Har du lyst på flere roser i hagen din? Da kan det hende barrotsroser er noe for deg!
Barrotsroser er en genial oppfinnelse som gjør at produsentene kan sende gartnerene roser på effektivt vis. Det er rett og slett planter uten jord, kun brune pinner. Rosene graves opp og klippes mens de sover vintersøvn, og kan så sendes ut og plantes i et gartneri, eller hjemme hos deg. Det blir billigere, og det blir komplett sneglefritt. Jeg tror de aller fleste roser i handel på et tidspunkt har vært barrotsroser :)
Ukjente roser til glede for nabolaget :)
At barrotsroser er enkle å sende gjør de godt egnet for nettbutikker, som feks Hageglede som jeg jo har gående et samarbeide med. Denne helgen har Hageglede salg på barrotsrosene sine, og jeg fikk lyst til å vise deg noen roser, og gi deg tips på hvordan de skal plantes og stelles.
Hent rosen så snart du får melding fra posten, om du ikke har tid til å plante med en gang så legg pakken i kjøleskapet.
Pakk ut og sett rosen i vann i minst en dag før du planter. Den kan bli stående i flere, men en dag er minimum. Rosen skal aldri ligge naken og tørke!
Plant rosen, enten direkte i hagen om tæle har gått, eller i potte. La de få lett jord (ikke leire) og ikke tilsett gjødsel. Rosene tåler lett nattefrost
Vann
Har rosen veldig lange grener over jordflata så kan du korte de ned litt, 15-20 cm over bakken er nok (og er rosen kortere er det også ok)
Forsett å vanne rosene fremover. De skal ikke tørke. Men ingen planter liker å stå gjennombløte hele tiden heller, så stikk fingeren i jorda og kjenn, og vann litt og ofte fremfor mye og sjeldent.
Ikke tilfør gjødsel før du ser de er i god vekst, dvs når de har blader
Står rosen i potte så kan du velge om du vil ha de stående varmt eller kjølig. Det er best om de ikke står ute i minusgrader, det kan bli tøft i en potte, men utover det så er det opp til deg. Står de kjølig vokser de saktere, men da trenger du ikke tenke på lys og pottene kan tidligere settes ut i hagen.
La barrotsroser som er plantet i potte stå i potten til de har fått skikkelig rotnettverk før du planter de i bakken.
Sånn etterhvert kommer det blader, og blomster. Men. Ikke forvent roseblomstring i juni! Rosen vil trenge en sesong på å komme i normal gjenge :)
IK! Det er skudd på rosen når jeg pakker den ut, det må jo være krise? Nei. Jeg trodde også det, men i følge proffe rosedyrkere og dyktige amatører så går det helt fint om det har kommet skudd. La skuddene være på, men skuddene trenger sakte tilvenning til sol for å ikke bli solbrent, så om du planter ute sørg for at du lager skygge den første uken. Har de nye skuddene blitt svake og ikke tar seg så kan du alltids beskjære de vekk senere, ikke stress med det nå. (Rosen lager nye skudd selv den om den trenger det).
Roser gjør seg i vannbad, dette er muligens ‘Pilgrime’
Noen roser fra Hagegledes utvalg:
‘William Baffin’, en skikkelig tøffing Store mørkerosa åpne blomster som ønsker humlene velkommen. Klatrerose med kraftig vekst, god duft og en herdighet helt til H7, William er en rose for alle hager!
‘Rose de Rescht’, den perfekte nybegynnerrosen En fylt rose i omtrent samme farge som William. Roseguru Dag Lyngar kaller den i sin utmerkede bok ‘100 av våre beste roser’ for «den perfekte nybegynnerrosen»! Herdig til H5, kompakt og frisk. Dufter godt, og gjenblomstrer! (noe de historiske ikke pleier å gjøre).
‘Standwell Perpetual’, velduftende sommerlykke Lyse-lyse rosa halvfylte blomster som gir en mye og god duft. Gjenblomstrer. Frisk og pålitelig rose som ble kåret til årets rose i Sverige i 2011, og er herdig til H6-H7. Kan bruke litt tid på å etablere seg.
‘The Fairy’, blomstermaskinen Små søte lyserosa blomster i mengder er The Fairys varemerke. Den har relativt lav og utoverbredt vekst og kan brukes som bunndekker. Sunn og grei, herdig til H5.
‘Ghislaine de Feligonde’, en feelgood rose? Hehe, kunne ikke dy meg ;) Men seriøst, denne rosen får deg vel til å smile med sine myke flertonede ferskenfargede blomster? Blomstene er åpne og dermed gode humlematfat, og den har rikelig med duft. Remonterende, lettstelt, og herdig til H5.
‘Aspirin’, bunndekkende drøm Store hvite fylte blomster med mild søt duft, og et utoverliggende voksesett gjør Aspirin til en flott rose der du ønsker noe som ligger utover en mur eller dekker en skråning osv. Frisk rose som krever lite stell, herdig til H4
‘The Pilgrime’, en velduftende engelsk dame Den mykeste gulfarge du kan ønske deg og nydelig duft. Pilgrime er en ekte David Austin rose, hvilket vil si at hun har både mye duft og god gjenblomstring :) Frisk og grei, herdig til H4
‘Minette’ roser. Vakker men blomstene råtner om de får regn på seg! Så ikke en rose jeg anbefaler, kjøp heller ‘Standwell Perpetual’, som jeg synes ligner endel :)
Og du :) Jeg har sittet og mimret endel nå når jeg skrev denne bloggposten. Fra jeg var 12 til jeg var 20 jobbet jeg i et lokalt handelsgartneri. Det var mye som var gøy med det, men en ting jeg ikke satt pris på var å potte opp barotsroser. Hehe. Vi sto nemlig timesvis i uoppvarmet drivhus, med henda i superblaut kald jord og håndterte hundrevis av piggete pinner som vi aldri skulle få se blomstene på…
Det er ikke HELT det samme å potte opp noen roser for egen hage. Så selv om jeg ikke var fan når jeg var 14, så synes jeg barrotsstauder er riktig så smart nå! – Lykke til!
I mangel av barndomsbilde: Meg og Minett-hekken i barndomshjemmet :)
Jeg har hele hagen i krukker og lar ikke det begrense hageambisjoner. Noen utfordringer er det naturligvis, men det meste kan løses med gode triks og litt innsatsvilje. For ja, det krever litt mer kunnskap og innsats å ha flerårige planter i krukker enn å ha de i bed.
Krukken er en gammel tønne fra gården til familien. Superstor så her trives den tørste syrinhortensiaen
1. Størrelsen på krukka:
Jo større krukke jo bedre. Store krukker har mer jord, mer jord gir jevnere forhold både av vann, næring og temperatur. Det er umulig å si en størrelse som er ideell, det vil avhenge av hva du planter i og hvor stort det vokser seg og hvor ofte du gir vann og hvor mye sol den får, osv. Men. Jeg har som tommelfingerregel at krukken må være minst 40 cm diameter, og jo større den er jo bedre.
Bonustips: I tillegg til å være stor må krukken også tåle frost. Det vil si at krukkens materiale må være frostsikker, og krukkens fasong må tåle utvidelse av jordklumpen. Det er tryggest med krukker som har V-fasong (åpnere øverst enn nederst), og problematisk med krukker som er smalere øverst enn lengre ned.
Krukker i mange størrelser. Store trær får de største krukkene, de miste går til stauder
2. Drenering
Dette er vesentlig for alle krukker som bor ute. Det MÅ være drenshull i bunn, og det må være fri passasje til og fra det hullet. Derfor sverger jeg til sand eller leca nederst i krukkene, og klosser under krukka.
Det hjelper nemlig ikke med hull i krukka om krukka står direkte mot et tett underlag så vannet ikke kommer ut. Så, sett klosser under store krukker, det er bra både for krukka og for gulvet det står på.
Ja, også vil jeg som bonustriks her påpeke at jorda også bør være ok drenerende. Dette er nok en grunn til å ikke bruke torvjord.
3. Vann!
En krukke som står i solen tørker fort ut, og når det står en romslig busk med mye blader oppi går det enda fortere. Så belag deg på at du må vanne jevnlig. Jeg vanner de av krukkene som får mye sol annenhver dag når sommeren er varm. Det finnes dryppvansystem for krukker hvor du ikke må kobles på vannslange, det anbefales om du har problemer med å få vannet ofte nok.
Herdighetssjekk er viktig. Så kan du jo godt ta en sjangs om planten frister, men da veit du at du ikke kan forvente overlevelse! Dette er koreakornell ‘Satomi’, som kun er herdig til H3. Har greid to vintere ute på balkongen og vokser fint.
4. Herdighet
Livet i bakken er enklere enn over. Over fryser jorda mer, plantene er mer utsatt for vind, og det er i det hele mer ustabilt og usikkert. Så, derfor må du velge en plante som er noe tøffere enn ellers. Jeg legger på minst en herdighetssone, her jeg bor er det nok H2-H3, men jeg vil helst ikke plante busker og trær som er mindre herdige enn H4.
Jeg prøver også å unngå planter det står ikke liker vind (det blåser mye på en balkong), og om planten er beskrevet som veldig tørst så lar jeg den være i butikken, eller passer på at den får en stor krukke som har endel skygge på krukken.
Jada, trærne kan stå ute også når det er vinter :D
5. Vintertriks:
Utover vanningen så er det vinteren som er hovedutfodringen med flerårige planter i krukke. Men det er små og store ting du kan gjøre for å hjelpe planta di.
Utfordringer du må overkomme: Søkkvåt jord som ikke dreneres ut bla fordi jorda nederst i krukken har frosset er et problem på høsten, på vinteren fryser den jorda og utvider seg og det gir sprengte røtter, og på våren kan krukka bli kokt på dagtid og så fryst igjen på natta. Og det var bare rotklumpen, det er ikke alltid så stas å stå alene i blåsten for grenene heller.
I fremgrunnen kan du se koreakornellen, lengre bak to stk bøker som jeg er veldig glad i. Legg også merke til den høye lette frøsterna, en staude som later som om den er busk.
Bod: Trikset er i bunn å grunn å skjerme krukken for det værste av været, og det mest effektive da er å putte krukken i en kald bod. Da får du kontroll på vann i potten, det er lunt og og det er stabil lufttemperatur.
Men vær oppmerksom på at boden ikke skal være for varm. I en varm bod eller kjeller vil planten spire for tidlig på våren, og det er værre enn at den fryser litt vel mye om vinteren. Så, jeg foretrekker å anbefale uisolerte boder, og selv de må du huske på å sjekke om sola varmer opp på våren.
NB: Bod er ikke nødvendig! Det er kun noen få av mine busker som får bo i en bod, og det er en uisolert bod. For varm bod eller kjeller er verre enn å bo ute!
Duftkrossved som akkurat nå blomstrer på balkongen. Har vært redd den ikke var herdig nok så den står i håndterbar krukke og løftes inn i en improvisert utebod. Tenker nå den er tøffere enn jeg har trodd og skal få bo ute neste vinter.
Takutstikk: Har du ikke bod så er det fint å sette krukkene inntill husveggen under takutstikk. Der er det mindre regn og det er lunere.
Jeg legger lokk på krukkene for å beskytte mot regn!
Lokk: Om det ikke passer å flytte krukken så kan du bruke mitt lokk-triks. Jeg har fått min far til å skjære ut plater som legges på krukkene som lokk. Det legges så noen klosser under på ene siden slik at vann renner kontrolert av og jorda får luft. For krukker med trær i så er det slisser inn slik at lokket kan trees på.
Jeg tror disse lokkene er min egen oppfinnelse, og det funker overraskende bra. Det er ikke sånn at du MÅ ha kontroll på vannmengden, ikke alle mine trær får lokk, men det er et godt triks å bruke for å bedre forholdene.
Pst, du kan godt ha bærbusker i krukke! Dette er en oppstammet stikkelsbær
Temperaturutjevning: Et annet triks er å isolere krukker utvendig. Det vil ikke egentlig forhindre at jorden fryser (med mindre du bor veldig mildt til), men det skaper jevnere forhold. Jevnere forhold får du også ved å unngå å ha krukkene stående i sydvent vegg, der vil vårsola fort skape veldig store svingninger mellom dag og natt. Du kan også pakke inn selve planten for å beskytte grenene mot kald og uttørrende vind. Om du gjør det bruk strie eller annet som puster, og ikke pakk inn før vinteren er godt i gang (pakker du inn på høsten så får ikke planten forberedt seg på vinteren).
Hengelærk, straks springer bladene (nålene) ut og det er så gøy å følge! Ikke bare blomster som er attraktivt i hagen :)
Tidlig vår – husk å vanne! Uansett om du har krukkene ute eller inne, på våren må du følge med og tilby litt vann når jorda begynner å tine, om du lot jorden tørke litt ut før vinteren så er dette ganske viktig.
Det var noen grunntanker for å ha busker og trær i krukker. Det er faktisk ikke så vanskelig som mange tror, men det er heller ikke så enkelt at jeg kan garantere suksess ;)
Til venstre en bøk ‘Tricolor’, til høyre kanelbjørk, og i det grønne bak der en syrinhortensia og duftkrossved. Klart du kan ha det frodig på balkongen og terrassen!
Har du små barn eller barnebarn og lyst til at de skal bli kjent med og få begeistring for å dyrke? Da bjuder jeg på liten skattekiste som har blitt til ved hjelp av mine fantastiske følgere på Instagram-story.
Det startet med at en leser (Herdis Assev) ville ha tips på «Barnevennlige produktive planter som tåler litt», og ga noen matplanteksempel. Jeg delte spørsmålet med følgerne, og fikk mengder med svar som jeg har brukt som grunnlag for posten :)
Bruk gjerne opphøyde bed (feks pallekarmer) eller stødige krukker. Da er det enklere for entusiastiske barn å komme tett på plantene, uten å tråkke eller falle oppi bed. En leser foreslo å legge stein i bunnen på krukken for å få den til å stå stødigere, sand vil gjøre samme nytten. (I begge tilfeller dropper du da leca).
ufosquash! Heter ‘Custard White’
Planter som har morsom vekst:
Sukkererter er en vinner for mange fordi den er artig som liten plante som vokser ganske fort, og så får rare belger en kan plukke og spise direkte.
Bønner kan også bli veldig gøy. De vokser fort og får artige belger. Aspargesbønner er ganske milde og enkle å bruke i maten, og får kul lang fasong.
Physalis. Ja, du kan faktisk dyrke physalis i hagen! Den er morsom med sine runde frukter i egne små papirlykter. Gode er de også.
Rabarbra får store artige blader og en rar syrlig spennende stilk.
Mangold (da spesielt ‘Bright Light’) har flott farge på stilken som går ut i bladet, OG, røttene blir også farget! (obs, kanskje ikke den enkleste på smak, men barn kan da trenge utfordringer de og)
Squash og agurk og gresskar er generelt gøy. Gresskar vokser jo så en kan se det, Squash kan dyrkes i mye rare fasonger og agurk er mild og ufarlig og er morsomst når den er liten.
Gulrøtter er magisk fordi en kan dra noe langt opp fra jorden. En leser fortalte hun sådde gulrøttene litt tett i klynger, da grodde de litt inn i hverandre og lagde en knute (spesielt om det er litt stein i jorda), og de knutene synes barna var ekstra gøy.
Reddik er nesten like bra, spesielt de runde sortene, rundt er kult!
Poteter er også kult, faktisk. Det er noe med den magien av at det skjer usynlig under bakken. Her kan det være morsomt å dyrke i potetpotter som du tar av så du kan pirke ut på siden.
Physalis
Planter med artig smak:
Urter er gøy blant annet fordi smakene forbindes med visse typer mat. En leser forteller at barna står i hagen og forteller venner at den planten smaker pizza (oregano) og den planten smaker tyggegummi (mynte).
Fenikkel har samme egenskap, tenk en grønnsak som smaker lakris!
Tomater! Tomat er gjenkjennelig og noe barn ofte liker. Velg gjerne cherry og perletomater, det er gøy med små runde bær en putter i munnen.
Bær og frukt er alltid en vinner! Jordbær, månedsjordbær, hageblåbær, bringebær og moreller trekkes frem av mange, men jeg tenker at alt de kan nå å plukke selv kan bli gøy. Det er søtt og smaksrikt og har mye fine konsistenser. Ikke vær så redd stikkelsbær og annet som stikker, det kan bli spennende fordi barna må unngå de skumle tornene.
Spiselige blomster:
Barn kan godt like at blomstene er spiselige! Alle urter har spiselige blomster, du kan spise squash, og blomkarse kan du både dyrke som salat og for å spise blomster (fin pepperaktig smak). Ellers: Agurkurt er morsom for den har piggete blader og agurksmak på blomstene. Og kornblomster er så vakre og morsomme å plukke av kronbladene. Ringblomster smaker ikke så mye, men har store robuste blomster. Og. Alle er gode polinatorplanter, noe som er bra både for kjøkkenhagen, miljøet og barna. Barn kan nemlig godt like at det er små hagegjester de kan oppdage.
Blomkarse
Skap begeistring!
Tenk over hva du begeistres over og plant det, så vil din begeistring smitte :) Tenk også over hva du lett kan bruke i mat, det er vist at barn som dyrker grønnsaker lettere vil spise grønnsaker. Egendyrket er kult rett og slett.
Jeg tenker at barn som vi voksne dras mot det litt uvanlige. Størrelser og former og farger og tekstur er viktig. Duft like så. Noe å bli nysgjerrig på og snakke om!
Men ikke overkompliser. Barn kan finne magi i det minste! Ha det gøy med senkede skuldre, gå for opplevelse fremfor produkt ;)
Takk til: Birtro, heidianine, sivgulla, aynikl, husetlundebo, strikkelise, elisabeth_s_h, grete_wb, anneverlo, elsejuli, annekarog, belindashusoghage, rosenmos, personalarchitecture, frk.sandven, samdals, og evanova :) – uten dere kunne jeg ikke skrevet denne posten!
Er du på Instagram? Husk å følge meg på @Moseplassen, og sjekk daglig innom Story! Der deler jeg jevnlig små og store drypp fra hagen, med både inspirasjon og tips. Og en fast daglig plantequiz :)
Jeg får ofte spørsmål om hva slags gjødsel som er best, og hva jeg bruker. Det første kan jeg ikke svare på, det fordrer mye mer forskning enn hva jeg kan få til i min hage. Men, jeg kan naturligvis si hva jeg bruker, og hvorfor!
Men først litt om min grunnfilosofi for gjødsling:
Levende jord: I naturen er det et yrende liv i jorden. Meitemark, små bakterier, ymse sopp og mye annet jobber konstant med å omdanne alt i jorden til noe annet, og i den prosessen frigjøres/ dannes næringsstoffer som plantene kan nyttegjøre seg. Dette er i dag hva vi kaller levende jord.
Mitt mål med å gjødsle er å mate jordlivet. Da får plantene jevn og bred tilgang på næringsstoffer, noe som gjør at de holder seg friskere og frodigere.
Kompost: Startpunktet for all levende jord er kompost. Nå veit jeg noen av dere grøsser, for mange tror kompost er vanskelig og tidkrevende. Det trenger det ikke være!
Hos meg har jeg to former for kompostering: Hageavfall: Alt mykt hageavfall klippes opp litt og legges på toppen av en krukke som jorddekke. Når jeg graver i en krukke for å plante om så graver jeg samtidig ned litt av dette.
Jordfabrikk! Altså der jeg blander innholdet i bokashibøtta med jord, for siste omdanningen. Dette er en plantebag fra Burgon&Ball. Jordfabrikken dobler som jordlager. Alt går i komposten, også kjøttbein og eggeskall. De brytes jo ikke ned med det første, men har absolutt sin nytte.
I tillegg til komposten så bør jorda få litt ekstra tilskudd, altså gjødsel. Da er det to veier å gå: Kunstgjødsel eller organisk gjødsel
Hvorfor jeg ikke bruker tradisjonell kunstgjødsel: Vanlig kunstgjødsel tilbyr kun næring til plantene, og gjør ikkeno for jordlivet. Faktisk så motarbeider kunstgjødsel enkelte av mikroorganismene du ønsker (det er bla så mye fosfor at mykorrhiza ikke gidder gro).
For all del, kunstgjødsel funker det om du tilfører jevnlig, men god levende jord gir bedre resultat over tid. (Jeg tror ikke det er tilfeldig at jeg nesten ikke har skadedyr og sykdom i hagen, plantene har bedre motstandsdyktighet når de får godt kosthold).
Jeg foretrekker derfor organisk gjødsel.
Organisk gjødsel: På hagesenteret selges det mange ulike organiske gjødselstyper. Noe er laget avføring fra høns, hest eller ku. Annet er laget på tang og andre planter. Dette er i utgangspunktet flotte startpunkt for en levende jord!
Jeg veit ikke hva som er bra og best av de ulike organiske gjødselstypene, men jeg har tre ulike produkt i bruk i hagen nå. Dette er tre jeg har litt ekstra trua på som komplette gjødselprodukt som ikke bare gir mat til plantene, men også bidrar aktiv til rikt godt jordliv.
Disse tre gjødseltypene bruker jeg:
Lupin og HønePøne
Randesunds/ God vår: Lupin og HønePøne Lupin og Høne-Pøne inneholder mikroorganismer og proteinrik mat til disse, og kickstarter det glade jordliv. Jeg har brukt dette produktet i syv år, både for bed og krukker. Jeg tilfører det til jorden en gang om året, (om jeg husker). Enkel og greit.
Hvor kjøpe: God Jords egen nettside, eller på Randesund hagesenter utenfor Kristiansand, og så er det en par hagesenter til, venter på liste.
Terra Preta
God jord: Terra Preta (sponset) Terra Preta er en miks av biokull, steinmel og næringsstoffer. Biokull er den nye store greia innen god jordbiologi, jeg må få skrevet mer om dette etterhvert men er du kunnskapshungrige så får du best innføring på et av God Jords Biokullkurs (hvor du bla får lære hvordan brenne biokul selv). Stenmelet er en miks av ulike mineraler, som delvis gir næring, og delvis fungerer som katalysatorer for gode prosesser i jorden. Les om Terra Preta her.
Hvor kjøpe: God jords egen nettside , eller hos eierenes gård på Beitostølen (ta kontakt pr epost først, kontaktinfo nederst på nettsiden).
Fertofit
Neudorff: Fertofit hagegjødsel og BioFrissol flytende gjødsel (sponset) Jeg ble litt overrasket når jeg oppdaget at det blant standardmerkene i hagebutikkhyllene er en produsent som over mange år har satset bevist på å utvikle organiske og bærekraftige produkter. Jeg har fått noen produkt av produsenten for å prøve ut, deriblant Fertofit Hagegjødsel (granulat), og BioTrissol som er flytende og som jeg bruker inne. Begge er godkjent for økologisk dyrkning (krav-merke), og har både næringsstoffer og «mat til mikrobene». Fertofit har i tillegg mykorrhiza som jeg ikke har sett i noen andre gjødselprodukt (enkelt forklar gir det plantene bedre røtter).
Hvor kjøpe: Neudorff har distribusjon til de fleste hagesentere, inkludert Plantasjen, Bauhaus, Hageland og Gartnerringen. Men hvorvidt akkurat ditt hagesenter har akkurat det produktet kan jeg ikke love. Ring og spør!
Sammenligning:
Planen er å kjøre en liten sammenligning mellom disse tre. Det har ikke blitt til at jeg har fått satt opp det enda, kroppen har ikke vært samarbeidsvillig, men nå er jeg såvidt i gang :) Dette blir naturligvis med begrenset nytteverdi ettersom jeg ikke har plass til store prosjektet, men kjekt å prøve!
Angående sponsing. Jeg har fått produktene både fra Neudorff og God jord, og for syv år siden fikk jeg også første pose med HønePøneLupin. Dette påvirker på ingen måte hva jeg bruker eller foretrekker!
Jeg har veldig god erfaring med å male krukker. Genialt for krukker som har blitt stygge eller som du ikke synes passer inn.
Mitt beste tips for å male krukker: Det absolutt viktigste er å vaske krukken/ potten godt først, med vann, avfettende vaskemiddel og en skrubb. Og så må du velge en egnet maling. Mer om dette og mer lengre ned:
Hvilken potter kan males?
Jeg har god erfaring med å male stengods, kompositt (betong+plast), metall og andre faste krukker. Terrakotta er litt både og. De mest porøse terrakottakrukkene har jeg opplevd noe flassing på, mens de som er brent godt sitter malingen fint på. Jeg er noe mer skeptisk til å male krukker i plast, da bør det nok være en fast plast (som ikke beveger seg). De mykere plastkrukkene er jeg ganske sikker på at malingen vil flasse av.
Jeg får ofte spørsmål om man kan male glasserte krukker, og ja, det kan du. Men, da må du matte ned overflaten først, hvilket nok vil si at du må bruke fint pussepapir.
Fra gamlehagen. Jeg kjøpte en rosa og en mørk lilla maling, og blandet ulike nyanser mellom. (Disse krukkene er nå malt grønne)
Hva skal man male potter med?
Krukker i stengods/ terrakotta og kompositter (blandinger) med dette og glassfiber/plast maler jeg med maling ment for mur eller betong. Om jeg skulle malt en krukke i metall så ville jeg valgt Bengalack. Jeg veit noen maler stengods (altså vanlige krukker) med Bengalack men det blir ulogisk for meg.
Ny grønnmalt sammen med umalte. Fargekode nederst.Den samme krukken i en lys rosalilla. Akkurat like fint, bare annet utrykk
Hvordan forberede krukker for maling:
Det absolutt viktigste når du maler krukker er at du vasker de godt først, ellers fester ikke malingen. Så frem med skrubb, avfettende vaskemiddel (feks salmiakk eller kraftvask) og varmt vann! Og så skal krukken tørke godt før du maler.
Bør krukker males inni?
De første årene vasket og malte jeg krukken både innvendig og utvendig, det var det jeg ble rådet om i faghandelen. Begrunnelsen for det er at en da forsegler overflaten slik at fuktighet ikke trekker inn. Teorien er god den, men min erfaring er at det ikke gjorde noen forskjell, så nå har jeg sluttet å male inni. Jeg maler så langt ned på innsiden som blir synlig, og stopper der.
Men denne krukken ER faktisk malt inni, og kun inni! (med svart)
Hvordan male krukker og potter:
Det er bare å stryke på det, ikke noe å komplisere :)
Jeg liker å sette krukken på en boks slik at jeg kan male hele krukka i en vending. Da maler jeg først øverst og nederst på krukken, og så til slutt tar jeg strøkene på siden. Da har jeg maks kontroll med penselstrøk. Jeg er nøye med å dytte penselen inn i eventuelle hull i overflaten slik at disse får maling.
Dersom du ikke vil ha helt heldekkende maling så er det ofte nok med bare ett strøk, men dette vil avhenge av malingstype og hvordan du påfører, samt underlaget.
De to fremre krukkene er malt, de bak er umalt
Hvordan velge «rett» farge for din hage:
Jeg heier veldig på å ha en fargepalett for interiør, klær og hage. Farger du veit du liker over mange år, slik at det du kjøper/lager får langt liv. Så er det også viktig at du ser an fargebruken etter andre krukker du har, samt husvegg og andre farger i hagen, samt tenker over fargen på blomstene du ønsker å ha i krukkene.
Og du, slutt å tenke at alle krukker skal være like! Som du ser av mine bilder så blander jeg farger og former vilt, det gir et ledig og hyggelig utrykk :)
Mikser gjerne malte og umalte. De gråsorte er i fargen de er kjøpt, mens alle de malte har fått samme lillafarge (Nordsjø Rich Lilac). Bare lilla ville blitt voldsomt ettersom fargen er så sterk, miksen + rosa blomster oppi gir snillere/mykere utrykk. Prikkekrukken til venstre med sin symfoni av grønne nyanser, og to av de grønnmalte til høyre.
De grønnmalte krukkene:
Forrige uke fikk jeg hjelp av min niese Heidi med å få malt krukker. Denne gangen ønsket jeg å male grønt. Jeg ønsket en farge (ikke grå/svart), og noe som var rolig og kledde alle de andre krukkene og hagerommene. Målet ble å finne en grønnfarge som kledde/matchet den store fine grønne prikkekrukken.
S7020-G70Y og S7020-G. (Malingstype Flugger Facade betong, obs, den riper lett frem til den er herdet)
Jeg (det vil si Heidi) endte med å male med to farger, som ble malt vått-i-vått slik at det ble fargespill i krukkene. Fargekodene er: S7020-G og S7020-G70Y, takk til Åse på Flugger Majorstua som hjalp oss finne farge! Den første er rent grønn, men fremstår som litt blågrønn, den andre er skikkelig gusjegrønn. Men sammen ble de dynamitt! I skygge og motlys ser de nesten svarte ut, når sola skinner på de blir de skikkelig grønne.
Heidi maler, først øverst og nederst, så sidene i lange drag vått-i-vått med de to malingsfargene slik at det blir jevnt ujevnt. (Anbefaler egentlig å tømme krukken først, men busken satt for godt fast, hehe….)
Ble du inspirert?
Har du noen krukker du ikke liker lengre så er maling en genial måte å få hagen til å synge på. Velg deg en farge som stikker seg ut som solist, eller som smyger seg beskjedent inn i koret. Lek og ha det gøy, og del gjerne resultatet med meg!
Nå er høsten her, og det er små og store ting du kan gjør, bør gjøre, og faktisk litt du bør la være å gjøre i hagen :)
Bør gjøre: Fjerne blader fra grus, terrasse, plen og takrenner
Lurt å gjøre: Sanke frø, samt bær, blomster og blader for dekorasjoner
Kan gjøre: Noe beskjæring
Best å la være: Klippe ned stauder
De fleste bildene er tatt i Marias (strandhusets) herlige hage, og all redskap er fra Fiskars :)
Fjerne blader og annet rusk:
Det er viktig å fjerne blader fra grusen, terrassegulv, steingulv, asfalt og takrenner. Blir bladene liggende over vinteren kan det føre til algevekst mm, og over tid vil bladene bli til jord og vips får du ugress i grusen og mose på asfalten.
Det er også fint å fjerne bladene av gressplenen da et tett lag blader kan kvele gressplenen.
Fiskars Classic løvrive
Men. Blader som ligger i bedene bør du la ligge (om det ikke er altfor tykt). Bladene fungerer som dyne gjennom vinteren og det er best om de ligger i bedet frem til plantene spirer på våren. Da bør du fjerne dynen fra de tandre plantene, men om du ikke synes det er for stygt så er det fint om du lar resten ligge, for det og annen kompost bidrar positivt til jordas mikroliv og med det plantenes helse.
Fremover blir denne flittig brukt på balkongen: Fiskars universalkost Veldig veldig mye bedre enn alle andre koster jeg har prøvd!
Redskap som får jobben gjort:
Rive: Jeg er veldig glad i de store plastrivene til Fiskars. De er brede og høye og gjør det enkelt å samle sammen blader mm fra grus og plen. Classic riven som jeg bruker her er i tillegg til å være en god rive også et stykke industrihistorie ettersom hele Classic serien er laget i de gamle lokalene til Christiania spigerverk. Synes det er så kult at Fiskars har produksjon her i Oslo, i tillegg til sin 370 år lange historie i Finland.
Kost: Jeg fant for tre år siden favorittkosten min: Fiskars universalkost. Den blir brukt jevnlig på terrassegulvet og er en klar favoritt fordi den er god å håndtere og med lite innsats får med mye bøss.
Takrennerenser: Har du trær nær huset så er det garantert blader i takrenna, og blir bladene liggende får du tette takrenner. Tett takrenne kan gi skader på huset, så enten må du frem med en stige og stå som en banan oppunder taket ditt, eller du kan bruke Quikfit takrennerenser. Jeg må jo si jeg synes sistnevnte er en myyye enklere måte å gjøre jobben :D
Maria renser takrenne med Quikfit takrennerenser Den har teleskopskaft (opp til fire meter) og en børste og en skrape på toppen.
Beskjære busker og trær:
Beskjære eller ikke beskjære, jeg får mye spørsmål om det. Og i hagen er det nesten aldri to streker under et svar, og høstbeskjæring vil avhenge av hva du beskjærer, hvor mye du ønsker å fjerne og lokalt klima. Og hvorvidt grenene er skikkelig i veien, det er aldri feil å stramme opp enn hekk som hindrer sikt mot vei/fortau.
Her har en sibirlønn fått en klipp. Det er tynnet ut, og stammet opp slik at en kan se grenene, ikke bare blader.
En hurtigguide til når beskjære: Våren: Ikke beskjær Sommer: Tryggest å beskjære Høst og vinter: Lett beskjæring går fin i tørre strøk. Men om du bor på Vestlandet eller lignende regntungt sted bør du vente ellers risikerer du soppsykdom i såret, samme om du ønsker å gjøre enn drastisk beskjæring hvor du fjerner tykke grener.
Lurer du på hvor du skal klippe? Det ideelle er nær grenfeste, men rett over det som kalles «kragen». Klikk her for mer forklaring.
Hva trenger du av beskjæringsredskap? Har du hage må du ha en hagesaks, og jeg vil også på det sterkeste anbefale en grensaks. Jeg bruker hagesaks og grensaks fra Fiskars fantastiske PowerGear serie (les bloggpost om den her). Jeg er veldig glad i disse fordi de veier lite og er gode å holde, men det viktigste er at de har en teknologisk nyvinning som gjør at jeg med minimalt med kraft kommer igjennom selv tykke grener. Redskapen gjør rett og slett halve jobben for meg!
Dette er en annen lønn, Acer negundo ‘Kelly’s Gold’. Den fasongklippes slik at den danner tak over terrassen, uten å ta horisontlinjen fra stua (som ligger litt høyere). Det betyr at treet må klippes flere ganger i løpet av sommeren, og da er det ekstra kjekt med multikutteren som betyr at en enkelt kan klippe av mens man står på bakken.
Maria bor i Horten og har bare gode erfaringer med å beskjære på høsten, så ymse trær og busker fikk en runde med beskjæringssaks og grensaks. Og for de litt høye grenene brukte vi PowerGear multikutteren, en slags grensaks med forlengerskaft, deilig å komme høyt uten å styre med stige!
Frøkapselene til valmue er dobbelt glede! Både frø og dekorasjon :)
Samle høsthagegleder
Nå er tiden for å samle inn frø, bær, blomster og blader. Jeg brukte hagesaksen på kuletistel, hortensia og nyper for å ha til kransbruk, og Maria sanket inn frø. Tips om hvordan sanke frø finner du her.
.
Ikke klipp ned stauder sier damen. Og klipper stauder.. ;) Men poenget mitt er at du gjerne kan rydde litt om du vil, men la det meste stå (og unngå å klippe over hule stilker).
Jobben du IKKE skal gjøre:
Når du har tatt runden i hagen og fjernet blader fra grusganger, plen og takrenner, så er det jo lett å tro at man skal fortsette i bedet. Men nei, det er best for plantene og jorda om bladene får stå gjennom vinteren. De beskytter rotklumpen for frostskader og det er ikke noe problem for planten om bladene begynner å råtne. Tvert i mot, blader som brytes ned er helt naturlig og topp for jorden, og dermed også plantene.
Men, synes du det blir for stygt med bladene på så kan du naturligvis klippe, de fleste plantene kan greie seg fint uten dynen. Det er iallfall null problem å tynne ut det som irriterer deg mest. Med unntak av innhule stilker. De bør få stå uansett da det lett samles fukt i de som trekker ned i rota og skaper råte.
Men det viktigste? Jo, det er å kose seg! Enten du jobber, eller du rusler runt og titter etter høstskatter, eller du sitter i solkroken med en kopp varm sjokolade. – Ha en fin hagehelg!
Kommersielt innhold: Denne bloggposten er bestilt av Fiskars, noe som betyr at jeg har betalt for å snakke fritt om produkter jeg liker og bruker selv :) Det er viktig å forstå at jeg kun gjør oppdrag på produkter jeg faktisk anbefaler og som jeg tror vil gi deg hageglede. Se mer av Fiskars gode hageredskap på deres nettside.
God redskap gjør jobben lettere. God redskap gir hageglede!
Forrige uke startet jeg med daglige direktesendinger på Instagram. Rett og slett for å gi oss alle en mulighet til å samles, uten å samles!
Sendingene starter kl 12, og varer omtrent 20 minutter. Noen ganger er det bare meg, andre ganger har jeg med gjester. Det blir ulike tema for hver sending, og DU som ser på (mens vi er live) kan bidra til samtalen gjennom kommentarfeltet. Der kan du dele dine erfaringer og stille spørsmål.
Random bilde fra balkongen i dag, men det er altså her eller i stuejungelen du joiner meg for hagelunsj :)
Du må ha instagramkonto for å se Hagelunsj, men det er enkelt å opprette. Følg så @Moseplassen, og åpne Instagram-appen litt før kl 12. Når jeg starter å sende så kommer det en notis opp, trykk på den så ser du meg :)
I morgen er tema beskjæring! Jeg har fått mange spørsmål om beskjæring, så derfor blir første gjest Tommy Tønsberg, og han kommer i morgen (onsdag) og svarer på alt du kommer på å lure på! Tommy har akkurat gitt ut en veldig kjekk bok om beskjæring sammen med sin partner Kenneth Ingebretsen, og har masse kunnskap om tema!
Har du stort sett varmegrader på dag og maks fem minusgrader på nettene? Da er dagens bloggpost for deg! (Og er det for kaldt ute så la deg inspirere til innevår).
Jeg er veldig opptatt av å lage til gode uterom nå tidlig vår, og i år blir det ekstra viktig. Kunne sitte ute på en solvarm dag gjør godt, og enda bedre blir det når det er blomster rundt en.
Kosekrok! Med massevis av løkblomster, primula og julerose, og mose :)
Du får i dag tips om blomster som ikke plages av litt frost, og så skal jeg si litt om barrottsplanter.
Det kjennes jo litt rart å oppfordre til å handle nå. Men, med omtanke kan det gjøres uten smittespredning. Jeg ser at både hagesentere og blomsterbutikker lager smarte kasseløsninger slik at kundene kan handle uten å gå inn i butikker, og mange tilbyr levering. Ring din lokale plantepusher og hør hva mulighetene er, og følg naturligvis anbefalingene fra helsemyndighetene.
Julerose/ helleborus
Jeg har tre grunner for å friste deg. Det mest innlysende er at blomster sprer glede, men vel så viktig er det at planteselgere og planteprodusentene er ekstremt presset nå.
Jeg er veldig opptatt av norsk produksjon. Mest av alt fordi norskproduserte planter er maks egnet for norske forhold, men det er også mange andre viktige faktorer i dette. Blomster er ekstrem ferskvare og det er allerede krevende å være norsk planteprodusent om ikke markedet faller helt ut nå midt i høysesongen. Så. Velg norsk! Da får du vakre gode planter, du støtter næringen, og du bidrar til fremtidige muligheter. Vinn-vinn!
Se etter dette eller andre tegn på at planten er norskprodusert!Primula kan tåle frost, og i liket med de fleste på listen gleder den også humler :)
Disse kan blomstre forbi nattefrost:
Ranunkler
Primula
Stemor
Julerose
Vårlyng
Vinterblom
Små anemoner
Alle tidligblomstrende løkblomster, som feks perleblomst; krokus, påskelilje, pinselilje, snøstjerne, skilla, rutelilje, snøklokke, klosterklokke, svibler mm
Stemor! Tåler mye og er usigelig søte :) Eller du kan kjøpe hvasomhelst (norsk) og kose deg med inne :D Feks pelargoner fra Frantz Hegg gartneri
Planter som er i dvale kan settes ut
Så snart bakken har tint kan du plante stauder, busker og trær som er i dvale. Da forutsetter jeg dog at dette er planter som skal overvintre ute ellers. Med dvale mener jeg at planten ikke har fått blader eller blomster, og du kan kjøpe de både som pottede planter og barrotsplanter (planter uten jord).
Dette betyr at du allerede nå kan sanke busker og trær på hagesenteret, det er nå det er utvalg!
Herdede ranunkler tåler både noen minus og litt snø :) Men de tåler ikke å tørke, så husk å vanne! Disse er fra Sørby gartneri
Påskeliljene og perleblomstene bryr seg filla om at det er snø en meter unna :D
Disse må du vente med:
Alt som aldri tåler frost skal ikke ut før det aldri er frost om natten, og er de varmekjære så må du vente enda lengre. Dette gjelder både knoller, nakne busker og planter med blader.
Planter som egentlig tåler frost, men har stått inne og fått blader, vil gjerne ikke ha så godt av å komme ut før det er frostfritt. Dette gjelder både det du overvintrer i boden, og det du handler på hagesenteret. Blomstene jeg lister opp som frosttålende er altså unntaket :)
Har du lyst til å se mer fra takterrassen her så logg deg på Instagram kl 12 i morgen! Jeg har live-sendinger hver dag kl 12, og i fredag er tema å lage vårlig uteplass. Ser du mens det er live kan du stille spørsmål :)
Pst, bildet i topp er fra i fjor vår, da besøkte jeg Sørby gartneri og så blant annet på deres fantastiske ranunkelproduksjon :)
Jeg har hele hagen i krukker og lar ikke det begrense hageambisjoner. Noen utfordringer er det naturligvis, men det meste kan løses med gode triks og litt innsatsvilje. For ja, det krever litt mer kunnskap og innsats å ha flerårige planter i krukker enn å ha de i bed.
Krukken er en gammel tønne fra gården til familien. Superstor så her trives den tørste syrinhortensiaen
1. Størrelsen på krukka:
Jo større krukke jo bedre. Store krukker har mer jord, mer jord gir jevnere forhold både av vann, næring og temperatur. Det er umulig å si en størrelse som er ideell, det vil avhenge av hva du planter i og hvor stort det vokser seg og hvor ofte du gir vann og hvor mye sol den får, osv. Men. Jeg har som tommelfingerregel at krukken med flerårig må være minst 40 cm diameter, og jo større den er jo bedre. Trær trenger mer vann og omsorg enn staudene, og får derfor betydelig større krukke enn 40 cm. (Helst vil jeg at alle mine krukker er over 40, men jeg har noen mindre også, de bruker jeg primært til sommerblomster som takler å tørke litt).
Bonustips: I tillegg til å være stor må krukken også tåle frost. Det vil si at krukkens materiale må være frostsikker, og krukkens fasong må tåle utvidelse av jordklumpen. Det er tryggest med krukker som har V-fasong (åpnere øverst enn nederst), og problematisk med krukker som er smalere øverst enn lengre ned.
Krukker i mange størrelser. Store trær får de største krukkene, de miste går til stauder
2. Drenering
Dette er vesentlig for alle krukker som bor ute. Det MÅ være drenshull i bunn, og det må være fri passasje til og fra det hullet. Derfor sverger jeg til sand eller leca nederst i krukkene, og klosser under krukka.
Det hjelper nemlig ikke med hull i krukka om krukka står direkte mot et tett underlag så vannet ikke kommer ut. Så, sett klosser under store krukker, det er bra både for krukka og for gulvet det står på.
Ja, også vil jeg som bonustriks her påpeke at jorda også bør være ok drenerende. Dette er nok en grunn til å ikke bruke torvjord.
3. Vann!
En krukke som står i solen tørker fort ut, og når det står en romslig busk med mye blader oppi går det enda fortere. Så belag deg på at du må vanne jevnlig. Stikk fingeren i jorda for å kjenne om det er tørt, så skjønner du fort hvilken frekvens som trengs. Det finnes dryppvansystem for krukker hvor du ikke må kobles på vannslange, det anbefales om du har problemer med å få vannet ofte nok.
Herdighetssjekk er viktig. Så kan du jo godt ta en sjangs om planten frister, men da veit du at du ikke kan forvente overlevelse! Dette er koreakornell ‘Satomi’, som kun er herdig til H3. Har greid to vintere ute på balkongen og vokser fint.
4. Herdighet
Livet i bakken er enklere enn over. Over fryser jorda mer, plantene er mer utsatt for vind, og det er i det hele mer ustabilt og usikkert. Så, derfor må du velge en plante som er noe tøffere enn ellers. Jeg legger på minst en herdighetssone, her jeg bor er det nok H2-H3, men jeg vil helst ikke plante busker og trær som er mindre herdige enn H4.
Jeg prøver også å unngå planter det står ikke liker vind (det blåser mye på en balkong), og om planten er beskrevet som veldig tørst så lar jeg den være i butikken, eller passer på at den får en stor krukke som har endel skygge på krukken.
Jada, trærne kan stå ute også når det er vinter :D
5. Vintertriks:
Utover vanningen så er det vinteren som er hovedutfodringen med flerårige planter i krukke. Men det er små og store ting du kan gjøre for å hjelpe planta di.
OBS: Overvintring i kjeller = dårlig ide Mitt mest spurte spørsmål rundt busker og trær er «er trærne dine inne om vinteren?». Og nei, ingen inn, alle mine bor ute året gjennom. punktum. Å sette planten inn i kjelleren er sjelden best for planta! Der er det nesten alltid for varmt slik at det blir tull for hvile og den våker for tidlig om våren. Velg heller en plante som tåler å bo ute, eventuelt sørg for at overvintringen skjer i boden hvor det er enklere å holde tempen fornuftig.
Utfordringer du må overkomme: Søkkvåt jord som ikke dreneres ut bla fordi jorda nederst i krukken har frosset er et problem på høsten, på vinteren fryser den jorda og utvider seg og det gir sprengte røtter, og på våren kan krukka bli kokt på dagtid og så fryst igjen på natta. Og det var bare rotklumpen, det er ikke alltid så stas å stå alene i blåsten for grenene heller.
I fremgrunnen kan du se koreakornellen, lengre bak to stk bøker som jeg er veldig glad i. Legg også merke til den høye lette frøsterna, en staude som later som om den er busk.
Bod: Trikset er i bunn å grunn å skjerme krukken for det værste av været, og det mest effektive da er å putte krukken i en kald bod. Da får du kontroll på vann i potten, det er lunt og og det er stabil lufttemperatur.
Men vær oppmerksom på at boden ikke skal være for varm. I en varm bod eller kjeller vil planten spire for tidlig på våren, og det er værre enn at den fryser litt vel mye om vinteren. Så, jeg foretrekker å anbefale uisolerte boder, og selv de må du huske på å sjekke om sola varmer opp på våren.
NB: Bod er ikke nødvendigvis nødvendig! Dersom du velger en plante som ikke er helt herdig, eller planten er veldig ung, så kan du vurdere bod.
Duftkrossved som akkurat nå blomstrer på balkongen. Har vært redd den ikke var herdig nok så den står i håndterbar krukke og løftes inn i en improvisert utebod. Tenker nå den er tøffere enn jeg har trodd og skal få bo ute neste vinter.
Takutstikk: Et fint beskyttende tiltak er å sette planten inntill husveggen under takutstikk. Der er det mindre regn og det er lunere.
Jeg legger lokk på krukkene for å beskytte mot regn!
Lokk: Ett tredje alternativ for å beskytte jorda krukken for overdreven vinterfrukt er mitt lokk-triks. Jeg har fått min far til å skjære ut plater som legges på krukkene som lokk. Det legges så noen klosser under på ene siden slik at vann renner kontrolert av og jorda får luft. For krukker med trær i så er det slisser inn slik at lokket kan trees på.
Jeg tror disse lokkene er min egen oppfinnelse, og det funker overraskende bra. Det er ikke sånn at du MÅ ha kontroll på vannmengden, ikke alle mine trær får lokk, men det er et godt triks å bruke for å bedre forholdene.
Pst, du kan godt ha bærbusker i krukke! Dette er en oppstammet stikkelsbær
Temperaturutjevning: Et annet triks er å isolere krukker utvendig. Det vil ikke egentlig forhindre at jorden fryser (med mindre du bor veldig mildt til), men det skaper jevnere forhold. Jevnere forhold får du også ved å unngå å ha krukkene stående i sydvent vegg, der vil vårsola fort skape veldig store svingninger mellom dag og natt. Du kan også pakke inn selve planten for å beskytte grenene mot kald og uttørrende vind. Om du gjør det bruk strie eller annet som puster, ikke pakk inn før vinteren er godt i gang (pakker du inn på høsten så får ikke planten forberedt seg på vinteren).
Jeg isolerer ikke mine krukker, med unntak av krukkene av metall, de har et tynt lag isolasjon inni slik at røttene slipper å komme borti det kalde metallet. Åse på Krukkegården anbefalte dette.
Hengelærk, straks springer bladene (nålene) ut og det er så gøy å følge! Ikke bare blomster som er attraktivt i hagen :)
Tidlig vår – husk å vanne! Uansett om du har krukkene ute eller inne, på våren må du følge med og tilby litt vann når jorda begynner å tine, om du lot jorden tørke litt ut før vinteren så er dette ganske viktig. Stikk fingeren i jorda og kjenn etter, er det tørt – vann!
Det var noen grunntanker for å ha busker og trær i krukker. Det er faktisk ikke så vanskelig som mange tror, men det er heller ikke så enkelt at jeg kan garantere suksess ;)
Til venstre en bøk ‘Tricolor’, til høyre kanelbjørk, og i det grønne bak der en syrinhortensia og duftkrossved. Klart du kan ha det frodig på balkongen og terrassen!
Har du små barn eller barnebarn og lyst til at de skal bli kjent med og få begeistring for å dyrke? Da bjuder jeg på liten skattekiste som har blitt til ved hjelp av mine fantastiske følgere på Instagram-story.
Det startet med at en leser (Herdis Assev) ville ha tips på «Barnevennlige produktive planter som tåler litt», og ga noen matplanteksempel. Jeg delte spørsmålet med følgerne, og fikk mengder med svar som jeg har brukt som grunnlag for posten :)
Bruk gjerne opphøyde bed (feks pallekarmer) eller stødige krukker. Da er det enklere for entusiastiske barn å komme tett på plantene, uten å tråkke eller falle oppi bed. En leser foreslo å legge stein i bunnen på krukken for å få den til å stå stødigere, sand vil gjøre samme nytten. (I begge tilfeller dropper du da leca).
ufosquash! Heter ‘Custard White’
Planter som har morsom vekst:
Sukkererter er en vinner for mange fordi den er artig som liten plante som vokser ganske fort, og så får rare belger en kan plukke og spise direkte.
Bønner kan også bli veldig gøy. De vokser fort og får artige belger. Aspargesbønner er ganske milde og enkle å bruke i maten, og får kul lang fasong.
Physalis. Ja, du kan faktisk dyrke physalis i hagen! Den er morsom med sine runde frukter i egne små papirlykter. Gode er de også.
Rabarbra får store artige blader og en rar syrlig spennende stilk.
Mangold (da spesielt ‘Bright Light’) har flott farge på stilken som går ut i bladet, OG, røttene blir også farget! (obs, kanskje ikke den enkleste på smak, men barn kan da trenge utfordringer de og)
Squash og agurk og gresskar er generelt gøy. Gresskar vokser jo så en kan se det, Squash kan dyrkes i mye rare fasonger og agurk er mild og ufarlig og er morsomst når den er liten.
Gulrøtter er magisk fordi en kan dra noe langt opp fra jorden. En leser fortalte hun sådde gulrøttene litt tett i klynger, da grodde de litt inn i hverandre og lagde en knute (spesielt om det er litt stein i jorda), og de knutene synes barna var ekstra gøy.
Reddik er nesten like bra, spesielt de runde sortene, rundt er kult!
Poteter er også kult, faktisk. Det er noe med den magien av at det skjer usynlig under bakken. Her kan det være morsomt å dyrke i potetpotter som du tar av så du kan pirke ut på siden.
Physalis
Planter med artig smak:
Urter er gøy blant annet fordi smakene forbindes med visse typer mat. En leser forteller at barna står i hagen og forteller venner at den planten smaker pizza (oregano) og den planten smaker tyggegummi (mynte).
Fenikkel har samme egenskap, tenk en grønnsak som smaker lakris!
Tomater! Tomat er gjenkjennelig og noe barn ofte liker. Velg gjerne cherry og perletomater, det er gøy med små runde bær en putter i munnen.
Bær og frukt er alltid en vinner! Jordbær, månedsjordbær, hageblåbær, bringebær og moreller trekkes frem av mange, men jeg tenker at alt de kan nå å plukke selv kan bli gøy. Det er søtt og smaksrikt og har mye fine konsistenser. Ikke vær så redd stikkelsbær og annet som stikker, det kan bli spennende fordi barna må unngå de skumle tornene.
Spiselige blomster:
Barn kan godt like at blomstene er spiselige! Alle urter har spiselige blomster, du kan spise squash, og blomkarse kan du både dyrke som salat og for å spise blomster (fin pepperaktig smak). Ellers: Agurkurt er morsom for den har piggete blader og agurksmak på blomstene. Og kornblomster er så vakre og morsomme å plukke av kronbladene. Ringblomster smaker ikke så mye, men har store robuste blomster. Og. Alle er gode polinatorplanter, noe som er bra både for kjøkkenhagen, miljøet og barna. Barn kan nemlig godt like at det er små hagegjester de kan oppdage.
Blomkarse
Skap begeistring!
Tenk over hva du begeistres over og plant det, så vil din begeistring smitte :) Tenk også over hva du lett kan bruke i mat, det er vist at barn som dyrker grønnsaker lettere vil spise grønnsaker. Egendyrket er kult rett og slett.
Jeg tenker at barn som vi voksne dras mot det litt uvanlige. Størrelser og former og farger og tekstur er viktig. Duft like så. Noe å bli nysgjerrig på og snakke om!
Men ikke overkompliser. Barn kan finne magi i det minste! Ha det gøy med senkede skuldre, gå for opplevelse fremfor produkt ;)
Takk til: Birtro, heidianine, sivgulla, aynikl, husetlundebo, strikkelise, elisabeth_s_h, grete_wb, anneverlo, elsejuli, annekarog, belindashusoghage, rosenmos, personalarchitecture, frk.sandven, samdals, og evanova :) – uten dere kunne jeg ikke skrevet denne posten!
Er du på Instagram? Husk å følge meg på @Moseplassen, og sjekk daglig innom Story! Der deler jeg jevnlig små og store drypp fra hagen, med både inspirasjon og tips. Og en fast daglig plantequiz :)
Jeg får ofte spørsmål om hva slags gjødsel som er best, og hva jeg bruker. Det første kan jeg ikke svare på, det fordrer mye mer forskning enn hva jeg kan få til i min hage. Men, jeg kan naturligvis si hva jeg bruker, og hvorfor!
Men først litt om min grunnfilosofi for gjødsling:
Levende jord: I naturen er det et yrende liv i jorden. Meitemark, små bakterier, ymse sopp og mye annet jobber konstant med å omdanne alt i jorden til noe annet, og i den prosessen frigjøres/ dannes næringsstoffer som plantene kan nyttegjøre seg. Dette er i dag hva vi kaller levende jord.
Mitt mål med å gjødsle er å mate jordlivet. Da får plantene jevn og bred tilgang på næringsstoffer, noe som gjør at de holder seg friskere og frodigere.
Kompost: Startpunktet for all levende jord er kompost. Nå veit jeg noen av dere grøsser, for mange tror kompost er vanskelig og tidkrevende. Det trenger det ikke være!
Hos meg har jeg to former for kompostering: Hageavfall: Alt mykt hageavfall klippes opp litt og legges på toppen av en krukke som jorddekke. Når jeg graver i en krukke for å plante om så graver jeg samtidig ned litt av dette.
Jordfabrikk! Altså der jeg blander innholdet i bokashibøtta med jord, for siste omdanningen. Dette er en plantebag fra Burgon&Ball. Jordfabrikken dobler som jordlager. Alt går i komposten, også kjøttbein og eggeskall. De brytes jo ikke ned med det første, men har absolutt sin nytte.
I tillegg til komposten så bør jorda få litt ekstra tilskudd, altså gjødsel. Da er det to veier å gå: Kunstgjødsel eller organisk gjødsel
Hvorfor jeg ikke bruker tradisjonell kunstgjødsel: Vanlig kunstgjødsel tilbyr kun næring til plantene, og gjør ikkeno for jordlivet. Faktisk så motarbeider kunstgjødsel enkelte av mikroorganismene du ønsker (det er bla så mye fosfor at mykorrhiza ikke gidder gro).
For all del, kunstgjødsel funker det om du tilfører jevnlig, men god levende jord gir bedre resultat over tid. (Jeg tror ikke det er tilfeldig at jeg nesten ikke har skadedyr og sykdom i hagen, plantene har bedre motstandsdyktighet når de får godt kosthold).
Jeg foretrekker derfor organisk gjødsel.
Organisk gjødsel: På hagesenteret selges det mange ulike organiske gjødselstyper. Noe er laget avføring fra høns, hest eller ku. Annet er laget på tang og andre planter. Dette er i utgangspunktet flotte startpunkt for en levende jord!
Jeg veit ikke hva som er bra og best av de ulike organiske gjødselstypene, men jeg har tre ulike produkt i bruk i hagen nå. Dette er tre jeg har litt ekstra trua på som komplette gjødselprodukt som ikke bare gir mat til plantene, men også bidrar aktiv til rikt godt jordliv.
Disse tre gjødseltypene bruker jeg:
Lupin og HønePøne
Randesunds/ God vår: Lupin og HønePøne Lupin og Høne-Pøne inneholder mikroorganismer og proteinrik mat til disse, og kickstarter det glade jordliv. Jeg har brukt dette produktet i syv år, både for bed og krukker. Jeg tilfører det til jorden en gang om året, (om jeg husker). Enkel og greit.
Hvor kjøpe: God Jords egen nettside, eller på Randesund hagesenter utenfor Kristiansand, og så er det en par hagesenter til, venter på liste.
Terra Preta
God jord: Terra Preta (sponset) Terra Preta er en miks av biokull, steinmel og næringsstoffer. Biokull er den nye store greia innen god jordbiologi, jeg må få skrevet mer om dette etterhvert men er du kunnskapshungrige så får du best innføring på et av God Jords Biokullkurs (hvor du bla får lære hvordan brenne biokul selv). Stenmelet er en miks av ulike mineraler, som delvis gir næring, og delvis fungerer som katalysatorer for gode prosesser i jorden. Les om Terra Preta her.
Hvor kjøpe: God jords egen nettside , eller hos eierenes gård på Beitostølen (ta kontakt pr epost først, kontaktinfo nederst på nettsiden).
Fertofit
Neudorff: Fertofit hagegjødsel og BioFrissol flytende gjødsel (sponset) Jeg ble litt overrasket når jeg oppdaget at det blant standardmerkene i hagebutikkhyllene er en produsent som over mange år har satset bevist på å utvikle organiske og bærekraftige produkter. Jeg har fått noen produkt av produsenten for å prøve ut, deriblant Fertofit Hagegjødsel (granulat), og BioTrissol som er flytende og som jeg bruker inne. Begge er godkjent for økologisk dyrkning (krav-merke), og har både næringsstoffer og «mat til mikrobene». Fertofit har i tillegg mykorrhiza som jeg ikke har sett i noen andre gjødselprodukt (enkelt forklar gir det plantene bedre røtter).
Hvor kjøpe: Neudorff har distribusjon til de fleste hagesentere, inkludert Plantasjen, Bauhaus, Hageland og Gartnerringen. Men hvorvidt akkurat ditt hagesenter har akkurat det produktet kan jeg ikke love. Ring og spør!
Sammenligning:
Planen er å kjøre en liten sammenligning mellom disse tre. Det har ikke blitt til at jeg har fått satt opp det enda, kroppen har ikke vært samarbeidsvillig, men nå er jeg såvidt i gang :) Dette blir naturligvis med begrenset nytteverdi ettersom jeg ikke har plass til store prosjektet, men kjekt å prøve!
Angående sponsing. Jeg har fått produktene både fra Neudorff og God jord, og for syv år siden fikk jeg også første pose med HønePøneLupin. Dette påvirker på ingen måte hva jeg bruker eller foretrekker!
Jeg har veldig god erfaring med å male krukker. Genialt for krukker som har blitt stygge eller som du ikke synes passer inn.
Mitt beste tips for å male krukker: Det absolutt viktigste er å vaske krukken/ potten godt først, med vann, avfettende vaskemiddel og en skrubb. Og så må du velge en egnet maling. Mer om dette og mer lengre ned:
Hvilken potter kan males?
Jeg har god erfaring med å male stengods, kompositt (betong+plast), metall og andre faste krukker. Terrakotta er litt både og. De mest porøse terrakottakrukkene har jeg opplevd noe flassing på, mens de som er brent godt sitter malingen fint på. Jeg er noe mer skeptisk til å male krukker i plast, da bør det nok være en fast plast (som ikke beveger seg). De mykere plastkrukkene er jeg ganske sikker på at malingen vil flasse av.
Jeg får ofte spørsmål om man kan male glasserte krukker, og ja, det kan du. Men, da må du matte ned overflaten først, hvilket nok vil si at du må bruke fint pussepapir.
Fra gamlehagen. Jeg kjøpte en rosa og en mørk lilla maling, og blandet ulike nyanser mellom. (Disse krukkene er nå malt grønne)
Hva skal man male potter med?
Krukker i stengods/ terrakotta og kompositter (blandinger) med dette og glassfiber/plast maler jeg med maling ment for mur eller betong. Om jeg skulle malt en krukke i metall så ville jeg valgt Bengalack. Jeg veit noen maler stengods (altså vanlige krukker) med Bengalack men det blir ulogisk for meg.
Ny grønnmalt sammen med umalte. Fargekode nederst.Den samme krukken i en lys rosalilla. Akkurat like fint, bare annet utrykk
Hvordan forberede krukker for maling:
Det absolutt viktigste når du maler krukker er at du vasker de godt først, ellers fester ikke malingen. Så frem med skrubb, avfettende vaskemiddel (feks salmiakk eller kraftvask) og varmt vann! Og så skal krukken tørke godt før du maler.
Bør krukker males inni?
De første årene vasket og malte jeg krukken både innvendig og utvendig, det var det jeg ble rådet om i faghandelen. Begrunnelsen for det er at en da forsegler overflaten slik at fuktighet ikke trekker inn. Teorien er god den, men min erfaring er at det ikke gjorde noen forskjell, så nå har jeg sluttet å male inni. Jeg maler så langt ned på innsiden som blir synlig, og stopper der.
Men denne krukken ER faktisk malt inni, og kun inni! (med svart)
Hvordan male krukker og potter:
Det er bare å stryke på det, ikke noe å komplisere :)
Jeg liker å sette krukken på en boks slik at jeg kan male hele krukka i en vending. Da maler jeg først øverst og nederst på krukken, og så til slutt tar jeg strøkene på siden. Da har jeg maks kontroll med penselstrøk. Jeg er nøye med å dytte penselen inn i eventuelle hull i overflaten slik at disse får maling.
Dersom du ikke vil ha helt heldekkende maling så er det ofte nok med bare ett strøk, men dette vil avhenge av malingstype og hvordan du påfører, samt underlaget.
De to fremre krukkene er malt, de bak er umalt
Hvordan velge «rett» farge for din hage:
Jeg heier veldig på å ha en fargepalett for interiør, klær og hage. Farger du veit du liker over mange år, slik at det du kjøper/lager får langt liv. Så er det også viktig at du ser an fargebruken etter andre krukker du har, samt husvegg og andre farger i hagen, samt tenker over fargen på blomstene du ønsker å ha i krukkene.
Og du, slutt å tenke at alle krukker skal være like! Som du ser av mine bilder så blander jeg farger og former vilt, det gir et ledig og hyggelig utrykk :)
Mikser gjerne malte og umalte. De gråsorte er i fargen de er kjøpt, mens alle de malte har fått samme lillafarge (Nordsjø Rich Lilac). Bare lilla ville blitt voldsomt ettersom fargen er så sterk, miksen + rosa blomster oppi gir snillere/mykere utrykk. Prikkekrukken til venstre med sin symfoni av grønne nyanser, og to av de grønnmalte til høyre.
De grønnmalte krukkene:
Forrige uke fikk jeg hjelp av min niese Heidi med å få malt krukker. Denne gangen ønsket jeg å male grønt. Jeg ønsket en farge (ikke grå/svart), og noe som var rolig og kledde alle de andre krukkene og hagerommene. Målet ble å finne en grønnfarge som kledde/matchet den store fine grønne prikkekrukken.
S7020-G70Y og S7020-G. (Malingstype Flugger Facade betong, obs, den riper lett frem til den er herdet)
Jeg (det vil si Heidi) endte med å male med to farger, som ble malt vått-i-vått slik at det ble fargespill i krukkene. Fargekodene er: S7020-G og S7020-G70Y, takk til Åse på Flugger Majorstua som hjalp oss finne farge! Den første er rent grønn, men fremstår som litt blågrønn, den andre er skikkelig gusjegrønn. Men sammen ble de dynamitt! I skygge og motlys ser de nesten svarte ut, når sola skinner på de blir de skikkelig grønne.
Heidi maler, først øverst og nederst, så sidene i lange drag vått-i-vått med de to malingsfargene slik at det blir jevnt ujevnt. (Anbefaler egentlig å tømme krukken først, men busken satt for godt fast, hehe….)
Ble du inspirert?
Har du noen krukker du ikke liker lengre så er maling en genial måte å få hagen til å synge på. Velg deg en farge som stikker seg ut som solist, eller som smyger seg beskjedent inn i koret. Lek og ha det gøy, og del gjerne resultatet med meg!
Nå er høsten her, og det er små og store ting du kan gjør, bør gjøre, og faktisk litt du bør la være å gjøre i hagen :)
Bør gjøre: Fjerne blader fra grus, terrasse, plen og takrenner
Lurt å gjøre: Sanke frø, samt bær, blomster og blader for dekorasjoner
Kan gjøre: Noe beskjæring
Best å la være: Klippe ned stauder
De fleste bildene er tatt i Marias (strandhusets) herlige hage, og all redskap er fra Fiskars :)
Fjerne blader og annet rusk:
Det er viktig å fjerne blader fra grusen, terrassegulv, steingulv, asfalt og takrenner. Blir bladene liggende over vinteren kan det føre til algevekst mm, og over tid vil bladene bli til jord og vips får du ugress i grusen og mose på asfalten.
Det er også fint å fjerne bladene av gressplenen da et tett lag blader kan kvele gressplenen.
Fiskars Classic løvrive
Men. Blader som ligger i bedene bør du la ligge (om det ikke er altfor tykt). Bladene fungerer som dyne gjennom vinteren og det er best om de ligger i bedet frem til plantene spirer på våren. Da bør du fjerne dynen fra de tandre plantene, men om du ikke synes det er for stygt så er det fint om du lar resten ligge, for det og annen kompost bidrar positivt til jordas mikroliv og med det plantenes helse.
Fremover blir denne flittig brukt på balkongen: Fiskars universalkost Veldig veldig mye bedre enn alle andre koster jeg har prøvd!
Redskap som får jobben gjort:
Rive: Jeg er veldig glad i de store plastrivene til Fiskars. De er brede og høye og gjør det enkelt å samle sammen blader mm fra grus og plen. Classic riven som jeg bruker her er i tillegg til å være en god rive også et stykke industrihistorie ettersom hele Classic serien er laget i de gamle lokalene til Christiania spigerverk. Synes det er så kult at Fiskars har produksjon her i Oslo, i tillegg til sin 370 år lange historie i Finland.
Kost: Jeg fant for tre år siden favorittkosten min: Fiskars universalkost. Den blir brukt jevnlig på terrassegulvet og er en klar favoritt fordi den er god å håndtere og med lite innsats får med mye bøss.
Takrennerenser: Har du trær nær huset så er det garantert blader i takrenna, og blir bladene liggende får du tette takrenner. Tett takrenne kan gi skader på huset, så enten må du frem med en stige og stå som en banan oppunder taket ditt, eller du kan bruke Quikfit takrennerenser. Jeg må jo si jeg synes sistnevnte er en myyye enklere måte å gjøre jobben :D
Maria renser takrenne med Quikfit takrennerenser Den har teleskopskaft (opp til fire meter) og en børste og en skrape på toppen.
Beskjære busker og trær:
Beskjære eller ikke beskjære, jeg får mye spørsmål om det. Og i hagen er det nesten aldri to streker under et svar, og høstbeskjæring vil avhenge av hva du beskjærer, hvor mye du ønsker å fjerne og lokalt klima. Og hvorvidt grenene er skikkelig i veien, det er aldri feil å stramme opp enn hekk som hindrer sikt mot vei/fortau.
Her har en sibirlønn fått en klipp. Det er tynnet ut, og stammet opp slik at en kan se grenene, ikke bare blader.
En hurtigguide til når beskjære: Våren: Ikke beskjær Sommer: Tryggest å beskjære Høst og vinter: Lett beskjæring går fin i tørre strøk. Men om du bor på Vestlandet eller lignende regntungt sted bør du vente ellers risikerer du soppsykdom i såret, samme om du ønsker å gjøre enn drastisk beskjæring hvor du fjerner tykke grener.
Lurer du på hvor du skal klippe? Det ideelle er nær grenfeste, men rett over det som kalles «kragen». Klikk her for mer forklaring.
Hva trenger du av beskjæringsredskap? Har du hage må du ha en hagesaks, og jeg vil også på det sterkeste anbefale en grensaks. Jeg bruker hagesaks og grensaks fra Fiskars fantastiske PowerGear serie (les bloggpost om den her). Jeg er veldig glad i disse fordi de veier lite og er gode å holde, men det viktigste er at de har en teknologisk nyvinning som gjør at jeg med minimalt med kraft kommer igjennom selv tykke grener. Redskapen gjør rett og slett halve jobben for meg!
Dette er en annen lønn, Acer negundo ‘Kelly’s Gold’. Den fasongklippes slik at den danner tak over terrassen, uten å ta horisontlinjen fra stua (som ligger litt høyere). Det betyr at treet må klippes flere ganger i løpet av sommeren, og da er det ekstra kjekt med multikutteren som betyr at en enkelt kan klippe av mens man står på bakken.
Maria bor i Horten og har bare gode erfaringer med å beskjære på høsten, så ymse trær og busker fikk en runde med beskjæringssaks og grensaks. Og for de litt høye grenene brukte vi PowerGear multikutteren, en slags grensaks med forlengerskaft, deilig å komme høyt uten å styre med stige!
Frøkapselene til valmue er dobbelt glede! Både frø og dekorasjon :)
Samle høsthagegleder
Nå er tiden for å samle inn frø, bær, blomster og blader. Jeg brukte hagesaksen på kuletistel, hortensia og nyper for å ha til kransbruk, og Maria sanket inn frø. Tips om hvordan sanke frø finner du her.
.
Ikke klipp ned stauder sier damen. Og klipper stauder.. ;) Men poenget mitt er at du gjerne kan rydde litt om du vil, men la det meste stå (og unngå å klippe over hule stilker).
Jobben du IKKE skal gjøre:
Når du har tatt runden i hagen og fjernet blader fra grusganger, plen og takrenner, så er det jo lett å tro at man skal fortsette i bedet. Men nei, det er best for plantene og jorda om bladene får stå gjennom vinteren. De beskytter rotklumpen for frostskader og det er ikke noe problem for planten om bladene begynner å råtne. Tvert i mot, blader som brytes ned er helt naturlig og topp for jorden, og dermed også plantene.
Men, synes du det blir for stygt med bladene på så kan du naturligvis klippe, de fleste plantene kan greie seg fint uten dynen. Det er iallfall null problem å tynne ut det som irriterer deg mest. Med unntak av innhule stilker. De bør få stå uansett da det lett samles fukt i de som trekker ned i rota og skaper råte.
Men det viktigste? Jo, det er å kose seg! Enten du jobber, eller du rusler runt og titter etter høstskatter, eller du sitter i solkroken med en kopp varm sjokolade. – Ha en fin hagehelg!
Kommersielt innhold: Denne bloggposten er bestilt av Fiskars, noe som betyr at jeg har betalt for å snakke fritt om produkter jeg liker og bruker selv :) Det er viktig å forstå at jeg kun gjør oppdrag på produkter jeg faktisk anbefaler og som jeg tror vil gi deg hageglede. Se mer av Fiskars gode hageredskap på deres nettside.
God redskap gjør jobben lettere. God redskap gir hageglede!
Forrige uke startet jeg med daglige direktesendinger på Instagram. Rett og slett for å gi oss alle en mulighet til å samles, uten å samles!
Oppdatert: Det ble ikke gjennomførbart å ha daglig dette, men følg med på Instagramstory så sier jeg fra dagen før de dagene det blir sending.
Sendingene starter kl 12, og varer omtrent 20 minutter. Noen ganger er det bare meg, andre ganger har jeg med gjester. Det blir ulike tema for hver sending, og DU som ser på (mens vi er live) kan bidra til samtalen gjennom kommentarfeltet. Der kan du dele dine erfaringer og stille spørsmål.
Random bilde fra balkongen i dag, men det er altså her eller i stuejungelen du joiner meg for hagelunsj :)
Du må ha instagramkonto for å se Hagelunsj, men det er enkelt å opprette. Følg så @Moseplassen, og åpne Instagram-appen litt før kl 12. Når jeg starter å sende så kommer det en notis opp, trykk på den så ser du meg :)
I morgen er tema beskjæring! Jeg har fått mange spørsmål om beskjæring, så derfor blir første gjest Tommy Tønsberg, og han kommer i morgen (onsdag) og svarer på alt du kommer på å lure på! Tommy har akkurat gitt ut en veldig kjekk bok om beskjæring sammen med sin partner Kenneth Ingebretsen, og har masse kunnskap om tema!
Har du stort sett varmegrader på dag og maks fem minusgrader på nettene? Da er dagens bloggpost for deg! (Og er det for kaldt ute så la deg inspirere til innevår).
Jeg er veldig opptatt av å lage til gode uterom nå tidlig vår, og i år blir det ekstra viktig. Kunne sitte ute på en solvarm dag gjør godt, og enda bedre blir det når det er blomster rundt en.
Kosekrok! Med massevis av løkblomster, primula og julerose, og mose :)
Du får i dag tips om blomster som ikke plages av litt frost, og så skal jeg si litt om barrottsplanter.
Det kjennes jo litt rart å oppfordre til å handle nå. Men, med omtanke kan det gjøres uten smittespredning. Jeg ser at både hagesentere og blomsterbutikker lager smarte kasseløsninger slik at kundene kan handle uten å gå inn i butikker, og mange tilbyr levering. Ring din lokale plantepusher og hør hva mulighetene er, og følg naturligvis anbefalingene fra helsemyndighetene.
Julerose/ helleborus
Jeg har tre grunner for å friste deg. Det mest innlysende er at blomster sprer glede, men vel så viktig er det at planteselgere og planteprodusentene er ekstremt presset nå.
Jeg er veldig opptatt av norsk produksjon. Mest av alt fordi norskproduserte planter er maks egnet for norske forhold, men det er også mange andre viktige faktorer i dette. Blomster er ekstrem ferskvare og det er allerede krevende å være norsk planteprodusent om ikke markedet faller helt ut nå midt i høysesongen. Så. Velg norsk! Da får du vakre gode planter, du støtter næringen, og du bidrar til fremtidige muligheter. Vinn-vinn!
Se etter dette eller andre tegn på at planten er norskprodusert!Primula kan tåle frost, og i liket med de fleste på listen gleder den også humler :)
Disse kan blomstre forbi nattefrost:
Ranunkler
Primula
Stemor
Julerose
Vårlyng
Vinterblom
Små anemoner
Alle tidligblomstrende løkblomster, som feks perleblomst; krokus, påskelilje, pinselilje, snøstjerne, skilla, rutelilje, snøklokke, klosterklokke, svibler mm
Stemor! Tåler mye og er usigelig søte :) Eller du kan kjøpe hvasomhelst (norsk) og kose deg med inne :D Feks pelargoner fra Frantz Hegg gartneri
Planter som er i dvale kan settes ut
Så snart bakken har tint kan du plante stauder, busker og trær som er i dvale. Da forutsetter jeg dog at dette er planter som skal overvintre ute ellers. Med dvale mener jeg at planten ikke har fått blader eller blomster, og du kan kjøpe de både som pottede planter og barrotsplanter (planter uten jord).
Dette betyr at du allerede nå kan sanke busker og trær på hagesenteret, det er nå det er utvalg!
Herdede ranunkler tåler både noen minus og litt snø :) Men de tåler ikke å tørke, så husk å vanne! Disse er fra Sørby gartneri
Påskeliljene og perleblomstene bryr seg filla om at det er snø en meter unna :D
Disse må du vente med:
Alt som aldri tåler frost skal ikke ut før det aldri er frost om natten, og er de varmekjære så må du vente enda lengre. Dette gjelder både knoller, nakne busker og planter med blader.
Planter som egentlig tåler frost, men har stått inne og fått blader, vil gjerne ikke ha så godt av å komme ut før det er frostfritt. Dette gjelder både det du overvintrer i boden, og det du handler på hagesenteret. Blomstene jeg lister opp som frosttålende er altså unntaket :)
Har du lyst til å se mer fra takterrassen her så logg deg på Instagram kl 12 i morgen! Jeg har live-sendinger hver dag kl 12, og i fredag er tema å lage vårlig uteplass. Ser du mens det er live kan du stille spørsmål :)
Pst, bildet i topp er fra i fjor vår, da besøkte jeg Sørby gartneri og så blant annet på deres fantastiske ranunkelproduksjon :)
Å dyrke spirer kan også være lavkost, det enkleste hva gjelder innsats og utstyr er å dyrke ertespirer, les om det her :)
Og så er det vårblomstene da. Nå finner du nydelig utvalg av vårblomster på blomsterbutikker og hagesenter. For eksempel stemor, primula, krokus, perleblomster, pinse og påskeliljer og ruteliljer.
Primula, det finnes både de vanlige og litt mer «spennende» varianter. Blomsterbutikken har ofte best utvalg
Alle vårblomster er «designet» for lave temperaturer så de står gjerne ikke så lenge i blomst på en varm stue, men duverden så mye glede de gir underveis! Og husk, løkene kan du spare og plante ut så kommer de fleste igjen til neste vår. (Du kan spare på primula og stemor også men det krever mer innsats).
Klør det i hagelysten? Klar hagejobbing? Eller har du mest lyst til at noen forteller deg at du bør vente?
Her finner du tips om når du kan begynne med hva på våren:
Når bør jeg rydde vekk blader ol fra bedene?
Når bør jeg begynne å vanne?
Når flytter jeg frem krukker?
Jeg har vinterlagret hageplanter, hva skal jeg gjøre når?
Når kan jeg sette ut blomster?
Når skal jeg beskjære?
Når bør jeg henge opp fuglekasser og ekornkasser?
Aaaaaarg, det er ikke antydning til vår her enda, hjelp!
Fjern gjerne gamle blader mm fra terrassen, men tenk deg om før du fjerner fra bedet.
1. Når rydde vekk døde blader fra bed:
Det spørs litt på bladteppet. Er det så tykt og sammenklistrett at småspirer ikke kan presse seg opp så kan du løsne på det så snart bakken har tint. Men ellers er det faktisk for plantenes del best om bladene blir liggende så lenge som mulig, og gjerne permanent.
Jeg pleier å fjerne blader i puljer. Så jeg fjerner først der hvor de tidlige løkblomstene kommer (når jeg ser de), og så lar jeg resten ligge til staudene har noen cm skudd.
Bladene beskytter mot vind og skaper snillere klima rundt de små plantebarna dine, det kommer godt med på våren hvor temperaturen kan svinge mye.
Helleborusen har fått stygge blader i vinter, De irriterer meg litt så nå klipper jeg de vekk. Men blomsterknoppene hadde nok synes det var hyggeligere om jeg ventet litt til…
2. Når begynne å vanne:
Dette spørsmålet får jeg ofte, og svaret er todelt. Om du snakker om vanlig vanning hvor vi tilfører vann til jorden så er det samme regel på våren som ellers: Du vanner når jorda er tørr. Og du vanner aldeles ikke når den er frossen. Stikk finger i jorda og kjenn etter.
Og så kommer vi til den andre typen vanning, hvor vi vanner bladverket! Planter som har blader som holder seg grønne gjennom vinteren kan tørke ut i vårsola. Dette kan avhjelpes ved å bruse vann på bladene på dager med plussgrader. Dersom du plantet ny hekk i fjor eller tidligere har sett den er brun på våren så kan dette være verdt å gjøre for deg. En annen måte å avhjelpe uttørringen er å dekke (for å skygge bladene) med strie eller annen pustende duk. Den bør isåfall legges på nå.
Fra takterrassen, og, seee, første krokus i krukken forran meg!
3. Når flytte frem krukker
Jeg har jo hele hagen min i krukker. Og ja, alle mine krukker (og plantene i de) bor ute året gjennom. Jeg gidder ikke ha planter som ikke tåler utelivet.
En utfordring med krukker om vinteren er at jorden er søkkvåt så røttene råtner og/eller sprenges i frostspreng. En enkel måte å redusere på dette problemet er å trekke krukkene under tak i god tid før jorden fryser. (Jeg har ikke takutstikk så noen av mine krukker får lokk for å begrense fukten). Disse krukkene kan du trekke frem når jorden begynner tine.
Dersom du har lagret krukker i en uisolert utebod så er det smart å ta krukkene ut derfra før det blir varmegrader i boden, tilpass tidspunkt til lokale forhold. Du har ikke lyst til at planta fristes til å skyte for tidlig, og det vil den gjøre om den blir stående.
Har du krukker inne så blir det mer komplekst. Se under:
Pelargonia
4. Jeg har vinterlagret planter inne, hva skal jeg gjøre når?
Nå er vi inne på et stort tema som jeg driver lite med, for jeg er pragmatiker og synes vinterlagring er for arbeidskrevende, hehe. Men, jeg forstår godt at andre har andre ønsker så jeg deler grunnprinsipper så finner dere mer presise svar andre steder.
Nå våkner plantene opp og begynner å skyte blader må de få mer lys. Jo lavere temperatur du kan holde, jo mindre lys kan planten greie seg med. Ettersom plantene våkner vil de trenge litt vann. Stikk finger i jorda og vann når det er tørt, men vann bare litt og litt.
Når plantene begynner å skyte så kan du beskjære de til ønsket sommersveis og ta stiklinger. (La stiklingene få rote seg oppe i varmen). Bloggpost om å vårpusse pelargonia her.
Fra gamlehagen. Dette gikk helt fint, alle plantene var frosttålende blomster og godt tilvent
Alle andre sommerblomster venter du med til det er minst fem varmegrader på det kaldeste.
De derre fine grønne plantene du har på stua er ofte tropiske skapninger, de fleste av de vil ha det ganske sommerlig så ikke plag de med «vårferie» ;)
For plantenes del kan du gjerne vente til sommeren med beskjæringen
6. Når kan jeg beskjære?
Som med alt i hage så er det mange ulike ting som spiller på på dette svaret. Om jeg skal si noe for alle planter på en gang, så er dett sånn for plantenes del er det gjerne best med beskjæring på sommer. Mange beskjærer nå senvinter/tidligvår, det går ofte bra, men du kan få frostskader. Å beskjære på sensommer/ høsten kan føre til soppangrep om du bor i fuktig klima, eller det kan gå bra. Den tiden du ikke skal beskjære på er på våren, da er treet sårbart fordi det sender så opp så mye fra røttene (og dessuten er det da fuglene hekker så fint at de også får være i fred).
Når det er sagt så er ikke verden sånn at du kun kan beskjære når det er best for planta, planter kan takle mye de som ikke er helt optimalt. I naturen river vinden og beiter dyr, og de beiter jo ikke bare midt på sommeren når det er optimalt å bli beskåret ;)
Her er litt å tenke på:
Tykkelse og mengde har mye å si for hvor viktig det er å vurdere når beskjære. En tynn gren kan du ta nårsomhelst, en stor beskjæring er det best å ta på de tidene hvor treet takler det best
Vei plantas komfor opp mot menneskers behov. En tornegren du daglig stikker deg på eller en brei hekk som presser skolebarna ut fra fortauet, bør tas raskt.
Ønsker du å beskjære for å begrense størrelse, eller for å øke vekstvilje?
Fuglekassen jeg designet for noen år siden, ser fancy ut, er enkel å bygge! Og god å bo i.
Jeg har brukt de fine påskedagene på å freshe opp på balkongen, og håper det kan inspirere litt. Her er det meste som i vinter, og så har jeg lagt ut putene i sofagruppa, og planter ranunkler, stemor og tusenfryd. Og satt ut en vase med gren med gullbusk som jeg fikk av svigerinnen min og drev frem til blomst inne. Instant vår!
Bonus. Se så mye fint rot jeg har i bakgrunnen! :D
Har du også lyst til å lage deg en lun og koselig sitteplass ute? Nedenfor deler jeg gode tips om hva DU kan gjøre for å gjøre mest mulig ut av det arealet du har, med innredning og planter.
Tusenfryd
Plassering!
Dette er viktig! Ignorer hvor du vanligvis har uteplass og sjekk opp hvor i hagen det nå er lunest og varmest! Det er DER du skal lage sittekroken din nå for tidlig vår.
Blomster og grønt
Har du bare sporadiske frostnetter? Da er tiden inne for plante noen krukker. Jeg har en liste over 23 planter som tåler frost her. Om du ikke kan gå i butikk så be noen handle for deg, eller ring butikken og spør om de leverer. Og om butikker er stengt der du bor så ring og spør om de har laget alternativ løsning, det har faktisk svært mange!
Corona slår meget dramatisk ut for både blomsterprodusenter og blomstterbutikker, så du gleder både deg selv og en arbeidsplass med å handle litt vårblomster! Jeg anbefaler alltid alle å handle norsk om de kan, og nå på våren er det ekstra smart da du får planter som allerede er mer tilvent utelivet enn de importerte er.
Krokus
Du kan også ta en titt i hagen om det er noen løk i et bed du aldri ser som du kan spa opp og flytte over i en krukke. Smart og budgettvennlig.
Klipp noen grener av trær og busker og sett i vann og driv frem inne, så kan du om noen dager når det har fått blader sette de ut igjen! Jeg har iallefall god erfaring med bjørk på denne måten. Instant vårgrønt! Pst, velg gjerne lange grener, da får du det grønne (eller gule…) opp i høyden.
Gullbusk (forsytia) tåler godt beskjæring nå! (Grenen er forresten bundet fast i gjerdet.)Ranunkel. Og Jadda, jordsøl hører med :D
Hvilken møbler?
https://www.moseplassen.no/2021/04/tips-for-a-lage-koselig-uteplass/Har du flere hagemøbler så velg de som kan postres med puter og tekstiler, det blir varmere. Har du hjemmekontor så sett gjerne frem et spisebord med stol til, om ikke anbefaler jeg virkelig en utesofa du kan krype opp i (jeg har jo hjemmekontor i sofa, men ikke alle er meg, hehe). Fyll på med puter og ullpledd og om du har så er skinnfell topp.
Dandering:
Forsøk å lage det trivelig rundt deg med å sette planter i ulike høyder. Jeg har ofte krukker på en kasse bak sofaen, slik at jeg får blomstene rett i øyehøyde.
Har du lyst på frodig og bærekraftig balkong, men vet ikke hvordan? I høst ble jeg kontaktet av to grundere som har sett hvor mange som ønsker seg en herlig oase, men ikke helt får det til. Og nå lager de en løsning, – PlanteUniverset!
Jeg synes ideen deres er så genial at jeg i november gikk inn i et samarbeide med grunderene. Dessverre måtte jeg trekke meg ut av det igjen før jeg riktig kom igang, (fikk nye helseproblemer, mer om det en annen dag), men jeg heier på og vil i dag dele med dere :)
PlanteUniverset er en A til Å tjeneste som hjelpe kunden gjøre smarte innkjøp og gi plantene sine godt stell. Du får kun tilbud om planter og utstyr som fungerer i ditt klima og med din innsatsvilje. Plantepakker som er satt sammen for å gi glede gjennom året og over flere år, på den måten reduseres kostnader på sikt og en får økt bærekraft. Og alt leveres på døren.
Når planter, krukker og jord mm er i hus så følges du opp med tips og inspirasjon gjennom hele sesongen. Og nye mulige utvidelser av balkongledene. Alt spisses slik at du kun får relevante råd og til relevant tid.
Og ja, bærekraft ligger som en ryggmarg i det hele. Blant annet ved jordvalget, ved plantevalg, ved å hjelpe kunden å unngå bruk og kast. Og gjennom å hjelpe kunden til å lykkes slik at de kan bidra positivt med flere grønne arealer til glede for dem selv, naboer og humler mm.
Hurra! En slik tjeneste trengs! Er det noe jeg veit så er det hvor forvirrende hage kan være! Det er ikke mangel på god informasjon, men mange nybegynnere sliter med å sortere rådene og forstå hvilken som er relevante for sin dyrkesituasjon og plante. Med PlanteUniverset trenger du ikke lure, der er rådene skreddersydd til deg 💚
Ble du litt nysgjerrig? Klikk deg over på nettsiden deres og se selv, og noter deg gjerne som interessert. PlanteUniverset er under utvikling og i år kjører de en testpilot med noen få brukere, som de velger ut bland de som har meldt interesse. Alle som er med vil være med å forme og utvikle tjenesten. Grunderene Anne Gro og Susanne er to superhyggelige damer som virkelig brenner for å lage en tjeneste som gir grønne balkonger og glade hageeiere, og sånn gjør meg ekstremt glad! Gleder meg virkelig til å se Planteuniverset vokse og gro seg til!
Pst: Dere kommer til å føle dere ganske hjemme på PlanteUniversets side, jeg har lånt ut noen av de fineste bildene fra balkongen min til inspirasjon 😄
Naturligvis kan du lage deg hage i krukker! Jeg er nå inne i mitt sjette år her på takterrassen, og det eneste som egentlig begrenser meg er plassmangel… Her får du alle mine beste tips for hvordan lykkes med potter og krukker, med minst mulig styr. Og så det er sagt, alt jeg har bor ute året rundt, ja, også alle trærne. Naturligvis.
Dette er de seks hovedtemaene, klikk så hopper teksten dit:
Hvor stor krukke/ potte er best? Den store utfordringen med å ha en krukkehage er at det er begrenset jordvolum, noe som gjør at det fort blir tomt for både vann og næring. I tillegg er potter og krukker mer utsatt for temperaturendringer og frost. Det er rett og slett ikke stabilt og vinglete forhold gir stress for planten. – Jo større krukke jo gladere plante og jo mindre jobb for deg!
For stauder og sommerblomster foretrekker jeg krukker over 35-40 cm, og skal krukken romme tre, busk eller stor klatreplante så anbefaler jeg en diameter på over 50 cm. Jeg har noen mindre krukker også, men i de har jeg kun tørketålende planter, og/eller de står i mye skygge.
Skal du ha trær i krukker så anbefaler jeg ikke krukker som er små i bunn, de er mindre stabile. Spesielt viktig å tenke på de står et sted med mye vind. Jeg har en grønn krukke som er smal nede, det gikk fint i mange år til treet ble stort, da blåste det overende. (Er nå pottet om og krukken er tatt i bruk til en lavere busk).
Nb: Store krukker og mange krukker kan bli tungt. Dyrker du på balkong så pass på at den er dimensjonert for den ekstra vekten. (Og ikke spør meg om hva som er passe, jeg kan ikke synse på dette)
Budgettips: Billig stor krukke får du ved å kjøpe svarte murbaljer på byggvarehus. Da kan du få 90 liters baljer til ca 200 kr som blir strålende krukker når du får laget drenshullene.
Det største treet til venstre står i en 90 liters murbalje. Jeg synes den sorte plasten er ok å se på når det står annet rundt, men du kan også dekke den med tekstiler eller annet.
Alt du planter i MÅ ha drenshull! Planter puster med røttene, og om de blir stående i vann over tid så drukner de. Så, uansett om du planter i en gammel støvel eller en superfancy krukke, lag hull i bunnen, eller plant i noe du kan løfte ut så du får tømt ut overskuddsvannet.
Jeg bruker 3-5 cm med lecakuler i bunn på alle mine krukker og potter, og en duk mellom leca og jord. Lecaen gjør at vannet lettere kommer seg ut av krukken noe jeg anser som viktig både i vekstesong og før frost. Noen anbefaler å bruke sand i stedet, og ja. plantene vil nok foretrekke om jeg hadde sand nederst (og ingen duk mellom sand og jord), men da blir krukka mye tyngre, og jeg har ikke like god tro på at den drenerer like godt for vinteren.
Hvilken krukker kan stå ute om vinteren: Dersom du har potter/ krukker ute med planter i gjennom vinteren så bør du både velge en krukke som er i et frostsikkert materiale, og som har en fasong som tåler at jorda øker litt i volum. Jeg har en egen bloggpost som tar for seg dette i detalj.
Hva slags jord og næring er best i krukker?
Hvilken jord er best for krukker og potter? Jeg sverger til torvfri jord, det er best både for plantene, jordlivet og klima (les om hvorfor torv bør unngås her). Du kan kjøpe torvfri jord i sekk på hagesenterene, og noen steder også i løsvekt fra komposthauger på avfallsmottaket.
Jeg utbedrer alltid kjøpejord! Har du noe jord fra krukker eller bed så bland med det, og bland inn blader og annen form for kompost.
Foreløpig veit jeg ikke så mye om de ulike jordsekkene som er til salgs så jeg kan ikke anbefale noe over annet. Jeg planlegger en toårig test nå på alt som er kommersielt tilgjengelig, men det vil ta tid før jeg kan si noe om kvaliteter.
Enkelt jorddekke som blir kompost: avklippet fra tomatplanter legges rett på jorda.
Kompost på balkongen? Jeg komposterer alt hagen byr på av blader og blomster direkte i krukkene, og jeg bruker bokashi for matavfallet. Dette gir meg både bedre jordstruktur og mer næringsrik jord. Og veldig glade planter.
Alt mykt hageavfall (blader og myke stilker, visne blomster, men ikke ugressfrø) legges på jorda i en krukke. Der ligger de og brytes ned, og er samtidig jordekke. Når jeg så skal grave i en krukke så henter jeg dette og graver det ned i jorda. Der brytes det helt ned, og vips – kompost!
Det er DU som bestemmer hva som er pent på din balkong! Og du, husk at det er mye som blir usynlig når annet tar oppmerksomhet, det er både ugress og døde blader hos meg, men folk flest bryr seg da filla om det!
Putt biokull i krukkene! Biokull er en form for kull som er varmet opp på lav varme og derfor har ekstra masse porer i seg. Disse porene er ypperlige steder for både næringsstoffer, og biokull bidrar til en jord som har bedre struktur, bedre næringsbalanse og bedre vannbalanse. Vinn-vinn. Det er gjort mye god forskning på biokull og selv om jeg ikke har sett forskning som går direkte på krukker så er jeg er sikker på at det vil være et stort pluss også for krukkene våre. Så ja, har du lyst og økonomi, putt biokull i krukkejorda di!
Hvilken gjødsel er best for krukker og potter? Det viktigste er ikke hva du gjødsler med, men at du gjødsler. Men, om du skal kjøpe gjødsel, kjøp organisk gjødsel, ikke kunstgjødsel (mineralgjødsel). Organisk gjødsel er bedre for jordlivet og miljøet, og det kan gi deg sunnere planter. Dernest gjelder det å følge bruksanvisningen på pakken. Der bør det stå hvor mye gjødsel hva slags planter skal ha. Grønnsaksplanter og sommerblomster trenger mest, stauder trenger middels med gjødsel, og busker og trær skal ha minst.
Det er mulig å gi for mye gjødsel og det kan føre til at planten bare gir blader og ikke blomster, eller at den får strekkvekst og blir svak og sykelig. Dette gjelder spesielt om du gir nitrogenrik gjødsel. Så følg veiledning på pakken, og ikke tro du er dobbelt snill om du gir dobbelt så mye som anbefalt.
Hvilken planter kan bo i krukker og potter, og hva bør du velge? Nesten hvasomhelst kan dyrkes i en krukke, om det passer med lokale klimaforhold og du vanner nok… Det vanlige har vært å dyrke sommerblomster i krukkene, det vil si ettårige planter eller planter som må tas inn på vinteren. Slike sommerblomster er utviklet til å gi blomstring over flere måneder.
Stauder, busker og trær vil aldri kunne gi blomstring i nærheten av dette, de fleste flerårige vil kanskje blomstre i tre uker og så si seg ferdig. Noen kortere, noen lengre, men om de blomster lengre så er det ikke i nærheten av sånne mengder som på sommerblomstene.
Du kan godt ha både bærbusker, frukttrær og grønnsaker i krukkene dine, men husk at grønnsaker ofte er ekstra tørste, så om du synes det er styr med vanning er ikke squash og sukkererter det første du prøver deg på.
Tips: Etter mange ønsker så kommer jeg snart med en stor bloggpost over trær som kan være egnet, så følg med!
Herdighetssone: Om du vil ha flerårige planter til å trives krukkene og pottene dine så må du respektere hva plantene tåler av vintervær, og for å finne ut hvilken planter som kan stå ute om vinteren så bruker du herdighetssystemet. Lær om herdighetssoner her. Fordi det er tøffere å stå i en krukke enn i bakken så er det vanlig å legge på en herdighetssone, sånn at jeg som bor i H3 sone foretrekker planter merket med H4 eller mer.
Vind og tørke: Dersom det står at planten ikke liker vind eller tørke så anbefaler jeg at du velge en annen for krukkehagen. Spesielt dette med tørke, for uansett hvor flink du er med vanningen så er krukker utsatt for akkurat det.
Samplanting i krukker og potter: Du kan godt ha mye ulikt i samme krukke, men husk at jo flere planter, jo mer vann og næring trengs. Og. Jeg foreslår at du når du har trær og busker i potter ikke graver i jorda hver vår for å ha sommerblomster der i tillegg, vil du ha underbeplantning så bruk stauder (flerårige planter). Jeg har forresten vårblomstrende løk i endel av mine krukker med busker. Det er superhyggelig med den tidlige blomstringen, men har du løk så må du finne en måte å skjerme krukken mot regn på høsten og vinteren. Se under vintertips.
Hvordan stelle krukkene så plantene er glade:
Vann, vann, vann! Hovedgrunnen til at planter dør eller ikke blir frodige er at de ikke har fått nok vann. Så vann! Det er lett å undervurdere hvor mye vann en krukke trenger, det fordamper så lett fra både jord og krukkevegg og store planter er tørste. Og, når det regner så kommer lite av vannet oppi potta. Lær deg til å kjenne på jorda ved å stikke en finger ned i den, så langt du kommer. Og pass på å se på krukkene dine med jevne mellomrom, da kan du se om det plutselig ser slapt ut i en krukke, og da er det ofte lurt å vanne alle. Belønningen? Frodige og friske planter!
Og du, når du vanner, vann skikkelig, sånn at jorda er våt helt gjennom. Det skal nokså mye vann til, og om jorden er tørr så renner vannet rett gjennom. Jeg vanner derfor alltid over samme krukken flere ganger, da rekker vannet å tas opp. (Så om jeg har fem krukker sammen så vanner jeg første krukken, andre krukken osv, og så tilbake til første, andre osv, litt hver gang og så mange runder som trengs. Det er det mest effektive).
Her ser dere hvordan jeg ordnet meg før ferie sommeren 2021. Jeg skulle være borte i to uker og har flyttet alle de mindre krukkene i skyggen. Jeg har laget skygge på de større (brukte hagemøbler og duk og la på jorddekke), og så ser dere midt i bildet en murbalje fylt med vann, som jeg har et dryppvannsystem fra. På denne måten sørget jeg for at de som tørket først fikk vann, slik at jeg kun trengte å få venner til å komme innom en gang i løpet av de to ukene.
Ferievanning: Legg en plan for ferievanning av krukkehagen i god tid, det kan være du får en nabo til å gå innom, eller du skaffer deg et selvvanningsannlegg. Flere produsenter har dryppvanningssystem hvor du kun trenger en stor balje med vann, og så pumper systemet vann over i krukkene. Når jeg drar på ferie så setter jeg et selvvanningsystem på de krukkene som står i mest sol, og det gjør at plantene kan være lengre hjemme alene. (Det jeg bruker heter Sol 24).
Et annet godt tips er å flytte krukker i skyggen før du reiser bort, eller lage skygge der de står.
Beskjære grener: Når busker og trær vokser i krukker så vokser de ikke like ivrig som i bakken, så for min del er beskjæring primært å fjerne døde grener (det gjør jeg på våren når jeg ser bladskudd på planten), og å forme litt når noe skulle bli for stort (som jeg gjør på sommeren når jeg ser hva som faktisk er for stort).
Når planten vokser seg for stor for krukken/ potten: Jeg får endel spørsmål om hva gjøre når trær, busker og stauder har vokst seg ut av potter, og ikke minst når man veit at de har vokst ut av pottene sine. Jeg er ekstremt pragmatisk, og vurderer kun å potte om når det blir upraktisk for meg (fordi de må vannes konstant) eller når jeg ser plantene helt har sluttet å vokse.
Synes du potta er for liten for treet så kan du enten ta den ut med og potte den opp i en større potte. Eller du kan ta den ut av potten, beskjære rotsystemet OG grenene, og plante den tilbake igjen. Uansett hvilken metode du velger, det beste er å gjøre dette enten på våren eller høsten, på sommeren trenger treet alle røttene sine for å holde liv i seg selv. Husk å vanne ofte etter omplantning, og har du plantet om på sommeren så er det til stor hjelp for planten om den får stå i skyggen en måned eller mer etterpå.
Jeg har ikke pottet om så mange av mine trær enda. Litt fordi jeg starter ut med store krukker, litt fordi jeg ikke gjødsler så mye. Det er ikke om å gjøre å få turbovekst, jeg vil heller ha planter som vokser sakte, men er robuste og tette og friske.
Overvintring i krukker og potter:
Litt forenklet sagt så er vinter i krukke mer krevende enn i bakken fordi røttene ikke liker den lange perioden de kan bli stående i kald blaut jord (fordi dreneringen fryser), eller liker å stå i blaut jord som så fryser, og virkelig ikke liker når det blir isklaker. Ikke liker plantene at temperaturene vingler ekstremt heller.
Så da spør mange: Hva skal jeg gjøre med krukkene og pottene når vinteren kommer? Her er mine beste tips:
Skjerme mot regn (vann): Mye er berget ved å sørge for at jorda i krukkene ikke er søkkblaut når den fryser. Har du mulighet til det så kan du trekke krukken inn under et takutstikk noen uker før du forventer frost. Har du ikke takutstikk eller om du har krukker som ikke lar seg flytte sånn uten videre så kan du la deg inspirere av lokkene jeg har fått laget. (Se bilde under). La krukken stå skjermet frem til jorda har tint på våren.
Løk haaaaaater å bli blaut og kald og fryst, så de MÅ ha dekking mot regn. Ellers er det lurt å skjerme plantene gjennom sin første vinter. Og så må du ta det på feelingen etter. Jeg dekker ikke alle mine potter, kun noen utvalgte får lokk.
Her ser du en variant av lokkene. De skal IKKE bli tette, poenget er å få av det meste av vannet. Om du går på min Instagram profil (@moseplassen) så ligger det en story-hightlight hvor jeg forklarer mer og viser ulike.
Redusere temperatursvingninger: Viktigste triks her er at du har valgt en stor krukke. Dernest er det litt å hente på å ikke sette krukker i den varmeste luneste vårsolkroken. Da kan det jo fort bli 20 pluss på dagen og 5 minus på natten og det kan bli litt voldsomt.
Jeg isolerer ikke krukkene mine, jeg veit noen sverger til det men veit ikke om det har noe for seg. Om du bor et sted med lite frost så ser nytte, men ellers skjønner jeg ikke hva det bedrer. Men jeg er intet allvitende vesen.
Jeg dekker heller ikke hverken planter eller krukker med duk. Dersom du gjør det så vær oppmerksom på at poenget med å dekke planter med duk er å beskytte de mot uttørking pga vårsola og vårvinden. En slik dekking skal ikke på før tidligst når det har fryst helt ute ellers risikerer du bla å forvirre planta så den ikke rekker å forberede seg på vinter.
Sett krukkene opp på klosser Dersom du sørger for at det er noen cm avstand mellom krukken og gulvet så er det både godt for dreneringen i krukken sånn at vannet lettest mulig kommer ut, det er bra for gulvet under fordi det tørker opp, og det er bra for krukken som slipper spenninger som kan oppstå når to materialer fryser sammen. Og. Du kan flytte på krukka om du plutselig får lyst til å lage fint vintertablå. Yey!
Veletablerte planter tåler mer! Ja, det er gøy å gå på salg på høsten, men det er mye enklere å få plantene til å overvintre om de har bodd hos deg noen måneder slik at de har fått satt godt rotnett.
Jeg advarer mot å flytte krukker og potter inn om vinteren! Å overvintre krukker/ potter med busker og trær inne er krevende. Mest av alt fordi det er vanskelig å holde det kaldt nok inne sånn at plantene ikke tyvstarter våren. Gjør de det får du et problem for om den har begynt å skyte så trenger den masse lys, og du kan ikke sette den ut før været er mildt nok.. Jeg vil heller anbefale at du velger planter som fungerer i ditt klima.
Men om du insisterer på å overvintre i en bod/kjeller/garasje så deler jeg noen tips her: Eventuelt, om du virkelig insisterer så kan du sette potter i en utebod/garasje (hvor det blir frost). Vent med å ta potten inn i boden til frosten har kommet, og tar potten ut igjen så tidlig at den ikke har våknet fra vinterdvale (dvs mens det fortsatt er nattefrost ute). Og gjør du det slik trenger planten ikke noe lys for da sover den hele tiden.
Og ja, jeg startet balkonghagen med kjempeshopping i treavdelingen på det lokale hagesenteret samme dag som jeg fikk tilslag på boligen. Der var det nemlig 90% salg! Det var midt november, og de plantene bodde i garasjen til gamlehuset frem til februar hvor de så flyttet hit. Så jada, jeg bryter egne regler av og til, hehe.
Bærekraft
Det er mye enklere og gøyere å ha en hage om du samarbeider med plantene, været, klima og naturens gang! Og ved noen bevisste valg kan dine krukker bli verdifulle bidrag til naturmangfold, og du kan unngå løsninger som er klimafientlige.
Gjenbruk er også et sånt valg som både er bra for deg og for miljøet. Mal krukker istedet for å kjøpe nye, hør om slekt og venner har krukker de ikke bruker, tenk ombruk.
Å så selv er mer bærekraftig enn å kjøpe planter, flerårige planter er ofte mer bærekraftige enn å kjøpe ettårige. Og det aller mest bærekraftige er å huske at du ikke er noen supermenneske. Ikke sett igang med enorme ambisjoner om du aldri har dyrket før. Start litt mindre og bygg deg erfaring, så blir alt enklere og morsommere, og du slipper å drepe masse planter eller bruke penger på fancy greier du ikke egentlig trengte.
Selv om jeg inspirerte deg til det
Sensommer 2019
Håper tipsene kommer til nytte og GLEDE! Gjør de det så blir jeg veldig glad om du vil dele posten videre sånn at enda flere får glede av den.
Og du: Følg meg på Instagram @moseplassen for jevne drypp fra min frodige takterrasse! Klem Anne!
