk, spesielt i krukke:

1. La løken få etablere seg: Løken har bedre overvintringsmulighet om den er etablert med rotnett så det er en stor fordel om løken plantes en måned før jorda fryser, og jorda fryser tidligere i krukker enn i bakken. Dersom du er sent ute kan du la krukkene stå (kjølig) inne før de settes ut.
2. Unngå at de står våte: Løk haaater fukt! God drenering er derfor viktig både i bakken og i krukker, spesielt på vinteren. For krukkenes del betyr det at de bør under tak ca en måned før jorda fryser, da tørker jorden litt ut og det bedrer forholdene betraktelig.
3. Jevnere temperatur. Planter som bor i bakken nyter store fordeler av snødekke. Det stopper frosten fra å gå dypt ned i bakken, og det gir jevne forhold gjennom vinter og vår. Krukker derimot er mye mer eksponert, og det kan være et problem. Det er derfor en stor fordel om krukkene kan få bo slik at temperaturen er jevnere. Enten det er i en utebod eller du setter de lunt ute. Pakk de gjerne inn noe, men vent med innpakkingen til det har blitt frost.
4. Ikke glem å plante løken… Løk som ligger i posen sin i boden blomstrer ikke gitt ;)

Hvordan jeg løser dette praktisk:

Plante tidlig nok: Her handler det om prioritering, og å ikke kjøpe mer løk enn jeg når over..

Sette noen av krukkene inn i en utebod. Der er de skjermet mot både vann og vind og det holdes noe mer stabil temperatur gjennom vinteren.

Legge lokk på krukker som står ute. Far har laget noen plater som jeg legger på toppen av krukker. Poenget med lokket er å beskytte mot regn, lokkene legges på med en avstandskloss slik at det ikke blir luftett. Et slikt lokk kan lages av hvasomhelst!

Noen krukker passer det ikke å ha lokk på, om jeg vil ha løk i de så blir det botaniske tulipaner, Basert på denne vinteren så var de de mest tollerante. Alt annet ble sjansespill.

Jeg kommer ikke til å pakke inn krukker eller gjøre annet utover det som er nevnt over.

Konkrete løkerfaringer:

Tulipaner.

Både de botaniske og de vanlige tulipanene viste seg å takle mye, men de botaniske var absolutt best. De kom kjempefint alle sammen, uansett forhold de var utsatt for.

Yey! Tulipaner :D  Her skal fylles på med flere i år, og da spesielt de botaniske, naturligvis :D

Husk: Jeg har skrevet mye om botaniske tulipaner. Feks her

Våriris ‘Katharine Hodgkin’

Stortrivdes i krukke med lokk. Og var aller første blomst ut i hagen i fjor! Det hang nok litt sammen med at hun hadde mye mer sol på seg enn snøklokkene, men like fullt hurra! Jeg kan virkelig anbefale Katherine, hun er vakker, og mye enklere å lykkes med enn de andre vårblomstrende irisene.

Du kan lese mer om ‘Katharine Hodgkin’ her

Rutelilje

Gikk meget godt med den som hadde stått under lokk, gikk elendig med de som sto i åpen krukke. De to ble plantet samtidig og sto omtrent samme sted, så her ser man tydelig hva et lokk kan bety.

Ruteliljer er en mangeårig favoritt, du kan lese om de her.

Krokus

Botanisk krokus greide seg bedre enn ikke botanisk krokus. Og den under lokk greide seg helt klart bedre enn den som sto åpent plantet. Botanisk krokus står det ofte Species på.

Jeg synes ikke krokusen imponerte, det gikk bra med mange, men ikke alle de botaniske kom opp. Så her er det vesentlig å plante tidlig og at krukken står under tak/lokk. Og helst skjermet.

Snøstjerne

Jeg hadde både blå, hvit og rosa snøstjerne, og de greide seg godt alle sammen. Helt klart best når de fikk stå under tak/lokk, men også i litt tøffere forhold gikk. Jeg er spesielt glad i denne rosa i bildet over, den heter ‘Pink Gigant’, se mer av den her.

Russeblåstjerne

Ligner så mye på snøstjerne at mange blander de to. Jeg hadde kjøpt den hvite og det ble årets største overraskelse. Se så nydelig den ble! Her står den i en krukke med et fake bjørketre hehe. Et lite tre som ble kapppet av og stappet i krukken som ren dekor for våren. Det var også vellykket, i år stikker jeg det ned allerede på høsten. Hurra for juksing!

Snøklokker

Jeg har i alle år vært skeptisk til å kjøpe snøklokker i løk. De tåler dårlig å tørke, og de er dermed veldig vanskelige å få til. Men, så hadde jeg et  samarbeidet med Hageland (som jeg har fortsatt i år) og de hevdet at deres løk var så bra at det gikk fint. Hmmm, tenkte jeg, la meg nå se på det… Kjøpte en pakke og plantet ganske raskt etter at den var kommet, og på våren måtte jeg spise de ordene ja. De kom fint og ble riktig søte!

Overvintret ute i en krukke med et delvis lokk (busk i krukken så lokket dekker ikke hele).

Allium

Kremt. Jeg kjøpte mer allium enn det som kom opp, men det var mest fordi ikke all alliumen kom i bakken. Kan ikke forvente at løk jeg ikke planter skal blomstre lissom… Men den som ble plantet og så heller ikke totalt glemt på våren ble veldig bra. Og det var Allium Eros. Den sto i stor krukke med lokk.

Og ble grisefin! En rosablomstrende lav prydløk dette, les mer om den her.

Perleblomst

Perleblomstene tørr jeg ikke si om var villige eller vrange, jeg kjøpte mange, men alle sammen fikk absolutt værste stell. Sånn satt i bittesmåpotter, ikke vannet etter planting, glemt ute i sprengkulde (under tak) og så ikke vannet på våren… Men, noen av de kom seg da opp lell, og jeg har trua på at under gode forhold bør alle komme. Så jeg kjører på med ny storplanting i år, så får vi se til våren!

Det var mine erfaringer med løk i krukke. Vil du dele erfaringer med løk så gjør det gjerne her, eller i kommentarfeltet på FACEBOOK :) 

Denne bloggposten Løk i krukker, slik gikk det: ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Nå er det nyper og andre bær i mengder, la deg inspirere av mine to nypekranser til å lage din egen!

Den «lille» kransen med ett slag nyper er 40 cm bred.
Den store kransen med tre slag nyper er en meter bred!

Dette trenger du for å binde krans:

1. Nyper (eller andre bær)
2. En ring/krans å binde på
3. En tynn ståltråd å binde med, eventuelt hyssing

Nyper:
Alle nyper kan brukes i en nypekrans. I min lille krans har jeg brukt nyper fra den vanlige ville rosen steinnyperose (rosa canina). I den store er det i tillegg til steinnyperose en ukjent hagerose og nyper fra Rosa helenae Hybrida. Helenaeas nyper er de små orange. Du kan også bruke kransen for inspirasjon til en rognebærkrans, eller andre bær du finner i hagen!

Ringen:
Den ringen/kransen du binder på kan lages av tykk ståltråd (feks kleshenger), eller du kan være heldig å finne en ferdig i butikk (panduro har). Jeg er bortskjemt med en snill far som har sveiset ringer til meg, har du ikke en slik far og ikke lyst til å kjøpe ringe så kan du lage din egen med en tykk ståltråd du surrer rundt seg selv i to-tre runder. Eller du kan lage en grunnkrans av grener, det blir minst like fint og du kan se hvordan lage den her.

Bindetråd:
Den tynne tråden du binder med kan være hvasomhelst av tynn metalltråd. Den blir synlig så det kan være lurt å velge en som passer ok inn fargemessig. Har du ikke metalltråd kan du bruke hyssing (feks av hamp), men det er betydelig enklere med metall.

Slik binder du nypekrans:

Start med å plukke masse nyper. Klipp ned i fornuftige lengder og fjern alle blader fra grenene.

Surr så bindetråden fast i ringen. Jeg binder slike kranser med en sammenhengende tråd.

Legg på en og en gren med nyper (eller andre bær) mens du surrer relativt stramt med tråden. Du kan legge på korte grener, eller lange. Og er grenen forgrenet, (slik at det kommer nyper ut på grener på grenen), så kan du binde fast hovedgrenen og la nypene stikke ut, effektiv måte å få luftig krans på.

Legg på gren og surr, legg på gren og surr til du har kommet helt rundt. Bland gjerne ulike typer nyper, eller bland inn andre bær eller naturmaterialer.

De siste grenene stikker du innimellom de første og surrer deg innover der du startet slik at det blir overlapp. Dette er den vanskeligste delen av å lage en krans fordi det er litt fiklete, men med litt tålmodighet blir det bra!

Surr metalltråden godt fast, og vips så er du ferdig :)

Små triks:

Balanse! Viktigste å tenke på når du binder krans er at den er jevn, eller har planlagte tyngdepunkt. Så en krans som dette så forsøker jeg å fordele de ulike nypene jevnt rundt kransen, og at den er like bred/tykk hele veien rundt.

Men altså, ikke etterstreb perfeksjonisme! Dette er naturmaterialer, finn deg i at de har litt egen vilje ;)

Vil du ha en stor og luftig krans så lar du nypene stikke langt ut, vil du ha en mindre eller tettere krans så har du kortere grener. Du er sjefen!

Jeg beholder litt lengde på de mykere grenene slik at noe av grenene følger med rundt kransen og dekker den grå ringen jeg binder på. Dette er ikke viktig, men det gir kransen det lille ekstra.

Inspirasjonen:

For noen år siden fant min venn Maria en nypekrans på Pinterest, og siden har vi snakket mye om den, og hvordan den kunne gjenskapes. Jeg hadde denne kransen i bakhodet når jeg bant min store, men i stedet for å prøve å kopiere den (noe som ikke hadde fungert for jeg hadde ikke nyper som så ut som de på bildet), så lagde jeg min egen vri. Jeg synes det ble bra, og viktigst: Jeg hadde det veldig hyggelig underveis!

Dersom DU blir inspirert og lager en krans så håper jeg du vil dele din krans med meg og de andre leserene av Moseplassen. Legg et bilde i facebooktråden, eller på Instagram med tagg #Moseplassen :)

Denne bloggposten Slik lager du en flott nypekrans! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Reklame Fiskars

Utover sensommer og høst trenger hagen en ekstra innsats. Hekken må strammes opp så skolebarn kommer forbi, plen og bed trenger oppmerksomhet og høstløv må omplasseres fra takrenne og terrasse til mer egna steder..

Fiskars er supergode på å lage både de optimale utgavene av redskapen du veit du trenger, og innovative løsninger på tidligere uløste utfordringer. Så, i dag deler jeg noen tips fra redskapsavdelingen min for høstens oppgaver. For ja, jeg har jo endel Fiskarsgreier og fått mine favoritter :)

1. Takrennerenseren
2. Jeg river i en bladbalett
3. Verdens beste kost
4. Klippeklippeklippe
5. Favorittspaden

Den geniale takrennerenseren :D

Første redskap ut er en nyvinning. Sånn som når du ser den lurer på hva i alle dager noen har tenkt, og så etterpå lurer på hvorfor i alle dager ingen har tenkt på det før…

Vi snakker dokost og en skrape på en lang stang :D
Innredingen er smart, og gjøres enda smartere ved at hodet er løst og kan kobles på Fiskars quikfit-system som bla har teleskopstang på fire meter. Kombinert gjør dette at svært mange kan rense takrenna uten å styre med en stige, og dermed blir jobben gjort, og dermed slipper du at blader og bøss tetter til takrenna og nedløpet så det fryser. Frossen takrenne og nedløp = dyrt, så det er verdt å bruke litt tid på å rense ut av takrennene hver høst.

Les mer om QuikFit takrennerenser hos Fiskars

Bladbalett..!

Jeg har i alle år sverget til den vanlige plastriven for å flytte blader vekk fra gress og grusgang. Har prøvd ulike andre river, men vender stadig tilbake til den gamle gode. Men, så slo Fiskars til og forandret meningen min med denne oppgraderingen. Bredere rive med høyere tenner gjør at jeg får med mer blader, og som hyggelig bonus så veier riven absolutt ingenting.

Nå har jeg hele hagen på balkong så jeg trenger ikke noen rive denne sesongen. Men hadde jeg hatt plen hadde jeg brukt denne riven for å flytte bladene fra plenen og enten inn under busker, eller over i kompost. Og ja, blader er gull, ikke gi de vekk til kommunens avfallsmottak! En genial måte å kompostere blader på er å ha de i søpplesekker, lage noen hull i sekkene så fukt kommer både inn og ut, og så legge sekken bak garasjen el. Om ett år eller så finner du prima jord i de sekkene som plantene vil elske deg over å få :)

Fiskars har et enormt utvalg av river, Noen av de finner du her

Superkosten!

Det er ikke bra om det blir liggende blader og rusk på tregulv og stengulv over tid. Det fører til grobunn for alger og derfor bør terrassen, trappen og andre harde flater i hagen kostes med jevne mellomrom.

Jeg trodde i alle år at piasavakosten var best. Så fikk jeg for tre år siden tilsendt en universalkost fra Fiskars, og siden har piasavaen stort sett bare blitt brukt for skrubbing. Universalkost flytter rett og slett bedre på bosset, den får med mer med mindre innsats!

Fiskar Universalkost er laget i plast og veier veldig lite. Kommer nå i to størrelser, min tilsvarer den minste, medium. (Teknisk sett er min utgått, men jeg har hatt den nye medium her også og de er praktisk talt like).

Klipp!

September er strålende tid for å beskjære. Nå ser du godt størrelsen på busker og trær, og du ser hvilken grener som begynner å bli gamle og lite arbeidsomme. Du kan beskjære frukttrær, bærbusker, prydbusker og trær. Og klippe til hekken din. Det siste er litt ekstra viktig å huske på nå om du har hekk ut mot vei, for i løpet av sommeren kan den hekken jo ha prøvd å ta over fortau…

Sekatør (hagesaks) er et must. I tillegg er det genialt å ha noe som kan klippe over tykkere grener, og da foretrekker jeg grensaks. Feks de fra Fiskars, som har et nytt og absolutt genialt system PowerGear som gjør at du slipper å bruke krefter for å komme gjennom grenen. Jeg har blogget om hele serien her. Og om du planlegger å klippe en hekk så har jeg egen bloggpost med tips for klipping av hekk her.

Spa!

Trolig er det nok noen planter du gjennom sommeren har tenkt at står feil sted. Nå er den perfekte tiden å flytte de på (om de da ikke blomstrer, da bør du vente til våren). Hvilken spade som er rett for deg vil avhenge helt av din kropp og hva som skal spas. Er du sterk og stor så passer nok «standardspaden», men om du ikke er 180 cm høy og ikke synes det er kjekt å bruke opp all energien din på å løfte redskapen opp og ned hele tiden så kan det være at du også blir fan av denne fra Fiskars Light serien.

Light plantespade veier lite, har en skaftlengde som passer gjennomsnittsdamer, og har liten nok blad til at den er praktisk når du spar i et tett bed. I like!

Jeg liker også Fiskars staudespade. Den har et langt smalt blad, og er dermed ekstra kjekk for å få lirket ut planter fra tette bed. Og så må jeg si jeg liker denne spaden litt ekstra godt fordi den er laget her i Oslo. Ja, det visste du kanskje ikke? All Fiskarsredskap med treskaft og rødlakket metall (kalles Classic serien) lages på gamle Christiania spigerverk i Nydalen. Jeg har vært på fabrikken og det er SÅ kult at Fiskars viderefører den gamle historien og fortsetter å lage redskapen her :D

– Hva er dine favorittredskaper nå på høsten??

Denne bloggposten Fem høsthagejobber, og redskaper som gjør de enklere! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Sommeren ville varme var genial for tomatdyrking. Det ble mye og gode tomater. Nå er sesongen nesten over, og jeg har laget en liten oppsummering og skrevet litt om hva jeg skal gjøre fremover.

Tema:

1. Årets tomater
2. Jord og gjødsel
3. Dyrket i og utenfor drivhus
4. Oppbinding og beskjæring
5. Sykdom og problemer
6. Sanke frø for neste sesong?
7. Modnes mer, eller tas inn nå?
8. Gjøre plantested klar for vinteren og neste sesong
9. Plan for neste sesong

Årets tomater:

Jeg har dyrket åtte slag tomater i år. Fem mot solrik vegg og tre i balkongdrivhuset. Fordi sommeren var så varm (og jeg i utgangspunktet velger tomater som kan lykkes på friland) så gikk det like bra med de på friland (fancy ord for å vokse utenfor drivhus) som det gikk med de i drivhus.

Obs: Alle mine tomater er små. Dette fordi små tomater modner raskere og enklere og det er lurt når de gror på friland. Dessuten digger jeg mat i perfekt putt-i-munnen størrelse :)

Favorittene:

Orange Sweet Cherry
Oooo! Oransje tomater, i fine klaser, og virkelig stor produksjon. Men viktigst: Masse smak, spennende smak, søt og perfekt. Et must til neste år!

Green Zebra Mini
Også en meget god tomat. Litt større frukter så teknisk sett ikke en cherrytomat, men heller ikke stor nok til å være vanlig tomat. Grønn og varmgul-stripet tomat. Ikke alltid lett å se når den er moden. Fantastisk god og spennende smak, denne skal også være med til neste år.

Helt ok, men ikke noe jeg gidder dyrke igjen:

• Red Profusion. Rød rund. Ampel. Veldig produktiv, men veldig vanlig smak.
• Balconi Yellow. Gul, rund. Nett liten plante som størrelsen tatt i betraktning er produktiv. Helt ok smak men ikke noe spesielt.
• Dekovinka og Chokolate Cherry. Begge er mørkerøde. Dessverre ble det rot med merkelappene så jeg veit ikke hvilken som er hviken. Men ingen av de skapte jubel i munnen min.

Tulletomater:

• Tumbling Tom Yellow. Gul ampeltomat. Produktiv men smaker lite. Umulig å se når den er moden, og den slipper nødig busken så jeg kan ikke engang prøveplukke.
• Velvet Yellow. Gule tomater med hvithårede blader. Neineinei. For noe tull. Joda, morsomt med hvithårede blader, men denne lager få tomater, og de som kommer smaker pføy. Akkurat det med dårlig smak kan være tilfeldig, men at den har dårlig produksjon er visst en greie.

Jord og gjødsel:

Jeg får endel spørsmål om hvordan jord jeg har. Det varierer noe ut fra hva jeg har tilgjengelig når en krukke pottes opp, men vanligvis er det en miks av en hel masse ulikt. Da får jeg en så variert og levende jord som mulig. Det kan hende det virker noe omstendelig å blande slik, men realiteten er jo at jeg alltid må grave noe ut av en krukke for å få plantet i den, så da er det lite bry å samtidig mikse litt rundt på hva som er hvor.

Miksen består av jord jeg allerede har, og kompostjord (kompostjord, ikke ren kompost) fra gjennbruksstasjon og av og til en liten andel av den fancy posejorden fra Randesund. I tillegg beriker jeg jorden med kompost fra både bokashi og div planterester. Planterester betyr blader, stilker, avblomstrede blomster osv, og de samles sammen og graves ned, eller legges som jorddekke og graves så ned etterhvert. Som gjødsel bruker jeg gul og grønn sekk fra Randesund. Neste sesong håper jeg å i tillegg få igang en produksjon av kompost-te for å berike jorden.

Ikke noe mer ble tilført enn dette, ikke noe sprøytet, ikke noe dillet. Denne miksen gir meg en (til krukke å være) levende og god jord, som gir plantene jevn og variert tilgang på mat, uten å stresse de. Det igjen gir friskere planter!

Tomatene i drivhuset:

Jeg har et fint lite balkongdrivhus i metall og glass (les om det her, betalt post). Alle tomatplantene startet utelivet i drivhuset, og sto der frem til det ble for fullt/været var ok utenfor.

Så flyttet fem ut, og igjen sto to planter i femliterspotter, og en miniplante i en ganske liten potte. Alle pottene er ordinære plastpotter, de store er samlet av min bror engang for mange år siden når noen plantet til et rundkjøring. Dette er ganske små potter for å dyrke tomater så det påvirker naturligvis hvor store planter man kan tillate seg, og hvor ofte det må vannes. I realiteten måtte jeg gjennom store deler av sommeren vanne de daglig, noe som gikk fort og greit, men neste år har jeg automatisk vanning i drivhuset, allerede innkjøpt (denne, fra samarbeidspartner)

Tomatene på friland (utenfor drivhus)

På friland sto de fleste i store plantekasser fra Bedd. Nye av året og fungerte supert. Jeg har dobbel høyde på de, og det betyr at kassene var store nok til at det holdt å vanne hver annen dag, også de periodene det var 50 grader (jeg tuller ikke, det var i perioder 50 grusomme grader i sola på balkongen). Kunne fint vannet litt skjeldnere også men jeg var jo uansett hjemme og jevn vanning er bra for tomatutvikling. Plantene sto inntil sør-østvendt vegg.

Oppbinding og beskjæring

Det finnes prinsipielt to typer tomater. Ranketomat og busktomat. Busktomater er lavere og kan holde seg selv oppe, ranketomater blir lengre og må bindes opp, og beskjæres ganske kraftig.

Ranketomater er nok det vanligste. Jeg hadde fem ranketomater og tre busktomater (ampeltomater). Tre av ranketomatene ble plantet i kasse, og så kom tidenes hetebølge og slå meg ut, og den grodde det seg til en forkrøplet jungel før jeg fikk bundet den opp skikkelig…

Til venstre: Resultat av en måneds prokrastinering på oppbinding grunnet heteslag for hageeier.
Til høyre: så mye klippet jeg av, før jeg rettet ut og bant opp to grener pr plante (skal egentlig bare ha en gren, men det var måte på massakre).

Ja. Å tynne, toppe og tyve tomater er svært viktig når man dyrker tomater, spesielt når man dyrker trangt. Planter må holdes i ørene ellers blir det mer blader enn avling, og det blir mer sykdom osv også. Jeg har skrevet om beskjæringen her. 

Sykdom og problemer?

Ikke noe sykdom å snakke om. Plantene holdt seg friske og fine, plantene mine gjør stort sett det. Noe dårlige blader var det jo, men hallo, hage er aldri perfekt og litt pjuskeri hører med. Ett og annet stygt blad er naturlig og ikke problematisk.

Jeg fikk griffelråte på noen få tomater, men det var pga dårlig stell ikke sykdom. Les om griffelråte her, det er veldig vanlig. (Og igjen, at fem av noen hundre tomater får griffelråte er ikke noe å klage over!)

Noen av tomatene sprakk opp, dette skjer gjerne når man har vinglete vanning, og i mitt tilfelle var det ett resultat av at jeg sluntret en uke. Det som skjer er at tomaten lager ett tykkere skinn, og da sprekker den opp når tomaten får mer vann og vokser igjen. Tomatene kan fortsette å modnes og er like gode, men sprekken påvirker jo holdbarheten.

Ta frø av tomater for neste sesong?

Du kan faktisk sanke frø fra tomatene dine og spare til neste sesong :)
Om du har såkalte «herloom tomater», aka gammeldagse tomater såer disse frøekte, mens moderne tomater ikke nødvendigvis blir maken til moren.

Tomatfrø krever litt forarbeide for å lagres, de skal først fermenteres (gjæres) og så tørkes. Den strålende bloggen Tomatprat har beskrevet hvordan du høster og fermenterer tomatfrø!

Så jeg gidder ikke samle frø av tomater, jeg kjøper de heller. (Eller, i realiteten kjøper jeg ferdige planter fordi det derre med småplanteavling ikke funker så bra for helsa mi og bosituasjon og grisehektisk vår).

Hva skjer med tomatene nå:

Det er fortsatt mye kart og halvmodent. Jeg lar alle tomater henge på en stund til for å prøve å få mer modning, også på friland. Mulig jeg skal finne frem en fiberduk og pakke rundt de, må kjenne litt på om jeg kan få til det uten for mye styr. Når modning stopper opp så plukker jeg inn tomatene og ettermodner de feilfrie, og lager noe godt med resten. Har skrevet tips om både ettermodning inne og oppskrifter her! (Nedenfor ser du mitt forsøk på innkokte tomater)

Det er også mulig å løfte inn tomatplanter du har i mindre potter og fortsette å drive inne, men for å lykkes med det må du ha MYE lys. I realiteten har jeg aldri hørt noen har lykkes med å dyrke tomater på vinteren uten å ha skikkelig planterom.

Hva gjør jeg med tomatplantene/ bedet etter høsting:

Når tomater er høstet så klipper jeg ned planten og graver ned i plantekassen, som da altså samtidig gjennomgraves noe. Og jeg benytter anledningen til å grave ned en bokashibøtte. Så kommer jeg til å stikke ned diverse vintergrønt i kassene slik at de gjennom vinteren er en del av dekoren for vinterbalkongen. Pottene jeg har hatt tomat i klippes ned og settes til side og jorden blir gjenbrukt ved passende anledning.

Når du dyrker tomater så er det en fordel å bytte litt på hvor du har de. Det er bra for næringsbalanse og sykdomspotensiale i jorden. Å ha fem ulike tomatkasser er upraktisk i en balkonghage, men jeg skal da iallefall annethvert år bytte på hvilken av de to kassene det er tomater i, og i tillegg så pleier jeg jo å flytte rundt på jorden når jeg uansett jobber med jord (spa ut fra en plass og blande en annen plass) slik at jorden fornyes også på den måten.

Tanker for neste sesong:

Jeg fortsetter i samme sporet, men noen forbedringer tenker jeg jo på:

1. Prøve å påvirke Corinne som jeg har pleid å handle tomatplanter av til å så mine favoritter i tillegg til at jeg utforsker nyheter. (Corinne pleier å ha stand på Hagemessen, med absurd utvalg rare tomater). Eventuelt må jeg så selv, men vil helst slippe da jeg har erfart at våren allerede er hektisk nok.
2. Det fungerte godt å starte utesesongen for tomater i balkongdrivhuset så det gjentas. Men i år skal jeg potte opp i romslige potter tidligere…
3. Til neste år skal jeg ha dryppvanning i drivhuset og noen andre utvalgte tørste planter utenfor. Praktisk så kan jeg ha dårlige dager uten at tomatene har dårlige dager.
4. Antall tomatplanter neste sesong: Seks. Tre ranketomater i plantekasse, to fast i minidrivhus + en liten potte som kan flyttes litt rundt.
5. Jeg SKAL ha oppbindingssystem klart før jeg planter i kassene! Det er bare tull å ikke prioritere det, våren er lang og det er ikke verdt at det blir som i å, hvor jeg var så redusert akkurat når tomatene trengte meg at jeg ikke fikk ordnet med opphenget før plantene var deformert. Helsa mi kan fort svikte på strategiske tider og når oppbindingssystem først er på plass så tar det fem sekunder å binde opp, kontra uoverkommelig å fikse systemet..

– Det var mine tomaterfaringer, del gjerne dine i kommentarfeltet her eller på Facebook!

Denne bloggposten Oppsummering av årets tomatdyrking: ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Liker du å høre på radio eller podcasts?
Da har jeg en hyggelig nyhet for deg! Det har nå endelig kommet en egen hagepodcast, den heter Kjøkkenhagen min, og fokuserer som du skjønner på kjøkkenhage og matvekster. Jeg ble intervjuet for noen to uker siden, og nå kan du høre episoden!

Klikk her for å høre podcasten!

Tema vi tar opp som du kan lese mer om:

• Om jord i krukker (og kompost og næring og levende jord)
• Om Bokashi-kompost (snu matavfall til hagegull)
• Hvordan hjelpe humlene
• Tematiserte lister over humleplanter!
• 20 spiselige blomster
• Om å så frø inne (forkultivere)
  
• Om å så direkte ut i hagen
• Kandiserte stemor
• Slik lykkes du med tomater
• Om å dyrke druer i hagen
• Om å dyrke salat
• Om å ha kjøkkenhage i pallekarm
• Ett glimt inn i kjøkkenhagen 2019, på balkong

Håper du synes det var en hyggelig og interessant halvtime! Er det noe vi snakket om som du ønsker utdypet eller bedre forklart så spør!

Kjøkkenhagen min er en helt fersk podcast, men det er to episoder der fra før, de synes jeg også du skal høre – klikk her! Og om du er podcastfan så håper jeg du vil tipse flere om den, for dette er altså norges første hagepodcast, og den fortjener litt drahjelp så Maren føler det er meningsfylt og fortsetter :D

Denne bloggposten Jeg er intervjuet i hage-podcast! ble først vist på Moseplassen Moseplassen.

Har du noen gang sådd frø og fått lange tynne planter?
Det er ikke bra!

Når en plante får for lite lys så strekker den seg mot lyset, og om planten starter ut livet med å strekke seg slik så får den dårlig grunnlag. Den utvikler en tynn og veik stilk. Stilken er ufattelig viktig, den er den som bærer planten og transporterer vann og næring, og er den først tynn og strekt så blir den aldri som den skal være.

Mange småplanter kan plantes dypere når de pottes opp. Da har du berget litt av problemet, men det blir aldri så bra som å starte rett. Så jeg synes at planter som strekker seg slik de første ukene heller skal få avgå med døden og at du sår nye frø. Med plantelys over.

For ja. Løsningen er å kjøpe mer lys. Plantelys.

Det lyset du har i vinduskarmen er ikke nok tidlig i sesongen. Fra april kan det fungere å ha plantene i vinduskarmen om du har et vindu med mye lys og bor i de sørlige delene av landet og rommet ikke er alt for varmt, men det blir også da bedre med plantelys. Om du aldri sår før april så vil mange greie seg uten plantelys, men sår du vanligvis før så kan du like gjerne investere i plantelyset først som sist.

Bildene dere ser her i dag av spirer er tatt denne uken. Jeg holder på å dyrker microgreens (spisespirer), derfor er de sådd veldig tett, og så fant jeg ut at jeg ville teste hvor stor forskjell det ble på noen i plantelys og noen i dagslys. De med dagslys sto i stort sørøstvendt vindu, og strakk seg brutalt! Jeg ble faktisk overrasket over hvor stor forskjellen raskt ble. (Plantene sto rett nok en varm stue, men dog). Så selv i april vil jeg bruke støttelys med skikkelig plantelys fremover.

Lys som er merket som plantelys er alltid bedre enn vanlig kunstig lys, fordi de har mer av den type lys som plantene faktisk trenger!

De tre viktigste typer plantelys:

1. Led-lys.
Dette har med de seneste årenes utvikling blitt det mest praktiske valget for de fleste. Led utvikler ikke varme, og bruker lite strøm, så den er billig i drift. Finnes ørten ulike slag, blant annet led-pærer som kan skrus inn i vanlig armatur.

2. Lysstoffrør:
Lysstoffrør merket som plantelys kan skrus inn i eksisterende armatur. De avgir endel varme og må henge ganske nærme for å gi ønsket effekt.

3. Natriumlys:
Kraftig lys som gjerne brukes i drivhus eller store planterom. Bruker mye strøm og avgir mye varme, men en lampe lyser også opp mye.

NB:
Sjekk hvor stort areal plantelyset dekker! Dette bør stå utenpå pakken/ i nettbutikken, står det ikke så plag selgeren til de finner ut for deg.

Hvor kjøpe plantelys?
Plantelys har blitt ganske vanlig og du finner de ofte i:
– Hagesentere og nettbutikker for hage
– Lampebutikker
– Jernvarehandel
– Byggvarehus

NB: Plantelys har mer eller mindre «rar» farge. Jeg har ikke prøvd alt mulig, men har prøvd en par varianter som sies å kunne brukes i vanlige rom, men for min del blir det feil farge (og for mye lys) til at jeg vil ha det i kjøkken eller stue. Men jeg er nøye på lys og farger og sånn altså. Jeg har derfor mitt plantelys på gjesterommet, hadde jeg ikke hatt gjesterom så hadde jeg rigget til på soverommet mitt siden lyset uansett skrus av om natten.

For ja: Stort sett foretrekker plantene at lyset skrus av om natten, de trenger hvile de også :)

.

REKLAME:
I forbindelse med at jeg tester ut Microgreens (babygrønnsaker/spirer) fra butikken Spireglede så har jeg også testet ut en av deres LED-pærer, det er den dere ser avbildet ovenfor. Du finner den i deres nettbutikk her, og bruker du rabattkoden MOSEPLASSEN så får du 20% rabatt. Min henger en meter over plantene og gir da godt lys i 50 cm diameter. Jeg er godt fornøyd med pæren, men aner ikke hvordan den er hverken pris eller kvalitetsmessig i forhold til alt annet på markedet :)

Denne bloggposten Derfor bør du ha plantelys: ble først vist på Moseplassen Moseplassen.